Sprettet eller spratt?

Oh Dear

Oh Dear

Forumet er livet
VIP
Januar 2017
Så på dagbladet nå en overskrift hvor det stod: "Sprettet sjampanjen for Gingrich i natt"

Jeg vet ikke hva jeg skal kalle denne typen formulering for, men det er noe som har irritert meg en stund, at folk har tendenser til å bruke slike formuleringer ofte. Leser det mye både i bøker og på nett, og jeg må bare høre: Er det bare jeg som er rar som mener det høres helt feil ut å si/skrive sprettet? Det heter vel spratt? Eller kan man bruke begge deler?

Jeg syns iallefall det ser dumt ut, unødvendig langt og knotete. Letet i stedet for lette, hengte i stedet for hang, osv. Hva sier dere andre? Noen med grammatikk-peiling?
 
trodde en kun kunne bruke spratt i testform
og at sprettet var dialektord
 
Begge er riktige i hver sin sammenheng...  Ballen spratt bortover, champagnen ble sprettet, jeg sprettet opp sømmen...
 
Men det er jo forskjell på å sprette en champagne og å sprette rundt. Så om du snakker om en som spretter rundt, så spratt han vel i fortid.
Men det er riktig å sprette en champagne.

Det ordet ser bare skikkelig rart ut nå. Klarer ikke tenke
 
sprettet høres helt fjernt ut ! 
 
Det høres heller ikke bra ut med: "Spratt champanjen for ....." Synes sprettet høres greit ut i den sammenhengen, sånn hadde jeg også sagt det om jeg skulle skrevet det.
 
Ah, klart det er forskjell på å sprette som i å hoppe, og å sprette som i å sprette en søm. Den tanken slo meg ikke. Men jeg har aldri tenkt at sjampanje sprettes på den måten, har liksom ikke koblet ordet dit, det gikk bare automatisk  mot spratt. På min dialekt ville vi kanskje sagt "sprætta" i de setningen der, så da er vel sprettet nærmest. Jeg klarte bare ikke å koble. :p
 

Dramadama skrev:
Men det er jo forskjell på å sprette en champagne og å sprette rundt. Så om du snakker om en som spretter rundt, så spratt han vel i fortid.
Men det er riktig å sprette en champagne.

Det ordet ser bare skikkelig rart ut nå. Klarer ikke tenke

Nei, ikke sant. Når man først begynner å tenke slik på ordene, så blir de aldri de samme igjen. Jeg tror ikke jeg kan bruke spratt mer iallefall, det høres ut som et tulleord eller et verktøy eller noe. 
 
Det kommer an på hvilken tid verbet er bøyd i. Begge deler kan være rett, men avhenger av bøyningsform, det er ikke to ulike verb. Verbet å sprette bøyes slik:
Imperativ: sprett (som i "sprett!")
Infinitiv: sprette ("han kan sprette som en ball", "hun satte seg ned for å sprette sømmen")
Presens: spretter ("han spretter", "ballen spretter", "hun spretter sømmen")
Preteritum: spratt ("han spratt opp av stolen", "hun spratt opp sømmen")
Presens perfektum: sprettet ("hun har sprettet sømmen", "han har sprettet champagnen")
Presens partisipp: sprettende (han kom sprettende). 

På presens perfektum har man alltid hjelpeverbet "har", dersom man kan bruke bøyningsformen uten hjelpeverb heter formen perfektum partisipp, brukes i hovedsak ved bøying av adjektiv. 

Som du ser er det ikke alle former som vil fungere på feks champagnen, den kan feks ikke være sprettende. Men den kan både sprettes, bli sprettet, noen kan ha sprettet den. 
 

LisseUmmaNuddeAteJam skrev:
Det kommer an på hvilken tid verbet er bøyd i. Begge deler kan være rett, men avhenger av bøyningsform, det er ikke to ulike verb. Verbet å sprette bøyes slik:
Imperativ: sprett (som i "sprett!")
Infinitiv: sprette ("han kan sprette som en ball", "hun satte seg ned for å sprette sømmen")
Presens: spretter ("han spretter", "ballen spretter", "hun spretter sømmen")
Preteritum: spratt ("han spratt opp av stolen", "hun spratt opp sømmen")
Presens perfektum: sprettet ("hun har sprettet sømmen", "han har sprettet champagnen")
Presens partisipp: sprettende (han kom sprettende). 

På presens perfektum har man alltid hjelpeverbet "har", dersom man kan bruke bøyningsformen uten hjelpeverb heter formen perfektum partisipp, brukes i hovedsak ved bøying av adjektiv. 

Som du ser er det ikke alle former som vil fungere på feks champagnen, den kan feks ikke være sprettende. Men den kan både sprettes, bli sprettet, noen kan ha sprettet den. 

Ah, der har vi det. 
Presens perfektum og presens partisipp, det er de "nye" navnene, er de ikke? Det het vel bare perfektum før? Husker jeg syns det var gøy og rart da jeg var i praksis i sjette klasse, og de lærte dette. Akkurat det med tid er jeg ikke så god på, selv om jeg føler jeg har et relativt godt grep om det norske skriftspråket. I alle fall i forhold til mange andre... ;) Og så er jeg jo interessert i å lære da, selv om jeg ikke valgte norsk som fag på lærerskolen. 

I den setningen som jeg skrev i HI da, 
"Sprettet sjampanjen for Gingrich i natt", så kan de vel ikke være riktig å skrive det slik det står nå? Da skulle det vel vært "har" foran, og det passer jo ikke inn i setningen? Dermed holder jeg veldig på spratt i den setningen. Bærtur nå?
 

toneany skrev:

LisseUmmaNuddeAteJam skrev:
Det kommer an på hvilken tid verbet er bøyd i. Begge deler kan være rett, men avhenger av bøyningsform, det er ikke to ulike verb. Verbet å sprette bøyes slik:
Imperativ: sprett (som i "sprett!")
Infinitiv: sprette ("han kan sprette som en ball", "hun satte seg ned for å sprette sømmen")
Presens: spretter ("han spretter", "ballen spretter", "hun spretter sømmen")
Preteritum: spratt ("han spratt opp av stolen", "hun spratt opp sømmen")
Presens perfektum: sprettet ("hun har sprettet sømmen", "han har sprettet champagnen")
Presens partisipp: sprettende (han kom sprettende). 

På presens perfektum har man alltid hjelpeverbet "har", dersom man kan bruke bøyningsformen uten hjelpeverb heter formen perfektum partisipp, brukes i hovedsak ved bøying av adjektiv. 

Som du ser er det ikke alle former som vil fungere på feks champagnen, den kan feks ikke være sprettende. Men den kan både sprettes, bli sprettet, noen kan ha sprettet den. 

Ah, der har vi det. 
Presens perfektum og presens partisipp, det er de "nye" navnene, er de ikke? Det het vel bare perfektum før? Husker jeg syns det var gøy og rart da jeg var i praksis i sjette klasse, og de lærte dette. Akkurat det med tid er jeg ikke så god på, selv om jeg føler jeg har et relativt godt grep om det norske skriftspråket. I alle fall i forhold til mange andre... ;) Og så er jeg jo interessert i å lære da, selv om jeg ikke valgte norsk som fag på lærerskolen. 

I den setningen som jeg skrev i HI da, 
"Sprettet sjampanjen for Gingrich i natt", så kan de vel ikke være riktig å skrive det slik det står nå? Da skulle det vel vært "har" foran, og det passer jo ikke inn i setningen? Dermed holder jeg veldig på spratt i den setningen. Bærtur nå?
Hmm, du har et poeng. Så jeg måtte grave litt. Jeg tror (her får noen med lærerkompetanse eller master i språk arrestere meg) at i den aktuelle setningen er det brukt perfektum partisipp som jeg ikke la inn bøyningsform på, men nevnte helt sist. Da vil verbet bli sprettet, men uten hjelpeverbet "har". Hmm. Nå ble jeg sannelig usikker. Enda godt jeg ikke har noen som helst kunnskap om dette, så lønna mi er ikke avhengig av at jeg kan slikt da :-p
 

LisseUmmaNuddeAteJam skrev:

toneany skrev:

LisseUmmaNuddeAteJam skrev:
Det kommer an på hvilken tid verbet er bøyd i. Begge deler kan være rett, men avhenger av bøyningsform, det er ikke to ulike verb. Verbet å sprette bøyes slik:
Imperativ: sprett (som i "sprett!")
Infinitiv: sprette ("han kan sprette som en ball", "hun satte seg ned for å sprette sømmen")
Presens: spretter ("han spretter", "ballen spretter", "hun spretter sømmen")
Preteritum: spratt ("han spratt opp av stolen", "hun spratt opp sømmen")
Presens perfektum: sprettet ("hun har sprettet sømmen", "han har sprettet champagnen")
Presens partisipp: sprettende (han kom sprettende). 

På presens perfektum har man alltid hjelpeverbet "har", dersom man kan bruke bøyningsformen uten hjelpeverb heter formen perfektum partisipp, brukes i hovedsak ved bøying av adjektiv. 

Som du ser er det ikke alle former som vil fungere på feks champagnen, den kan feks ikke være sprettende. Men den kan både sprettes, bli sprettet, noen kan ha sprettet den. 

Ah, der har vi det. 
Presens perfektum og presens partisipp, det er de "nye" navnene, er de ikke? Det het vel bare perfektum før? Husker jeg syns det var gøy og rart da jeg var i praksis i sjette klasse, og de lærte dette. Akkurat det med tid er jeg ikke så god på, selv om jeg føler jeg har et relativt godt grep om det norske skriftspråket. I alle fall i forhold til mange andre... ;) Og så er jeg jo interessert i å lære da, selv om jeg ikke valgte norsk som fag på lærerskolen. 

I den setningen som jeg skrev i HI da, 
"Sprettet sjampanjen for Gingrich i natt", så kan de vel ikke være riktig å skrive det slik det står nå? Da skulle det vel vært "har" foran, og det passer jo ikke inn i setningen? Dermed holder jeg veldig på spratt i den setningen. Bærtur nå?
Hmm, du har et poeng. Så jeg måtte grave litt. Jeg tror (her får noen med lærerkompetanse eller master i språk arrestere meg) at i den aktuelle setningen er det brukt perfektum partisipp som jeg ikke la inn bøyningsform på, men nevnte helt sist. Da vil verbet bli sprettet, men uten hjelpeverbet "har". Hmm. Nå ble jeg sannelig usikker. Enda godt jeg ikke har noen som helst kunnskap om dette, så lønna mi er ikke avhengig av at jeg kan slikt da :-p

Hahaha, nei ikke sant. :p
Jeg liker språket, men tror jeg hadde blitt gal av å skulle undervise i det. Jeg vurderte seriøst å velge norsk, lærerstudenter må jo velge mellom norsk eller matte det første året nå, jeg endte opp med matte. Det var dødsvanskelig, men det føler jeg meg likevel tryggere på å undervise i. Og så slipper jeg nynorsk. ^^
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp