Spørsmålet: var graviditeten planlagt

Den har vi fått slengt til oss også. Flere ganger. Men vi har også fått spørsmål om hvorfor vi ikke har fått barn enda. Da er jeg bare fullstendig ærlig jeg. Og det setter de alltid litt ut. Vi har prøvd i 5 år og har mistet 3 ganger. Så jo vi vil ha barn. Vi prøver! Nå ble vi gravid med ivf og da kjenner jeg det er ekstra provoserende når man får spørsmål om det var planlagt. De som spør kan jo så klart ikke vite akkurat det. Men det er ett unødvendig spørsmål spør du meg...

Jippi dere er kommet så langt, men fy for en reise dere har hatt på veien
 
Folk spør om de rareste ting. Jeg var syk med en kronisk mye omtalt sykdom (ME) fra jeg var 14 til jeg var 18 og jeg ble veldig overrasket over hva folk «turde» å spørre om etterhvert. Jeg bestemte meg for å bare separere meg helt fra det og bare svare ærlig på alt folk spurte om, uten å «føle» på det. Nå er jeg blitt helt immun omtrent for hva merkelige ting folk kan komme på å si og spørre om. Vet ikke om det sier mer om meg selv egentlig :joyful: Og også så klart lettere fordi jeg er frisk nå og ikke står midt i det lenger.

Men det at jordmor spør om dette tenker jeg kan være mer berettiget. Hun spør jo også (spurte meg iallfall) om jeg og min mann hadde hatt en vanskelig barndom. Det handler litt om videre oppfølging.
 
Har fått samme spørsmålet av både familie og kollegaer. Men det er nok fordi jeg har sagt at to føltes bra. Nummer tre er likevel fullt velkommen! :happy: Men jeg blir heller ikke fornærmet av spørsmålet. :confused: Liker at folk spør i stedet for å lure å snakke bak ryggen!
 
Husker jeg fikk det spørsmålet selv med førstemann. Ble egentlig like fornærmet og overrasket hver gang :eek:
Skjønte ikke hva som var meningen med spørsmålet. Om jeg hadde svart nei, hva hadde så de fått ut av det o_O
Nå med nr. 2 har jeg ikke fått det spørsmålet en eneste gang, hadde jeg fått det tror jeg jeg hadde svart like frekt tilbake ;)
 
Jeg har fått det som mange ganger, og det plager meg ikke i det hele tatt. Men. For min del var det overhodet ikke planlagt, og timingen kunne faktisk ikke vært dårligere. Så når.dolk spør, så tenker jeg at det er viktig å si at det ikke var planlagt i det hele tatt, men at vi selvfølgelig tar barnet i mot med glede og åpne armer.
Jeg mener, uansett om det er planlagt eller ikke så ønsker jo de fleste barnet. Så jeg føler ikke det er vondt ment når folk spør, de spør kun av ren nysgjerrighet tror jeg. :)

Når det er sagt, så har jeg full forståelse for dere andre tolker det annerledes enn meg, og at det kan oppfattes fornærmende og frekt. Det viser jo bare at vi alle har forskjellige oppfatning, og at folk burde tenke over hvordan dem de spør kommer til å oppfatte spørsmålene som kommer. :)
 
Folk med sosiale antenner:eek:
Husker med min eldstemann så gikk jeg 12 dager over så på slutten kom det ei dame «hvor mange har du inni der» Hoho.. nei bare en sier jeg.. mens hun trodde ikke på meg.. «må da være minst to inni der...» Jo takk for den knekken i selvtilliten:sorry:
 
Jeg skjønner ikke hvorfor det er helt vanlig at folk spør om det er planlagt eller ikke. Synes det er så utrolig irriterende og frekt. Har blitt spurt et par ganger denne gangen. Men nære venner og familie vet at jeg hadde MA i vår, så nå har alle sikkert forstått at det er planlagt. Men da jeg var 21 år og fikk førstemann så spurte alle omtrent. Moren min fikk til og med en SMS fra en bekjent hvor det sto noe sånt som «gratulerer med et barnebarn på vei. Ja skjønner jo at dette ikke var planlagt, men det blir nok veldig koselig uansett». Så mamma ble helt satt ut, for hun visste jo at det var planlagt :eek: . Og de fleste ble veldig sjokkert og overrasket da jeg sa at det var planlagt. Akkurat som om alle forventa at jeg skulle si at det var heeeelt uplanlagt. Var nesten sånn at jeg føler at jeg hadde fått mere støtte fra folk om jeg sa det var uplanlagt siden jeg var så ung enda.
 
Back
Topp