Hei igjen, HåpeSpire og Engelpia. Takk for omtanken og rådene.
Nei, man skal ikke kimse av dette. Dette er medisinsk behandling og man er som pasient i en veldig sårbar situasjon. Fertilitetsbehandling er en tøff belastning både økonomisk, psykisk og fysisk. Jeg er derfor opptatt av å bli ivaretatt som pasient, særlig fordi vi også betaler alt fra egen lomme. Drømmen om et barn er noe iboende biologisk hos oss. Vi kan derfor glemme å ta vare på kroppen, sette grenser, samt vurdere den medisinske behandlingen vi får med et «kritisk blikk.» Legen vet liksom best, men det er faktisk ikke alltid tilfellet. Leger gjør også feil. De er mennesker som oss. Det finnes flere tilfeller av feilbehandling av pasienter i Norge som får senskader. Konsekvensen er at pasienten blir skadet, må leve med disse senskadene, mens legen etterpå kan si «vi gjorde en feil.» Det er derfor viktig å kunne dele en slik erfaring. Ja, vi har forsøkt inseminering først, og nå hatt første runden med IVF. Når det gjelder selve opplevelsen, så er det ikke bare basert på «selve følelsen» men at Spiren faktisk ikke gav god nok smertelindring under egguttaket, og at hanskene ikke ble skiftet før første pre-undersøkelsen, selv om de var kontaminert. Alt godt.