Jeg måtte koppmate fra barsel, da brystvortene ble for ømme.
Fikk også sprøyte og sa at jeg gjerne heller ville sprøytemate, da jeg følte koppmating ble for mye søl. Nesten som om alt bare rant ut av munnen, da melken kom for "lett".
Da vi kom hjem, pumpet jeg melk og matet med sprøyte - men etter en dag ble dette også for mye søl.
Ordnet meg med flaske, leste opp om flaskemating lik amming på ammehjelpen (da målet var å kunne amme). Flaskemate forsiktig og lenge (slik at det ikke kommer mye)
Flasken tok baby lettere og matingen ble litt koseligere for begge. Ble liksom noe mer enn "bare mating", for det var dette jeg følte på når jeg koppmatet/sprøyte. At det ble bare en misjon om å få i baby mat, ikke en koselig stund med lite stress for begge (for ja, som førstegangsfødende så var det litt stress mtp. at man er redd for at babyen ikke får i seg nok mat - derfor ble det stressende for meg)
Nå fullammer vi. Men ser at i perioder hvor jeg har mye melk (det bare renner ut), så kommer sølet.
Har aldri vært sprutgulp, så har ikke helt samme erfaring, det bare "renner over" i munnen når man matet. Men min tanke hele tiden er at baby sliter mer når maten strømmer "lett" til.
Derfor har jeg bare fulgt det jeg selv har følt, selv om mange plasser står det at flaske ikke er å anbefale (når man har et ønske om å amme), men selv føler jeg at det er det som har gjort ting litt roligere. At det blir en fin kosestund, med både mat og sutting (som baby har et stort behov for - er jo forskjell på hvor stort suttebehov babyer har).
