Spenning fra dag 1 av pp1!

[Heiel]

Da har tiden kommet for at jeg og min samboer har bestemt oss for å forsøke å bli gravide. Etter en laaaaaang, vanskelig periode med stress, utbrenthet og psykiske vansker (som nå endelig er laaaaangt bedre! Hurra!) har vi endelig kommet hit i alle fall - at vi kan starte drømmen! Så får vi se da, om dette går vår vei!

Vi hadde egentlig tenkt til å starte å prøve i fjor, men på grunn av livssituasjonen måtte vi utsette både prøving og huskjøp, og det var veldig tungt for meg å svelge. Men nå, etter to helt forferdelige år, tør jeg å håpe på at ting har snudd! Det føles som om jeg allerede har måtte vente kjempelenge på bare det å kunne begynne prøvingen, så nå er jeg superglad og superspent!

Jeg og min samboer bestemte oss for å begynne å prøve i januar, så 21 januar ble p-staven fjernet. Mensen kom 2 dager etterpå. Vi har ingen barn fra før. Legen sier at det godt kan ta opp mot 6mnd å bli gravid (om ikke mer), men så leser man masse historier om folk som har blitt gravid mye tidligere enn det, og selv på første forsøk, så derfor klarer ikke jeg noe annet enn å være spent fra dag 1. Venter mens i morgen eller fredag og kjenner at menssmertene/murringen er tilstede. Det er nok egentlig ingen grunn til å håpe, men samtidig klarer jeg ikke å la være å ha et snev av håp for første forsøk!

Merker at det er veldig mye i kroppen som er annerledes, men det er nok mest sannsynlig grunnet at jeg ikke husker hvordan kroppen min egentlig fungerer når jeg ikke går på pstav! Er jo mange år siden sist at kroppen min bare fikk gå av seg selv, uten hormonelle påvirkninger.
Det jeg merker er utmattelse, konstant tørst, fryser hele tiden og har mye menslignende smerter. Men igjen - dette har trolig årsaker utenom graviditet. Men - det må vel være lov å være spent på om mens kommer til helga eller ikke??

Om det er flere her i samme båt så er det veldig koselig å ha noen å dele reisen med! Sleng dere gjerne med!

 

[Heiel]

Da kom TR på dag 30, så når er det bare å se frem til neste mnd Har jo gått så lenge på prevensjon at jeg vet jo ikke egentlig hvor lang syklusen min er når jeg ikke bruker prevensjon, så da fant jeg ut det - ca. 30 dager

Jeg tror egentlig at alle de "symptomene" jeg merket i de to ukene før TR var at kroppen måtte justere seg selv etter prevensjon, og sikker kombinert med litt stress. Har aldri vært så trøtt og utmattet i hele mitt liv!

Så nå er det bare å vente til 23 mars - det er neste dag TR i utgangspunktet skal komme! Så får vi se da

 

[Kiro91]

Lykke til med ny prøveperiode

 

[Sitronjenta]

Lykke til! Du minner meg om meg - jeg var også supergira på baby lenge før vi begynte å prøve. Jeg oppretta dagboka mi her, slutta på p-piller og begynte å ta folsyre noen måneder før første prøveperiode Vil anbefale å bestille noen billige eggløsningstester på nett, mye lettere å bli gravid når en vet når det gjelder. Jeg ble for øvrig kjapt gravid, og har igjen 5 uker til termin nå.

 

[Heiel]

Lykke til! Du minner meg om meg - jeg var også supergira på baby lenge før vi begynte å prøve. Jeg oppretta dagboka mi her, slutta på p-piller og begynte å ta folsyre noen måneder før første prøveperiode Vil anbefale å bestille noen billige eggløsningstester på nett, mye lettere å bli gravid når en vet når det gjelder. Jeg ble for øvrig kjapt gravid, og har igjen 5 uker til termin nå.

Tusen takk!
Så koselig! Spennende tid fremover for deg også - bare 5 uker igjen! Ja, har tenkt på det der med eggløsningstester, men tenker å drøye noen mnd og begynne med dem hvis det går lenge før vi blir gravid. Til tross for at jeg er superspent så har vi det egentlig ikke travelt. Prøver å huske det, men det er jo også litt vanskelig i mitt overivrige sinn! hehe
Jeg snakket med legen min og vi kom frem til at jeg skulle begynne på de "Gravid"-tablettene fra Nycoplus, så jeg gjorde det med en gang vi bestemte oss for å begynne og prøve.

Mange av våre venner ble kjapt gravide til tross for å ha gått på prevensjon i flere år, så det er jo lett å tenke at det også kan skje meg. Det er jo absolutt mulig virker det som. Men uansett hvordan man vrir og vender på det så koker det vel ned til at man må vare vente og se.

Jeg tenker at det er uansett lov å være optimistisk så lenge man kan, så får man ta det en PP om gangen og se hvor det fører

 

[Heiel]

Jeg er litt usikker på det her med alkohol i prøveperioden. Jeg googlet litt og kom frem til at det egentlig anbefales å ikke drikke i det hele tatt mens man prøver, noe som jeg har holdt meg til. Men samtidig da - er det ikke logisk at man egentlig kan drikke når man får mens? og frem til kanskje like før eggløsning? Da er man jo streng talt ikke gravid. Eller tenker jeg feil nå?

Vi blir jo invitert på bursdagsfester og innflytningsfester, og jeg har jo ikke lyst til at noen skal vite at vi prøver. Men det er jo sånn at med en gang man ikke skal drikke så begynner folk å tenke sine tanker. Men har jo ikke lyst til å unngå disse invitasjonene heller

Hvordan løste dere dette? Kan man drikke ved mens?

 

[Panda2013]

Jeg er litt usikker på det her med alkohol i prøveperioden. Jeg googlet litt og kom frem til at det egentlig anbefales å ikke drikke i det hele tatt mens man prøver, noe som jeg har holdt meg til. Men samtidig da - er det ikke logisk at man egentlig kan drikke når man får mens? og frem til kanskje like før eggløsning? Da er man jo streng talt ikke gravid. Eller tenker jeg feil nå?

Vi blir jo invitert på bursdagsfester og innflytningsfester, og jeg har jo ikke lyst til at noen skal vite at vi prøver. Men det er jo sånn at med en gang man ikke skal drikke så begynner folk å tenke sine tanker. Men har jo ikke lyst til å unngå disse invitasjonene heller

Hvordan løste dere dette? Kan man drikke ved mens?

Hadde drukket med god samvittighet under mens

 

[Sitronjenta]

Jeg er litt usikker på det her med alkohol i prøveperioden. Jeg googlet litt og kom frem til at det egentlig anbefales å ikke drikke i det hele tatt mens man prøver, noe som jeg har holdt meg til. Men samtidig da - er det ikke logisk at man egentlig kan drikke når man får mens? og frem til kanskje like før eggløsning? Da er man jo streng talt ikke gravid. Eller tenker jeg feil nå?

Vi blir jo invitert på bursdagsfester og innflytningsfester, og jeg har jo ikke lyst til at noen skal vite at vi prøver. Men det er jo sånn at med en gang man ikke skal drikke så begynner folk å tenke sine tanker. Men har jo ikke lyst til å unngå disse invitasjonene heller

Hvordan løste dere dette? Kan man drikke ved mens?

Selv fant jeg ut at jeg synes det er helt innafor å drikke til man eventuelt får en positiv graviditetstest. Kjipt å sette hele livet på vent mens en prøver, og det er lenge nok å holde seg uten vin, spekemat, gode oster etc etter at man vet om graviditeten, synes jeg!

 

[Brooke]

Jeg er litt usikker på det her med alkohol i prøveperioden. Jeg googlet litt og kom frem til at det egentlig anbefales å ikke drikke i det hele tatt mens man prøver, noe som jeg har holdt meg til. Men samtidig da - er det ikke logisk at man egentlig kan drikke når man får mens? og frem til kanskje like før eggløsning? Da er man jo streng talt ikke gravid. Eller tenker jeg feil nå?

Vi blir jo invitert på bursdagsfester og innflytningsfester, og jeg har jo ikke lyst til at noen skal vite at vi prøver. Men det er jo sånn at med en gang man ikke skal drikke så begynner folk å tenke sine tanker. Men har jo ikke lyst til å unngå disse invitasjonene heller

Hvordan løste dere dette? Kan man drikke ved mens?

Da vi startet å prøve drakk jeg nesten ikke. Men.. Etter å ha prøvd en god stund, så trengte jeg vin nå tenker jeg ikke så mye på det, drikker vin til jeg evt får positiv test

 

[Sjokolade]

Jeg er litt usikker på det her med alkohol i prøveperioden. Jeg googlet litt og kom frem til at det egentlig anbefales å ikke drikke i det hele tatt mens man prøver, noe som jeg har holdt meg til. Men samtidig da - er det ikke logisk at man egentlig kan drikke når man får mens? og frem til kanskje like før eggløsning? Da er man jo streng talt ikke gravid. Eller tenker jeg feil nå?

Vi blir jo invitert på bursdagsfester og innflytningsfester, og jeg har jo ikke lyst til at noen skal vite at vi prøver. Men det er jo sånn at med en gang man ikke skal drikke så begynner folk å tenke sine tanker. Men har jo ikke lyst til å unngå disse invitasjonene heller

Hvordan løste dere dette? Kan man drikke ved mens?

Jeg levde som vanlig mens jeg prøvde å bli gravid
Dvs jeg slutta med snus og prøvde å leve sunnere samt tok folat.
Prøveperioden kan bli lang og det kan bli ekstra tungt hvis du nekter deg selv masse ila den tiden tenker jeg.
Håper det klaffer fort for deg

 

[Heiel]

Tusen takk for svar alle sammen! Det endte med at jeg med god samvittighet tok meg en skarp en i helga som var

Den dagen vi begynte å prøve gikk jeg inn for å spise sunnere, og rett og slett tenke litt mer over hva jeg spiser. Jeg tenker at uansett om jeg blir gravid eller ikke så har jeg jo egentlig bare godt av det Og jeg tror faktisk jeg har gått ned litt i vekt som resultat av det, og det er jo alltid kjekt! hehe

Må si jeg er like spent den mnd her som jeg var forrige måned. Kanskje er det dumt, men jeg er nok bare sånn av natur. Har alltid vært en person med mye følelser, særlig når ting er spennende.

Også spent på å se om min syklus blir 30 dager denne måneden også - om den holder seg stabil. Merker at etter å ha gått på prevensjon så lenge som jeg har, så må man nesten bli kjent med kroppen sin på nytt. Det første jeg merker er at det er sinnsykt digg å være uten! Ikke noe småblødninger som varer i evigheter og jeg merker at humøret er mer stabilt. Uansett om jeg blir gravid på et punkt, så skal jeg i alle fall nyte tiden hvor jeg er uten bivirkninger fra prevensjon! Deilig!

 

[Heiel]

Nå er det en stund siden sist jeg skrev noe, men herremin, det har skjedd så mye at jeg føler at jeg nesten har glemt av dette med prøving - på godt og vondt.

Vi har flyttet ut av leiligheten vår og inn i vårt nye hus. Her er en del og ta tak i, men vi trives godt. Huset er gammelt, men har mange kvaliteter! Deriblant hagen som jeg gleder meg til å fylle med nysådde grønnsaker og blomster! Sitter nå og venter på såjord på hjemlevering slik at jeg endelig kan komme i gang med såingen min. Jeg er sent ute allerede!

Midt oppi flytting i hus og vasking i leilighet kom jo denne Korona-smitten. Det er kjempetragisk for så mange, og jeg merker at det er ganske skumle tider. Bare et par dager før vi skulle ha overtagelse kom smitten til Norge. Lang historie kort så gjorde omstendighetene at vi måtte flytte ut, vaske ned leiligheten og flytte inn i nyhuset så raskt vi overhodet kunne, og alt dette måtte vi gjøre alene (2stk). Vi skulle egentlig ha hjelp av ca. 8 personer, men vi måtte avlyse fordi vi ikke tok sjansen på noen sine vegne. Men - vi klarte det på 2,5 dag! Til slutt var jeg så sliten at jeg begynte å gråte....Det var en lang helg!

Men nå - mens jeg og pus sitter her i vår nymonterte sofa og ser ut på terrassen, innser jeg at jeg faktisk har IKM på mandag! Bare 4 dager fra nå. Har ikke hatt noen symptomer i det hele tatt, men herregud, jeg tror ikke jeg hadde merket det uansett i denne tiden. Har hatt litt rar, mørkebrun utflod (beklager detaljene!) de siste par dagene, men jeg tror ikke jeg skal legge så mye i det.

Jeg tenker at denne mnd egentlig er ganske usannsynlig uansett fordi at vi ikke har hatt så mye energi til å prøve. Likevel så jeg på kalenderen at vi har nok et par runder innenfor fruktbar periode - så man vet jo aldri!

Jeg ser at mange snakker om hvorvidt det er lurt å fortsette å prøve med tanke på denne Korona-situasjonen, men jeg tenker som før at vi går uten prevensjon også ser vi hva som skjer - enn så lenge i alle fall. Mtp svangerskap inni alt det her så håper og tror jeg at det skal gå bra å gå svanger i disse perioder. Jeg tenker at med all den elendigheten som foregår så tror jeg både vi og familien hadde hatt godt av gode nyheter i form av en graviditet. Mulig mange er uenige med meg, og det har jeg full forståelse for, men jeg velger å leve livet videre - for hva ellers skal man gjøre?

Ta vare på hverandre, følg alle retningslinjene, vask hendene og hold dere og andre friske! Jeg håper på det beste for alle dere!

 

[Heiel]

Da kom TR 2 dager før IKM! Føler ikke at jeg rakk å bli spent engang! Tiden har gått så fort og det har skjedd så mye at det føles nesten som om jeg har hoppet over en hel PP.

Jaja, så får vi prøve på nytt Dag 1!

 

[Majaflyfly]

Lykke til med babyprøving

 

[Liilje]

Lykke til

 

[Søskendrøm2022]

Jeg er litt usikker på det her med alkohol i prøveperioden. Jeg googlet litt og kom frem til at det egentlig anbefales å ikke drikke i det hele tatt mens man prøver, noe som jeg har holdt meg til. Men samtidig da - er det ikke logisk at man egentlig kan drikke når man får mens? og frem til kanskje like før eggløsning? Da er man jo streng talt ikke gravid. Eller tenker jeg feil nå?

Vi blir jo invitert på bursdagsfester og innflytningsfester, og jeg har jo ikke lyst til at noen skal vite at vi prøver. Men det er jo sånn at med en gang man ikke skal drikke så begynner folk å tenke sine tanker. Men har jo ikke lyst til å unngå disse invitasjonene heller

Hvordan løste dere dette? Kan man drikke ved mens?

Jeg løste det ved å drikke så mye jeg ville mellom mens og eggløsning. Etter eggløsning varierte jeg mellom å drikke maks 1-3 enheter og å holde meg helt unna Tenker du må drikke det du selv er komfortabel med, men mellom mens og eggløsning tenker jeg det ikke er noe poeng å ha restriksjoner.

Anbefaler forresten å spare på vinflasker med skrukork så du kan helle oppi alkoholfri vin, eventuelt å lage drinker uten alkohol når du prøver å skjule for folk at du holder deg unna

 

[Mangojenta]

Gratulerer med flytting! Helt ærlig syntes jeg det er noe av det gøyeste i hele verden, på tross av hvor slitsomt det er. Nesten litt misunnelig på deg altså.. Lykke til med ny PP!

 

[Heiel]

Nå har ting snudd! Vi har oppdaget en rekke potensielt alovorlige feil ved det nye huset vårt, så nå har alt tatt av med forsikringsselskap, meglere, advokater og hele sulamitten. Det var dette som ikke skulle skje! Som jeg har skrevet tidligere så har vi allerede hatt 2 kjempevanskelige år, og prøving ble utsatt til januar i år da ting omsider hadde roet seg. Nå skulle det endelig bli vår tur å være spent - og glede oss til IKM - og bli foreldre. Så skjer det her.

Boligdrømmen ble knust, og sendte meg noen hakk tilbake mot den psykiske tilstanden jeg var i i høst - også midt i en verdensomspennende pandemi! Herregud. Ble veldig mye å takle nå, så nå har jeg rett og slett sykemeldt meg i et par uker. Det skal sies at jeg ikke er på langt nær så dårlig som jeg var i høst - og jeg takler dette bedre enn jeg hadde trodd - men det suger krefter av meg hver dag. Håper og tror at det er disse to ukene som skal til for at jeg skal komme meg til hektene igjen - satser på det!


Det bildet jeg hadde i hodet av meg selv, gravid i sommer/høst, med nyplantede grønnsaker og blomster i hagen - i avslappet tilstand på en solskinnsdag med en iste i handa - er vanskelig å holde fast på nå, men det er det som må til. Nå starter kampen mot meg selv - og hardt arbeid i veien mot bedre psykiske tider.

Burde jeg egentlig bli gravid nå? Jeg er ikke sikker - men jeg har veldig lyst til å si ja. Jeg vil jo så gjerne!

Jeg ikke å la være å tenke at det er i disse tider vi trenger noe positivt - noe å holde fast i og noe å glede oss til. Kanskje er det bare en unnskyldning, men helt ærlig tror jeg faktisk ikke det.

Jeg er nå CD13, så det kan strengt talt hende at det allerede er en liten spire der inne. Akkurat det får meg til å smile mer enn noe annet - tross alt det fæle som foregår.

Uff - dette ble ikke en solskinns-post. Håper på noe litt mer oppmuntrende neste gang!

Ta vare på hverandre - det er mange som har det tungt i disse dager - både fysisk og psykisk.

 

[SoonToBeMama]

Nå har ting snudd! Vi har oppdaget en rekke potensielt alovorlige feil ved det nye huset vårt, så nå har alt tatt av med forsikringsselskap, meglere, advokater og hele sulamitten. Det var dette som ikke skulle skje! Som jeg har skrevet tidligere så har vi allerede hatt 2 kjempevanskelige år, og prøving ble utsatt til januar i år da ting omsider hadde roet seg. Nå skulle det endelig bli vår tur å være spent - og glede oss til IKM - og bli foreldre. Så skjer det her.

Boligdrømmen ble knust, og sendte meg noen hakk tilbake mot den psykiske tilstanden jeg var i i høst - også midt i en verdensomspennende pandemi! Herregud. Ble veldig mye å takle nå, så nå har jeg rett og slett sykemeldt meg i et par uker. Det skal sies at jeg ikke er på langt nær så dårlig som jeg var i høst - og jeg takler dette bedre enn jeg hadde trodd - men det suger krefter av meg hver dag. Håper og tror at det er disse to ukene som skal til for at jeg skal komme meg til hektene igjen - satser på det!


Det bildet jeg hadde i hodet av meg selv, gravid i sommer/høst, med nyplantede grønnsaker og blomster i hagen - i avslappet tilstand på en solskinnsdag med en iste i handa - er vanskelig å holde fast på nå, men det er det som må til. Nå starter kampen mot meg selv - og hardt arbeid i veien mot bedre psykiske tider.

Burde jeg egentlig bli gravid nå? Jeg er ikke sikker - men jeg har veldig lyst til å si ja. Jeg vil jo så gjerne!

Jeg ikke å la være å tenke at det er i disse tider vi trenger noe positivt - noe å holde fast i og noe å glede oss til. Kanskje er det bare en unnskyldning, men helt ærlig tror jeg faktisk ikke det.

Jeg er nå CD13, så det kan strengt talt hende at det allerede er en liten spire der inne. Akkurat det får meg til å smile mer enn noe annet - tross alt det fæle som foregår.

Uff - dette ble ikke en solskinns-post. Håper på noe litt mer oppmuntrende neste gang!

Ta vare på hverandre - det er mange som har det tungt i disse dager - både fysisk og psykisk.

 

[Siadle]

Synes du har en flott innstilling. Sånne ytre faktorer løser seg som regel, selv om det drar energi fra deg når det står på.

Vil gjerne følge deg på veien videre.