God kveld. Er det flere som opplever at barna blir sinte av spilling? Her skal det ingenting til før barnet blir rasende etter det har spilt. Han er 7,5 år. Han har kun spilt litt Minecraft, ganske mye Mario og sånne barnslige spill på telefonen. Han har ikke egen telefon eller nettbrett så det er kun snakk om litt spilling på min og faren sin telefon innimellom eller mario på Nintendo stort sett i helgen. Men han blir helt rasende og nesten gal når vi sier det er nok spilling. Føler at vi må kutte det ut helt.. Er det vanlig?
Spilling og sinne
- Trådstarter *tjoho*
- Opprettet
Her blir jenta sint om hun ikke får til noe på spillet og behandler ikke alltid kontrollen noe særlig fint. Hun får beskjed at om hun blir så sint så får hun ikke spille. Tror jeg hadde gjort det med din også. Greit å bli skuffet av å ikke få spille, men hadde laget en avtale med han at om han skal oppføre seg så dårlig så fjernes spillet. Enkelt og greit. 
Så får han en ny sjanse noen dager senere der en snakker om avtalen igjen og hva som forventes.
Så får han en ny sjanse noen dager senere der en snakker om avtalen igjen og hva som forventes.
Ja, men er det vi gjør.. Også blir det like ille neste gang igjen. Føler at spilling kun fører til konflikter og straff så blir så negativt.Her blir jenta sint om hun ikke får til noe på spillet og behandler ikke alltid kontrollen noe særlig fint. Hun får beskjed at om hun blir så sint så får hun ikke spille. Tror jeg hadde gjort det med din også. Greit å bli skuffet av å ikke få spille, men hadde laget en avtale med han at om han skal oppføre seg så dårlig så fjernes spillet. Enkelt og greit.
Har sett dette hos mange barn, ikke mine egne ennå siden de er så små. Oppfatter de som frustrerte fordi de ikke får til, men også at de blir mentalt sliten av så mye stimuli. Tror det beste er å sette en spilletid som gjør at barnet fortsatt er noenlunde blid når det er ferdig, og ikke minst gi beskjed om at hvis barnet blir så sint av å spille så kan det ikke være noen spiling.
Høres ut som de kanskje er litt for små for den typen spill. Siden de blir så frustrerte og sinte. Har ikke sett barn bli slik når de spiller, men de spillene jeg har spilt med barn/sett barn spille har vært mer designet for aldersgruppen. Minecraft er jo noe langt eldre barn spiller. Selv om spillene kan virke barnslige, så kan de ha et høyt nivå og vanskelighetsgrad.
Prøv å se om det oppstår samme reaksjon ved enklere spill designet mer for aldersgruppen barnet er i.
Prøv å se om det oppstår samme reaksjon ved enklere spill designet mer for aldersgruppen barnet er i.
Ja, det hjelper litt faktisk. Skal prøve å bli flinkere til det
Da hadde jeg bare tatt det vekk helt og sagt at det skjer når avtaler brytes.
Ja, Minecraft sluttet vi med ganske fort. Men føler de andre spillene han spiller også gjør han veldig sint. Han har aldri spilt noe stygt, og Mario klarer han veldig bra. Tror rett og slett ikke hjernen hans har godt av spilling i det hele tatt.
trallemamma
Gift med forumet
Mine blir sinte når vi tar fra dem skjerm sånn generelt, dersom de har sett mer enn en time...
Ja, det går på avhengighet her også tror jeg. Noen blir kanskje veldig fort avhengig.
Nei, barn er jo forskjellige. Kan lett forestille meg at det blir for mye for enkelte, ihvertfall når de er så unge. Hjernen er jo langt fra ferdig utviklet og det er mange inntrykk og mye stimuli i spill. Selv vokste jeg opp uten noe dataspill og lignende frem til jeg var ca 12 år. Gammel generasjon... men tenker at barn tar ihvertfall ikke skade av å ikke spille. Og så er det jo det med modenhet, og evne til å regulere og kontrollere følelser. Om barnet blir så sint/frustrert av å spille, så kan det jo være at det ikke er klart for det. Å slutte å spille kan da være beste løsning.
https://tv.nrk.no/se?v=KOID26009018&autoplay=false
Fin dokumentar om hva den digitale verden gjør med dopaminnivået i kroppen vår.
Fin dokumentar om hva den digitale verden gjør med dopaminnivået i kroppen vår.
Takk, den skal jeg se. Jeg har alltid følt at det ikke er bra med mye spilling og skjermtid. Vi har f. Eks aldri skaffet nettbrett, men det blir jo mye tv-titting skal jeg innrømme. Og forandringen jeg har sett i eldstemann etter at han fikk begynne å spille er skremmende.
Det er helt utrolig hvor fort dataspill hekter mange. De mister helt tidsbegrepet og tror de har spilt i en halvtime når det har gått fire. Hjernen sløves også så de greier ikke konsentrere seg om lekser og gjøremål. Matsøpla havner i plastikken, interessen for å dusje og skifte klær og spise sammen med familien istedetfor foran dataen blir fraværende.
Er flere FAU- utvalg som har arrangert seminar om dette og det har blitt kalt: Barn og digital rus!
Der har de pekt på viktigheten av at mobiler ikke blir med på soverommet om kvelden, nettbrett etc. Og at spilling ikke er kveldens siste økt, fordi at det er så vanskelig for hjernen å skru av etterpå. Så da havner barnet i en dårlig hekt og runddans.
At foreldrene engasjerer seg i barns spilling har vært et av rådene og ha klare grenser.
Her i huset måtte JR spise og gjøre lekser først og så hadde vi en samtale om hvor lenge han skulle spille den dagen. Regelen var sånn: om han ble sint og ikke ville slutte, så kom han til å miste 30 min. spilletid neste dag. Det samme dagen etter og dagen etter o.s.v. Så med dårlig oppførsel ville det bli svært lite spilletid igjen.
Han fikk nedtelling av tid på sin klokke og jeg satte også synkronisert alarm på min. Det hendte seg at jeg gikk innom rommet og satt litt sammen med ham og hørte litt hvordan det gikk så fikk han vist seg fram for mor og pratet litt om det han holdt på med. Samtidig minnet jeg ham på at det nå er en time igjen f. eks. og at jeg gledet meg til å høre mer når han er ferdig.
Nå er min sønn ganske stor så nå har jeg mer øye på at han har et sunt forhold til data. D.v.s. at han oppfører seg pent som person, at han har god egenpleie, spiser fornuftig mat, gjør lekser og har andre interesser utenom data.
Han har heldigvis aldri vist tegn på avhengighet og det er nok vanskeligere for foreldre som har barn som havner i det mønsteret. Da er tidlig innsats veldig viktig og foreldreengasjement og grensesetting alfa og omega. Det kan høres slitsomt ut, men det blir ikke bedre over tid så slitsomheten kommer bare til å øke om man ikke får gjort noe.
Det er mye fokus på dette nå og mer hjelp å få. Her er en link til noen å.snakke med som har innsikt i problematikken dersom du føler at ditt barn er i denne faresonen: https://hjelpelinjen.no/dataspill/
Det er tøft å kjempe mot data! Håper dette løser seg så både JR og dere finner en balanse alle kan leve med. Gode tanker <3