Språk i barnehagen

[GardsHulder]

Hei, lurer først og fremst på erfaringer fra andre eller om noen har noen tips.

Vi har en gutt på 3 1/2 år som har gått i barnehagen siden november 22. Han har alltid hatt godt språk og det er jo med en god dose stolthet at jeg, upartisk, forteller at han er en av de mest språksterke og ihvertfall for alderen.
Før sommerferien merket vi at han begynte å ta til seg flere talefeil og mer babyspråk fra spesielt en hjevnaldrende. Vet jo at det kan være vanlig at man hermer etter venner og vil være som dem, men det er litt trist og.
I sommer eksploderte språket til gutten vår igjen, han lærte seg flere ord og utbroderer som f.eks: "Tusen hjertelig takk." og "Se på den der du!"
Nå begynner barnehagen igjen og jeg håper virkelig ikke alt dette fine nye forsvinner.

 

[Nei helsike heller]

Har samme erfaring. Våre barn har eksempelvis aldri hatt problemer med kj-lyden, men så kommer de i barnehagen og hermer etter andre barn/blir fortalt at "det heter ikke kjempe, det heter sjempe". Det samme gjelder hun/henne. Der kom eldste hjem og sa at det heter "henne gjorde" og ikke "hun gjorde", fordi det hadde XXX sagt.

Det er et helvete å "avlære" dem det, og det er vanskelig å vite hvor mye man skal rette. Hvis en gjør det for ofte, så blir barnet frustrert og lei seg for at det ikke får det til. Gjør man det for sjelden, så blir det sittende. Jeg pleier å gjenta ord og setninger riktig, og det hjelper litt, men...

2,5-åringen har gjennomgått en språklig eksplosjon i sommer, men frykter at det delvis forvitrer nå som han er tilbake i barnehagen. Han må fortsatt gå på småbarnsavdeling fordi det ikke er plass til alle de store på storbarnsavdelingen, og han er den eneste som er så flink til å snakke på sin avdeling. Da har han jo heller ingen å snakke med.

Det vil jo jevne seg ut etter hvert, men helt enig i at det er trasig å høre på alt språktøyset og påstandene de tar med seg hjem. Særlig når man vet at de kan!

 

[GardsHulder]

Har samme erfaring. Våre barn har eksempelvis aldri hatt problemer med kj-lyden, men så kommer de i barnehagen og hermer etter andre barn/blir fortalt at "det heter ikke kjempe, det heter sjempe". Det samme gjelder hun/henne. Der kom eldste hjem og sa at det heter "henne gjorde" og ikke "hun gjorde", fordi det hadde XXX sagt.

Det er et helvete å "avlære" dem det, og det er vanskelig å vite hvor mye man skal rette. Hvis en gjør det for ofte, så blir barnet frustrert og lei seg for at det ikke får det til. Gjør man det for sjelden, så blir det sittende. Jeg pleier å gjenta ord og setninger riktig, og det hjelper litt, men...

2,5-åringen har gjennomgått en språklig eksplosjon i sommer, men frykter at det delvis forvitrer nå som han er tilbake i barnehagen. Han må fortsatt gå på småbarnsavdeling fordi det ikke er plass til alle de store på storbarnsavdelingen, og han er den eneste som er så flink til å snakke på sin avdeling. Da har han jo heller ingen å snakke med.

Det vil jo jevne seg ut etter hvert, men helt enig i at det er trasig å høre på alt språktøyset og påstandene de tar med seg hjem. Særlig når man vet at de kan!

Så godt å høre at vi ikke alene! Selv om det såklart er veldig kjipt at dere og sliter med det. Kj lyden holder jeg stolt på etter at min mor kjempet en innbitt kamp for å ikke la sj ta over hos meg Veldig trist at din lille ikke får nok språkstimulering på avdelingen sin, skjønner jo at er det ikke plass så er det ikke det. Men de som henger etter språkmessig får jo tilrettelegging med litt ekstra hjelp så kanskje noe tilsvarende kunne/ burde bli gjort for din sønn, bare omvendt da såklart? Ihvertfall hvis det blir et problem.

"Henne gjorde"? Der hadde jeg satt ned foten altså, kjente det trigget litt det der Vet jo at barn er barn og at sånt vil man møte, men er så surt å se sånne feil overta.
Vi gjorde samme som dere, gjentok ordet korrekt eller sa litt lekent 'neeei, det er vel ikke sånn vi sier det ordet?' Hjalp litt.
Det blir vel gjerne bedre når barnet det er snakk om blir flinkere å snakke, at det jevner seg ut som du sier. Men kunne ikke vedkommende hermet etter min gutt da?

Det er så herlig å se dem blomstre ila sommeren Se dem kose seg med alt det nye de klarer.

 

[Nei helsike heller]

Jeg VET. Men når flertallet ikke kan det/har foreldre som lærer dem og følger opp språk, er det vanskelig å stå imot når du er så liten. Unger hermer, og jeg ser jo at det er andre ting deres venner lærer av mine igjen, som f.eks. sanger.

Vi får lære dem å være selvstendige og følge magefølelsen, ikke flokken (til enhver pris). Da vil det jo gå bra uansett, også med språket, men irriterende er det jo...

Tviler på at de gir språkoppfølging til flinke i barnehagen. Noen skoler har vel ressurser til ekstraoppgaver for skoleflinke, men det hører med til sjeldenhetene.

 

[Annemor93]

Hei, lurer først og fremst på erfaringer fra andre eller om noen har noen tips.

Vi har en gutt på 3 1/2 år som har gått i barnehagen siden november 22. Han har alltid hatt godt språk og det er jo med en god dose stolthet at jeg, upartisk, forteller at han er en av de mest språksterke og ihvertfall for alderen.
Før sommerferien merket vi at han begynte å ta til seg flere talefeil og mer babyspråk fra spesielt en hjevnaldrende. Vet jo at det kan være vanlig at man hermer etter venner og vil være som dem, men det er litt trist og.
I sommer eksploderte språket til gutten vår igjen, han lærte seg flere ord og utbroderer som f.eks: "Tusen hjertelig takk." og "Se på den der du!"
Nå begynner barnehagen igjen og jeg håper virkelig ikke alt dette fine nye forsvinner.

Opplevde det samme og spurte barnehagen. De kunne fortelle at de ser dette daglig, noen i større grad enn andre. Daglig leder sa barna som gjorde dette var ofte se som hadde utviklet gode sosial kunnskaper og ferdigheter (hermer etter for å gjøre seg forstått blandt barna som snakker "dårligere" og for passe inn i deres lille samfunn som barnehagen er for disse små) - bare positivt altså !

 

[Nei helsike heller]

Opplevde det samme og spurte barnehagen. De kunne fortelle at de ser dette daglig, noen i større grad enn andre. Daglig leder sa barna som gjorde dette var ofte se som hadde utviklet gode sosial kunnskaper og ferdigheter (hermer etter for å gjøre seg forstått blandt barna som snakker "dårligere" og for passe inn i deres lille samfunn som barnehagen er for disse små) - bare positivt altså !

Det var jo et fint og fornuftig svar! Blir tross alt litt kjedelige dager der hvis ingen av vennene dine forstår deg. Og så får vi bare håpe at det jevner seg ut når de når skolealder. Da blir det også lettere å forklare de andre barna hva noe betyr. Selv de språksterke småbarna sliter med å forstå abstrakte begreper, sarkasme, ironi og ordtak for eksempel. En kan forklare det, men de vil lage sin egen oppfatning av det, og det ender opp som hviskeleken når de tar det med videre i barnehagen.

Merker at de eldste på avdelingene alltid har "fasit", og de yngre ser opp til dem. "XXX sa at det er sånn." Blir spennende å se hvordan det går når begge våre er eldst på sine avdelinger. Kommer de til å ha fasiten klar for de yngre? Eller er det noen andre der som er enda mer påståelige enn våre?

 

[GardsHulder]

Jeg VET. Men når flertallet ikke kan det/har foreldre som lærer dem og følger opp språk, er det vanskelig å stå imot når du er så liten. Unger hermer, og jeg ser jo at det er andre ting deres venner lærer av mine igjen, som f.eks. sanger.

Vi får lære dem å være selvstendige og følge magefølelsen, ikke flokken (til enhver pris). Da vil det jo gå bra uansett, også med språket, men irriterende er det jo...

Tviler på at de gir språkoppfølging til flinke i barnehagen. Noen skoler har vel ressurser til ekstraoppgaver for skoleflinke, men det hører med til sjeldenhetene.

Selvstendighet er det viktigste ja, helt enig der Et barn med evne til egne tanker

Nei du har nok rett i at de ikke gir noe tilrettelagt for dem som har språket under kontroll. Har bare hørt om elever som har blitt flyttet opp eller fått eget opplegg i det aktuelle fager, aldri på barnehagenivå. Men vår barnehage har foreløpig bare fire barn såh - jerne ikke representativt

Opplevde det samme og spurte barnehagen. De kunne fortelle at de ser dette daglig, noen i større grad enn andre. Daglig leder sa barna som gjorde dette var ofte se som hadde utviklet gode sosial kunnskaper og ferdigheter (hermer etter for å gjøre seg forstått blandt barna som snakker "dårligere" og for passe inn i deres lille samfunn som barnehagen er for disse små) - bare positivt altså !

Åh, dette var så koselig å høre Håper det er tilfelle for vår gutt!

 

[GardsHulder]

Oppdatering nå som barnehagen har vært i gang noen uker:

Heldigvis virker det som om flere i barnehagen har hatt en språkeksplosjon i sommerferien. Vi har ikke merket noe til at EM har tatt til seg noen talefeil ennå, snarere snakker han som en foss når vi henter ham