Føler for å opprette en dagbok, både av praktiske årsaker men også av terapeutiske årsaker. Denne reisen er tøff, så det kan være greit å få samlet tankene innimellom Jeg vil også skrive dagbok i tilfelle det kan hjelpe noen i samme situasjon
Jeg har bikket 29 år. Min samboer er 35 år. Vi har vært sammen i 11 år. Vi har prøvd å få barn av og på i 4 år. Ble gravid på første pp naturlig i 2016 men hadde da en BO oppdaget på TUL i uke 9 (6). Deretter utsatte vi prøvingen til høsten 2017 pga. ulike omstendigehter (ny jobb, flytting osv.). Hadde mye mensensmerter, og også eggløsningssmerter etterhvert, så kontaktet lege sommeren 2018. Der kunne de se på ultralyd en stor cyste på eggstokken min. Ble dermed operert for endometriose høsten 2018 og henvist til assistert befruktning. Blodprøver og sædprøver var tipp topp, men jeg har fortsatt endo-cyster på eggstokkene...
Begynte med IVF mai på St. Olavs 2019. Første forsøk fikk jeg ut 11 egg, hvorav 6 ble befruktet og 3 hang med til dag 5. 1 ble satt inn men tok ikke. Fikk satt inn en fryst blasto fra samme forsøk, desember 2019. På fryseforsøket ble jeg gravid og alt så bra ut (ultralyd annenhver uke) helt fram til i uke 14, da fikk vi beskjed om at det var svært lite fostervann. De kunne ikke se noe feil med fosteret og kunne ikke gi oss svar på hvorfor det hadde skjedd, men vi ble anbefalt og avbryte svangerskapet da det ikke kom til å utvikle seg uten fostervann. Det gjorde vi, på St. Olavs, dagen før bursdagen min mars 2019 småblødde i ettertid i 3 uker før jeg fikk en styrtblødning. Dette pga. små rester etter aborten, så jeg måtte få utskrapning. Obduksjonen viste ingen feil eller infeksjon på verken foster eller morkake, men en rekke uheldige faktorer tror jeg spilte inn: fosteret var festet lavt så jeg hadde forliggende morkake, navlestrengen var ikke festet midt på morkake, og det ble påvist en hematoma i uke 9 (en liten rift som blødde).
Det har vært noen tøffe og krevende år for oss og jeg skal innrømme jeg har slitt svært psykisk, både etter jeg fikk endometriose-diagnosen og det faktum at vi må ha hjelp for å få barn men ikke minst det å miste vår svært ønskede lille gutt i uke 15...
Det føles som en nedadgående spiral hvor vi ikke aner hvor vi ender. Uhell på uhell. Håpløst.. Lurer ofte på om jeg kommer til å få oppleve glede igjen... men jeg får hjelp i terapi og av gode mennesker i rundt megVi har 6 blasto på frys fra en totalfrys-runde i høst samt et ferskforsøk til, så håper å få satt inn en av de snart og at jeg endelig skal få oppleve å bli mor Jeg lar meg inspirere av mange her inne og jeg skal ikke gi opp
******************************************************************************************
1. IVF fersk mai 2019 St Olavs - Procren 1 mnd, Synarella, 150IU Menopur, Ovitrelle, Lutinus
Stimulering: 12 dager
11 egg ut - 6 befruktet - 1 inn - 1 (6-dagers) på frys
Negativ
2. IVF september 2019 - Procren 2 mnd, Prednisolon, Synarella, 225IU Gonal-f, Ovitrelle
Stimulering: 11 dager
19 egg ut - 14 befruktet - 6 (5-dagers) på frys
Totalfrys
1. frys (fra 1. IVF) desember 2019 - Cyclogest
Positiv, men senabort mars 2020
2. Frys (fra 2. IVF) mai 2020 - Cyclogest
Negativ
3. IVF Privat Spiren - juli 2020 - 187,5 bemfola, Fyremadel, ovitrelle, prednisolon, cyclogest
Stimulering: 13 dager
10 egg - 7 befruktet - 1 inn - 3 blasto på frys
positiv men tidlig SA ca uke 6
3. Frys (fra 3. IVF) Spiren oktober 2020 -cyclogest, estradot, presnisolon, antibiotika
Positiv lillegutt kom juni 2021
************************************************
1. søskenforsøk = 4.Frys (fra 2. IVF) St Olavs cyclogest
Negativ
2. søskenforsøk = 5. frys (fra 2. IVF) St Olavs - cyclogest (tok tidlig en kort antibiotika for mistenkt uvi)
Positiv termin april 2023
Jeg har bikket 29 år. Min samboer er 35 år. Vi har vært sammen i 11 år. Vi har prøvd å få barn av og på i 4 år. Ble gravid på første pp naturlig i 2016 men hadde da en BO oppdaget på TUL i uke 9 (6). Deretter utsatte vi prøvingen til høsten 2017 pga. ulike omstendigehter (ny jobb, flytting osv.). Hadde mye mensensmerter, og også eggløsningssmerter etterhvert, så kontaktet lege sommeren 2018. Der kunne de se på ultralyd en stor cyste på eggstokken min. Ble dermed operert for endometriose høsten 2018 og henvist til assistert befruktning. Blodprøver og sædprøver var tipp topp, men jeg har fortsatt endo-cyster på eggstokkene...
Begynte med IVF mai på St. Olavs 2019. Første forsøk fikk jeg ut 11 egg, hvorav 6 ble befruktet og 3 hang med til dag 5. 1 ble satt inn men tok ikke. Fikk satt inn en fryst blasto fra samme forsøk, desember 2019. På fryseforsøket ble jeg gravid og alt så bra ut (ultralyd annenhver uke) helt fram til i uke 14, da fikk vi beskjed om at det var svært lite fostervann. De kunne ikke se noe feil med fosteret og kunne ikke gi oss svar på hvorfor det hadde skjedd, men vi ble anbefalt og avbryte svangerskapet da det ikke kom til å utvikle seg uten fostervann. Det gjorde vi, på St. Olavs, dagen før bursdagen min mars 2019 småblødde i ettertid i 3 uker før jeg fikk en styrtblødning. Dette pga. små rester etter aborten, så jeg måtte få utskrapning. Obduksjonen viste ingen feil eller infeksjon på verken foster eller morkake, men en rekke uheldige faktorer tror jeg spilte inn: fosteret var festet lavt så jeg hadde forliggende morkake, navlestrengen var ikke festet midt på morkake, og det ble påvist en hematoma i uke 9 (en liten rift som blødde).
Det har vært noen tøffe og krevende år for oss og jeg skal innrømme jeg har slitt svært psykisk, både etter jeg fikk endometriose-diagnosen og det faktum at vi må ha hjelp for å få barn men ikke minst det å miste vår svært ønskede lille gutt i uke 15...
Det føles som en nedadgående spiral hvor vi ikke aner hvor vi ender. Uhell på uhell. Håpløst.. Lurer ofte på om jeg kommer til å få oppleve glede igjen... men jeg får hjelp i terapi og av gode mennesker i rundt megVi har 6 blasto på frys fra en totalfrys-runde i høst samt et ferskforsøk til, så håper å få satt inn en av de snart og at jeg endelig skal få oppleve å bli mor Jeg lar meg inspirere av mange her inne og jeg skal ikke gi opp
******************************************************************************************
1. IVF fersk mai 2019 St Olavs - Procren 1 mnd, Synarella, 150IU Menopur, Ovitrelle, Lutinus
Stimulering: 12 dager
11 egg ut - 6 befruktet - 1 inn - 1 (6-dagers) på frys
Negativ
2. IVF september 2019 - Procren 2 mnd, Prednisolon, Synarella, 225IU Gonal-f, Ovitrelle
Stimulering: 11 dager
19 egg ut - 14 befruktet - 6 (5-dagers) på frys
Totalfrys
1. frys (fra 1. IVF) desember 2019 - Cyclogest
Positiv, men senabort mars 2020
2. Frys (fra 2. IVF) mai 2020 - Cyclogest
Negativ
3. IVF Privat Spiren - juli 2020 - 187,5 bemfola, Fyremadel, ovitrelle, prednisolon, cyclogest
Stimulering: 13 dager
10 egg - 7 befruktet - 1 inn - 3 blasto på frys
positiv men tidlig SA ca uke 6
3. Frys (fra 3. IVF) Spiren oktober 2020 -cyclogest, estradot, presnisolon, antibiotika
Positiv lillegutt kom juni 2021
************************************************
1. søskenforsøk = 4.Frys (fra 2. IVF) St Olavs cyclogest
Negativ
2. søskenforsøk = 5. frys (fra 2. IVF) St Olavs - cyclogest (tok tidlig en kort antibiotika for mistenkt uvi)
Positiv termin april 2023
Last edited: