Språk i barnehagen

[GardsHulder]

Hei, lurer først og fremst på erfaringer fra andre eller om noen har noen tips.

Vi har en gutt på 3 1/2 år som har gått i barnehagen siden november 22. Han har alltid hatt godt språk og det er jo med en god dose stolthet at jeg, upartisk, forteller at han er en av de mest språksterke og ihvertfall for alderen.
Før sommerferien merket vi at han begynte å ta til seg flere talefeil og mer babyspråk fra spesielt en hjevnaldrende. Vet jo at det kan være vanlig at man hermer etter venner og vil være som dem, men det er litt trist og.
I sommer eksploderte språket til gutten vår igjen, han lærte seg flere ord og utbroderer som f.eks: "Tusen hjertelig takk." og "Se på den der du!"
Nå begynner barnehagen igjen og jeg håper virkelig ikke alt dette fine nye forsvinner.

 

[Nei helsike heller]

Har samme erfaring. Våre barn har eksempelvis aldri hatt problemer med kj-lyden, men så kommer de i barnehagen og hermer etter andre barn/blir fortalt at "det heter ikke kjempe, det heter sjempe". Det samme gjelder hun/henne. Der kom eldste hjem og sa at det heter "henne gjorde" og ikke "hun gjorde", fordi det hadde XXX sagt.

Det er et helvete å "avlære" dem det, og det er vanskelig å vite hvor mye man skal rette. Hvis en gjør det for ofte, så blir barnet frustrert og lei seg for at det ikke får det til. Gjør man det for sjelden, så blir det sittende. Jeg pleier å gjenta ord og setninger riktig, og det hjelper litt, men...

2,5-åringen har gjennomgått en språklig eksplosjon i sommer, men frykter at det delvis forvitrer nå som han er tilbake i barnehagen. Han må fortsatt gå på småbarnsavdeling fordi det ikke er plass til alle de store på storbarnsavdelingen, og han er den eneste som er så flink til å snakke på sin avdeling. Da har han jo heller ingen å snakke med.

Det vil jo jevne seg ut etter hvert, men helt enig i at det er trasig å høre på alt språktøyset og påstandene de tar med seg hjem. Særlig når man vet at de kan!

 

[GardsHulder]

Har samme erfaring. Våre barn har eksempelvis aldri hatt problemer med kj-lyden, men så kommer de i barnehagen og hermer etter andre barn/blir fortalt at "det heter ikke kjempe, det heter sjempe". Det samme gjelder hun/henne. Der kom eldste hjem og sa at det heter "henne gjorde" og ikke "hun gjorde", fordi det hadde XXX sagt.

Det er et helvete å "avlære" dem det, og det er vanskelig å vite hvor mye man skal rette. Hvis en gjør det for ofte, så blir barnet frustrert og lei seg for at det ikke får det til. Gjør man det for sjelden, så blir det sittende. Jeg pleier å gjenta ord og setninger riktig, og det hjelper litt, men...

2,5-åringen har gjennomgått en språklig eksplosjon i sommer, men frykter at det delvis forvitrer nå som han er tilbake i barnehagen. Han må fortsatt gå på småbarnsavdeling fordi det ikke er plass til alle de store på storbarnsavdelingen, og han er den eneste som er så flink til å snakke på sin avdeling. Da har han jo heller ingen å snakke med.

Det vil jo jevne seg ut etter hvert, men helt enig i at det er trasig å høre på alt språktøyset og påstandene de tar med seg hjem. Særlig når man vet at de kan!

Så godt å høre at vi ikke alene! Selv om det såklart er veldig kjipt at dere og sliter med det. Kj lyden holder jeg stolt på etter at min mor kjempet en innbitt kamp for å ikke la sj ta over hos meg Veldig trist at din lille ikke får nok språkstimulering på avdelingen sin, skjønner jo at er det ikke plass så er det ikke det. Men de som henger etter språkmessig får jo tilrettelegging med litt ekstra hjelp så kanskje noe tilsvarende kunne/ burde bli gjort for din sønn, bare omvendt da såklart? Ihvertfall hvis det blir et problem.

"Henne gjorde"? Der hadde jeg satt ned foten altså, kjente det trigget litt det der Vet jo at barn er barn og at sånt vil man møte, men er så surt å se sånne feil overta.
Vi gjorde samme som dere, gjentok ordet korrekt eller sa litt lekent 'neeei, det er vel ikke sånn vi sier det ordet?' Hjalp litt.
Det blir vel gjerne bedre når barnet det er snakk om blir flinkere å snakke, at det jevner seg ut som du sier. Men kunne ikke vedkommende hermet etter min gutt da?

Det er så herlig å se dem blomstre ila sommeren Se dem kose seg med alt det nye de klarer.