Om dere kjøper ein liten ting til frua til jul/bursdag/morsdag eller om dere ikkje tar dere det bryet?
Min samboer syns ikkje det er viktig (trur eg), for eg nevnte i går kveld at eg syns eg burde få ein liten julegåve, då bare lo han og sa at han har ikkje hatt tid. I tillegg så glemte han bursdagen min i år, så han gratulerte meg først når min mor minte han på det. Har dere glemt frua sin bursdag og kva gjorde dere då?
Eg er gravid og blir da veldig lett sliten no. For 2 uker siden ca lagde eg marsipan frå bunnen av ( og ja- det tok meg hele dagen) Eine type marsipan dyppet eg i sjokolade. Eg reiste heim 18desember og da var den boksen full. Når eg snakket med samboeren i går, sa han at han har spist opp all den marsipan
Eg sa til han før eg drog, at den skulle me ha når me var tilbake i Bergen, i tilfelle besøk osv. Igjen så bare flirte han og sa at det huska han ikkje...... Er det noko dykk kunne gjort eller klarer dere slikt vere, enn om frua er vekkreist??
Eg føler også at han ikkje ser på meg som ein kjæreste lengre, men ein beholder for ungen hans. Eg får sjeldent klemmer eller oppmerksomhet. Eg kan stille meg atmed han, når han sitje på pcen, og stryke han over håret osv, men han gidder ikkje sei noko til meg ein gang.. Så da går eg jo bare bort igjen. Dette sårer meg mykje.
Eg er grådig skuffa og sint på han no, men føler at ingenting eg seier hjelper. Korleis bør eg gripe dette? Skal eg seie noko meir eller bare la det ligge?
Og damer: Kva gjer mann deres? Er det bare min som oppfører seg slik? Overregerer eg?
Min samboer syns ikkje det er viktig (trur eg), for eg nevnte i går kveld at eg syns eg burde få ein liten julegåve, då bare lo han og sa at han har ikkje hatt tid. I tillegg så glemte han bursdagen min i år, så han gratulerte meg først når min mor minte han på det. Har dere glemt frua sin bursdag og kva gjorde dere då?
Eg er gravid og blir da veldig lett sliten no. For 2 uker siden ca lagde eg marsipan frå bunnen av ( og ja- det tok meg hele dagen) Eine type marsipan dyppet eg i sjokolade. Eg reiste heim 18desember og da var den boksen full. Når eg snakket med samboeren i går, sa han at han har spist opp all den marsipan

Eg sa til han før eg drog, at den skulle me ha når me var tilbake i Bergen, i tilfelle besøk osv. Igjen så bare flirte han og sa at det huska han ikkje...... Er det noko dykk kunne gjort eller klarer dere slikt vere, enn om frua er vekkreist?? Eg føler også at han ikkje ser på meg som ein kjæreste lengre, men ein beholder for ungen hans. Eg får sjeldent klemmer eller oppmerksomhet. Eg kan stille meg atmed han, når han sitje på pcen, og stryke han over håret osv, men han gidder ikkje sei noko til meg ein gang.. Så da går eg jo bare bort igjen. Dette sårer meg mykje.
Eg er grådig skuffa og sint på han no, men føler at ingenting eg seier hjelper. Korleis bør eg gripe dette? Skal eg seie noko meir eller bare la det ligge?
Og damer: Kva gjer mann deres? Er det bare min som oppfører seg slik? Overregerer eg?