Naomi R
Blir kjent med forumet
I går var jeg med på ungdomsklubben der jeg jobber, og under en lek så fikk jeg en stol dyttet kraftig mot nedre del av magen. Det gjorde ganske vondt, men jeg roet meg med at magemuskler og fett sikkert tok støten og at babyen er veldig beskyttet inni der. Tror også støtet var rett over der livmor faktisk ligger akkurat nå. Men da jeg våknet idag kjente jeg at støtet nok var en del hardere enn jeg trodde, for jeg er veldig øm i magen - så etter å ha lest en artikkel om det på nhi.no så tok jeg en telefon til legevakten for å være sikker.
Dama som tok telefonen var veldig kort, og da jeg sa jeg var 15 uker på vei så sa hun "ja, når du er under 20 uker så er det ikke mye vi kan gjøre uansett, dessverre". Ordene traff meg rett i brystet og plutselig ble jeg skikkelig redd. Jeg sa ifra at jeg syns dette var en veldig rar ting å si til en gravid som ringer inn og er bekymret, og hun tonet seg noe ned etter dette og spurte om jeg hadde feber, kramper e.l. Jeg klarte liksom ikke å snakke lenger, for gråten sto i halsen min. Nå er jeg skikkelig ute av det, selv om jeg vet det mest sannsynlig har gått bra siden støtet jo ikke traff livmor direkte.
Dama som tok telefonen var veldig kort, og da jeg sa jeg var 15 uker på vei så sa hun "ja, når du er under 20 uker så er det ikke mye vi kan gjøre uansett, dessverre". Ordene traff meg rett i brystet og plutselig ble jeg skikkelig redd. Jeg sa ifra at jeg syns dette var en veldig rar ting å si til en gravid som ringer inn og er bekymret, og hun tonet seg noe ned etter dette og spurte om jeg hadde feber, kramper e.l. Jeg klarte liksom ikke å snakke lenger, for gråten sto i halsen min. Nå er jeg skikkelig ute av det, selv om jeg vet det mest sannsynlig har gått bra siden støtet jo ikke traff livmor direkte.
