Spraymaling

Leelu

Leelu

Elsker forumet
Er veldig opprørt emoticon
Jeg har mast på samboeren i 2 uker nå om at han må spraymale vuggen, i dag ble det til at han sa ok til å gjøre det om jeg kom med han ned i bakgården.
Vel for å gjøre en lang historie kort, det føles som jeg endte med å inhalere en del av spraymalingen da den blåste rett på meg i lengre tid.

Nå har jeg litt panikk, kranglet med samboeren rett etter malingen (synes det er uansvarlig at han ved bruk av skyldfølelse presser meg til å være med å male når det kan være skadelig for meg og babyen). Typisk hvem som helst kan "guilte" gjøre ting for dem. Er sint på meg selv fordi jeg lot meg presse til å være med på noe som kan ha skadet babyen.

Nå har vi ikke snakket på flere timer, jeg låste meg inne på soverommet etter at han skrek til meg, og jeg sa at jeg synes det var totalt uansvarlig av han å få meg til å være meg på å spray male vuggen når det kan være farlig for meg og babyen...

emoticon
 
Thanx, snart 2 timer til gått og vi har fremdeles ikke snakket sammen, jeg sitter fortsatt alene på soverommet og han i stuen.

Nå går jeg snart å legger meg, han får nesten sove på sofaen.
 
Skjønner ikke hvorfor han aldri kan be om unnskyldning, akkurat som om dette (krangelen) går over av seg selv, etter 3 år sammen med meg bør han vite at ting aldri går over av seg selv, vi må snakke om det, i stedet for å bruke de neste 2 dagene på stillhet og å ignorere hverandre..
 
Thanx, snart 2 timer til gått og vi har fremdeles ikke snakket sammen, jeg sitter fortsatt alene på soverommet og han i stuen.

Nå går jeg snart å legger meg, han får nesten sove på sofaen.
 
Skjønner ikke hvorfor han aldri kan be om unnskyldning, akkurat som om dette (krangelen) går over av seg selv, etter 3 år sammen med meg bør han vite at ting aldri går over av seg selv, vi må snakke om det, i stedet for å bruke de neste 2 dagene på stillhet og å ignorere hverandre..
 
Herregud....sjokkert jeg!!emoticon  På oppførselen hans!! Håper virkelig at han tat til fornuften, og ber om unnskyldning...veldig umodent å holde på sånn da...må jo prate om ting!!
 
Skjønner ikke helt hvorfor han absolutt måtte ha med deg hvis han alikevel gadd å gjøre det..
men dere sto vel ute?? Så du må ikke stresse for mye med at det er skadelig for babyen da hvertfall;) Hadde vært verre i et lukka rom! 
Og mannfolk er dårlige til å si unnskyld ass!!! Det er noe som går igjen her.. gjør liksom andre ting for å glatte over.. men ha.. Hadde vært mye bedre om de bare sa unnskyld noen ganger!
 
Han ville ha meg med for å ikke måtte stå i bakgården alene.

Jeg satt på en trapp inne ved døren ut til bakgården som vi lot stå åpen, det kom veldig mye spray inn på meg før jeg merket det, da flyttet jeg meg selvsagt ut, men hadde alt fått mye spray i lungene. Har hatt vondt i halsen og lungene, får håpe babyen er såpass langt på vei at den ikke har tatt skade, den rørte mye på seg i går kveld.

Vi har fortsatt ikke "løst" krangelen, han sov på sofaen. Jeg prøvde å snakke med han rundt kl 23 i går kveld, men det endte i mer krangel.
Kan ikke skjønne at man kan være så "slem" mot noen som er gravid i 9nd måned. emoticon

Når han hørte jeg gråt så sa han "hold kjeft", jeg låste døren til soverommet, fikk det for meg at han kanskje ville prøve å drepe meg og babyen. Vi har en del "unresolved issues" som burde løses... Han er super snill vanligvis, men jeg kjenner han ikke igjen når han er sint, han blir som en annen person (en ikke snill, nesten ond person) det er super skummelt... Har aldri møtt noen som det før og selv etter 3 år blir jeg "redd" når vi krangler, vet rett og slett ikke hvem han er eller hva han er i stand til. Jeg har prøvd å snakke med han om det, men det går ikke. Heldigvis så krangler vi sjeldent, kanskje en gang på mellom 3 og 6 måneder. Tror siste krangel var for 6 måneder siden, og krangling er en del av alle forhold, men det må jo gå ann å krangle på en måte som ikke skremmer meg...
 
Mulig dette er unødvendig av meg, men: Vi har faktisk et ansvar selv for det barnet vi bærer inni oss - du KUNNE bare sagt nei til å være med ut i første omgang.. 

Når det er sagt tror jeg nok du kan ta det med ro, barnet har sikkert ikke tatt skade av det
 

_Prinsesse Fiona_ skrev:
Mulig dette er unødvendig av meg, men: Vi har faktisk et ansvar selv for det barnet vi bærer inni oss - du KUNNE bare sagt nei til å være med ut i første omgang.. 

Når det er sagt tror jeg nok du kan ta det med ro, barnet har sikkert ikke tatt skade av det
Ja det er unødvendig av deg, spesielt om du leste første innlegg hvor jeg skrev at jeg var sint på meg selv for at jeg lot meg presse til å være med.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp