Spørsmål om rus hos jordmor

Dette er ikke uvanlig, har opplevd noe veldig lignende selv, men etter baby var født hos helsestasjon.

Samboeren min drikker øl 2-3 ganger i uken og da snakker vi om 2-3 halvlitere. Det var en kort periode pga ekstremt stress at dette økte seg litt på før fødselen og når jeg var til kontroll spurte de jo oss om alt fra omtrent utdannelse til alkohol, rus og emosjonell kontroll. Jeg er utspørret på hva vi mater barnet med, og måtte komme med en liste av frokost, lunsj og middag, hvor jeg mottok krass kritikk for at han ikke fikk kjøpegrøt. Jeg måtte sitte å forklare hvorfor han ikke får kornmat, hvorfor vi valgte å amme til naturlig ammeslutt, etc.

Bakgrunn: Jeg hadde sammenbrudd i 2015 etter at mor forfulgte meg i Tyrkia, overfalt meg, stjal pass og visumet mitt og forsøkte å selge meg for å bli "voldtatt til døde"(sitasjon fra henne). Dette gjorde at jeg måtte avslutte en lang utdannelse hvor 4 av 6 år var unnagjort, ble innlagt og var i behandling i 3 år for PTSD, angst og emosjonell ustabilitet som alt er friskmeldt (jeg er per idag ikke i noe behandling, alt ble avsluttet i 2018, men pga trusler fra nevnte mor så hadde jeg oppfølgingssamtaler hos psykolog fram til 2019 fordi jeg var redd hun ville kidnappe barnet mitt, som hun truet med)


Dette er da skrevet ned som psykisk sykdom, og vi har ved hver eneste kontroll det første året blitt kryssforhørt i våre evner til å håndtere gråt, søvnmestring, rus etc.
Etter et uhell som endte på legevakten (fordi jeg aner ingenting om skader så jeg reiste selvfølgelig inn med en gang) fikk jeg varsel om samtale og vurdering av BV, på bakgrunn av "mors historie og fars rusmisbruk". Da snakker vi om at min mann er høyt utdannet i solid jobb, har ingen rusproblemer, er en fantastisk god og flink far og epikrisen fra legevakt viste til at "skaden" på barn var av ingen betydning, og mor har fått innføring i når man behøvde å kontakte legevakt.

Min forhistorie forfølger meg fordi det står bare "psykisk sykdom" i journal, på tross av at jeg ikke har en varig diagnose, på tross av at jeg har fire skriv fra JM, KK avdelingsleder, Psykolog og BUP på at jeg har gode omsorgsevner, ingen behov for veiledning eller oppfølging videre, ressurssterke foreldre, barnet har flott tilknytning etc. Så første året vårt med helsestasjonen var et faktisk helvete.
Først nå som han rundet 13 måneder , og har hatt en helt nydelig utvikling fra han var liten, aldri vært syk, veldig fin motorisk, helt normal på alle aspekter har spørsmålene roet seg.

Jeg venter nå barn i september/oktober skifte og gruer meg til samme utspørring. Jeg har et helsekort hvor det står "psykisk sykdom" hos mor på, på tross av at jeg er en helt oppegående og fungerende person som, i henseende, hadde en ganske normal reaksjon på en forferdelig opplevelse. Og dette blir jeg spurt om ved hver eneste bidige JM kontroll. Tanker, psykisk helse etc. Det gjorde at når jeg slet med fødelsdepresjon var jeg nølende med å kontakte for hjelp der.

Så er det en ting jeg ikke ville gjort er det å dele informasjon til helsestasjon som ikke er relevant.
Misbruk og mishandling er lett å plukke opp pga utvikling og relasjon hos barn. Man vet heller aldri hvem man treffer på. Om dere er oppegående og flotte folk så del dette. Ikke del tro, meninger, holdninger eller noe annet :p Nå er jeg også en åpen og ærlig person i virkelighet men har lært meg å si ting som "ja, han får grøt", så trenger ikke de vite at den er hjemmelaget.
Utrolig trist at det skal bli sånn. :( Du skal få hjelp ved depresjon og angst i svangerskap uavhengig av fortid. Ingen er født perfekte foreldre, og vi alle har en «fortid». Alle barn fortjener å vokse opp i trygge omgivelser, så jeg er glad de følger opp, men det skal de gjøre med alle uavhengig av sykdom osv. Håper denne graviditeten går bedre og at oppfølgingen blir god. Og hvis de maser om det samme på ny så vet du at dette går bra ;) :Heartred Du e nok bedre rustet enn mange andre fordi du har vært gjennom mye tøft, se på det som din usynlige armatur og styrke, ingen svakhet :Heartred klem klem
 
Kjempefint at du hadde en god lege som ikke meldte dette videre. Slik landet er nå er man prisgitt at ikke lege og psykolog melder slike ting videre. Det har skjedd at folk har mistet lappen fordi de har vært åpen til helsevesenet om uproblematisk rusbruk. Helt hårreisende at det er slik, men det er greit å være klar over. :confused:

Kan nok være fordi jeg var ung, uten barn og ikke i en jobb hvor jeg kunne skade andre (sjåfør eller lignende). For jeg vet man kan bli rapportert videre for rusbruk. Men vi får håpe de fleste helsepersonell ser helheten i situasjonen, og at i TS sitt tilfelle blir det lett å løse opp i.
 
Jeg må bare få skyte inn og at ikke alle jordmødre er sånn. Jeg var helt ærlig i samtale og har en ganske tøff bakgrunn med mye baggasje. Legen min vet det meste og jeg har side på side i journalen min, men hun spurte litt og jeg var ærlig så sa hun noe sånt som at det var fint med livserfaring. Det står selvsagt på helsekortet at jeg har slitt med depresjoner og angst siden jeg var liten, men det tenker jeg er viktig. Så her var det bare fint å være åpen følte jeg. Så kanskje ny jordmor kan være fint:)

Ja, det var en slik tillit jeg forventet hos jordmor. Alle har jo sine bagasjer, og man skal slippe å bli stemplet på bakgrunn av historie synes jeg :Heartred Glad for å høre at du var så heldig :Heartred
 
Ja, det var en slik tillit jeg forventet hos jordmor. Alle har jo sine bagasjer, og man skal slippe å bli stemplet på bakgrunn av historie synes jeg <3 Glad for å høre at du var så heldig <3
Kunne ikke vært mer enig! ❤ håper du møter en slik om du velger å bytte.
 
Hei! Jeg har akkurat vært hos jordmor for første gang (uke 24), og sikkert halve timen ble brukt til å fokusere på rus fordi da hun spurte om tobakk og rus sa jeg i forbifarten at vi har prøvd å røyke weed for flere år side (prøvd det, ikke brukt det) :shifty: Fordi jeg er for ærlig for mitt eget beste noen ganger :hilarious:

Jeg føler at både jeg og samboer er ganske «uskyldige» når det kommer til rus og festing. Vi er vel det man kaller ganske «ordentlige», fester svært lite, men liker å ta en øl/vin hjemme av og til når vi lager deilige middager (ikke meg i graviditeten da selvsagt). Og vi drikker ikke for å bli fulle, men vi syns det er god smak i øl og vin og mat :Heartred

Men! Det jeg ikke tenkte over var at dette er jo en helsestasjon og jobben deres er jo å passe på barn, og at barn ikke opplever misbruk av rus i hjemmet. Jeg synes det er veldig bra at det er rutinespørsmål, men jeg følte at det ble unødvendig mye fokus på dette, og at samboer kunne komme å avlegge en urinprøve om han ville... og at vi kunne ta samtaler... nei, jeg ble svett og følte jeg hadde utlevert både samboer og meg selv for noe vi bare prøvde for lenge siden. Nei, uff, jeg satt der og følte meg som en narkoman liksom :arghh: Kjempeekkel opplevelse. Har dere andre opplevd noen lignende?

Sniker

Jordmor gjør nok bare jobben sin :) ❤️ hun kan jo ikke vite når du nevner noe i forbifarten hvorvidt det faktisk bare var en liten greie for flere år siden, eller at du pynte rpå sannheten og at problemet er lang større enn du gir uttrykk for.
Skjønner godt at du blir svett, men har dere ingenting å skjule trenger du ikke være bekymret. Spør jordmor igjen neste time får du si som sant er, at du ikke helt så konsekvensene av å nevne noe sånt i forbifarten og at dette ikke er noe som er en del av livet eller fester dere deltar på på noen måte nå :)
 
Kjempefint at du hadde en god lege som ikke meldte dette videre. Slik landet er nå er man prisgitt at ikke lege og psykolog melder slike ting videre. Det har skjedd at folk har mistet lappen fordi de har vært åpen til helsevesenet om uproblematisk rusbruk. Helt hårreisende at det er slik, men det er greit å være klar over. :confused:
Det er vel ikke mulig å miste lappen pga uproblematisk rusbruk?

Jeg jobber som sykepleier, har ikke erfart at mitt arbeidssted melder videre til fastlege eller politi med mindre det er fare for eget eller andres liv.
 
Det er vel ikke mulig å miste lappen pga uproblematisk rusbruk?

Jeg jobber som sykepleier, har ikke erfart at mitt arbeidssted melder videre til fastlege eller politi med mindre det er fare for eget eller andres liv.

Noen ser på bruk av ulovlige rusmidler som problematisk uavhengig av om personen bruker det problematisk eller ikke.

Dette er tilfellet for trådstarter. At det i det hele tatt snakkes om urinprøver når det åpenbart ikke er snakk om problematisk rusbruk er skammelig. Det skjer utelukkende fordi rusmiddelet i seg selv er ulovlig og jordmor mener ulovlig rus er problematisk i seg selv, uavhengig av type bruk.

Så man er prisgitt at legen eller helsepersonellet man møter er fornuftig. Flott å høre at ditt arbeidssted også er fornuftig rundt den type problematikk. Håper og tror at det gjeldet de fleste.
 
Noen ser på bruk av ulovlige rusmidler som problematisk uavhengig av om personen bruker det problematisk eller ikke.

Dette er tilfellet for trådstarter. At det i det hele tatt snakkes om urinprøver når det åpenbart ikke er snakk om problematisk rusbruk er skammelig. Det skjer utelukkende fordi rusmiddelet i seg selv er ulovlig og jordmor mener ulovlig rus er problematisk i seg selv, uavhengig av type bruk.

Jordmor sine personlige meninger har nok ikke så mye å si her, som de retningslinjer hun har å forholde seg til iforhold til ulike rusmidler. :)
Å nevne at man har forsøkt narkotiske midler, gjør at jordmor, dersom hun skal gjøre jobben, sin må komme med en del oppfølgingsspørsmål og nevne mulighet for ulike oppfølgingsmuligheter. Og hadde det vært meg som tilfeldigvis nevnte noe sånt på time uten å tenke meg om, ville jeg blitt litt svett og stressa selv. For jeg vet jo at vi ikke driver med hasj eller annet, og da å bli mistenkt for det er litt stressende. Det kan gjøre at man oppfatter situasjonen og spørsmålene som mer pågående enn de faktisk er.

Det som skal avdekkes er jo hvorvidt barnet skal vokse opp under forhold som kan føre til omsorgssvikt, og jeg synes ikke egentlig det er noe feil i å følge opp ting som blir nevnt i en samtale med å gi ulike tilbud (det er jo på ingen måte snakk om noe tvang).
 
Jordmor sine personlige meninger har nok ikke så mye å si her, som de retningslinjer hun har å forholde seg til iforhold til ulike rusmidler. :)
Å nevne at man har forsøkt narkotiske midler, gjør at jordmor, dersom hun skal gjøre jobben, sin må komme med en del oppfølgingsspørsmål og nevne mulighet for ulike oppfølgingsmuligheter. Og hadde det vært meg som tilfeldigvis nevnte noe sånt på time uten å tenke meg om, ville jeg blitt litt svett og stressa selv. For jeg vet jo at vi ikke driver med hasj eller annet, og da å bli mistenkt for det er litt stressende. Det kan gjøre at man oppfatter situasjonen og spørsmålene som mer pågående enn de faktisk er.

Det som skal avdekkes er jo hvorvidt barnet skal vokse opp under forhold som kan føre til omsorgssvikt, og jeg synes ikke egentlig det er noe feil i å følge opp ting som blir nevnt i en samtale med å gi ulike tilbud (det er jo på ingen måte snakk om noe tvang).

Når TS allerede har fortalt at det var et engangstilfelle så er det jo ikke noe mer å følge opp :)
 
Når TS allerede har fortalt at det var et engangstilfelle så er det jo ikke noe mer å følge opp :)

Tenker man i en slik stilling likevel plikter å snakke grundig rundt slike ting som dette og fortelle hva som er mulighetene eller hjelp å få dersom det skulle utvikle seg til noe mer enn et engangstilfelle. Jordmor har nok møtte mange gravide i sin tid, og har kanskje noen erfaringer som gjør at hun velger å ikke la en bemerkning om "bare et engangstilfelle" gå stille forbi. Det betyr nok ikke at hun kommer til å granske ts/vedkommende gravid ved hver kontroll, men hun plikter på et vis å følge opp slik informasjon fra den gravide. Det betyr ikke at hun er unødvendig mistenksom eller ute etter å "ta noen" slik jeg oppfatter det :)
 
Tenker man i en slik stilling likevel plikter å snakke grundig rundt slike ting som dette og fortelle hva som er mulighetene eller hjelp å få dersom det skulle utvikle seg til noe mer enn et engangstilfelle. Jordmor har nok møtte mange gravide i sin tid, og har kanskje noen erfaringer som gjør at hun velger å ikke la en bemerkning om "bare et engangstilfelle" gå stille forbi. Det betyr nok ikke at hun kommer til å granske ts/vedkommende gravid ved hver kontroll, men hun plikter på et vis å følge opp slik informasjon fra den gravide. Det betyr ikke at hun er unødvendig mistenksom eller ute etter å "ta noen" slik jeg oppfatter det :)

Det er sant som du sier og jeg er helt enig i det. Hun har nok en plikt til å følge opp med spørsmål og tilby urinprøve og samtaler uten tvang. Men jeg følte at hun aldri gav seg liksom... Jeg hadde gledet meg i 20 uker til å snakke om graviditet, barnet vårt i magen, litt om fødsel og veien videre, så blir all tid brukt på noe som var en ikke-sak i mine øyne. Og når jeg prøvde å fortelle at «neinei, jeg føler ikke samtaler er nødvendig» osv. Så gav hun seg ikke da. Det var dette som ble ubehagelig, at hun aldri gav seg :( bare grov og grov og tilslutt ble det så mye at jeg syns det ble det største fokuset og de tingene jeg ville snakke om gikk bort, jeg følte meg misoppfattet, ikke forstått og det hele ble bare helt feil, ubehagelig og utrivelig opplevelse for meg.
 
Det er sant som du sier og jeg er helt enig i det. Hun har nok en plikt til å følge opp med spørsmål og tilby urinprøve og samtaler uten tvang. Men jeg følte at hun aldri gav seg liksom... Jeg hadde gledet meg i 20 uker til å snakke om graviditet, barnet vårt i magen, litt om fødsel og veien videre, så blir all tid brukt på noe som var en ikke-sak i mine øyne. Og når jeg prøvde å fortelle at «neinei, jeg føler ikke samtaler er nødvendig» osv. Så gav hun seg ikke da. Det var dette som ble ubehagelig, at hun aldri gav seg :( bare grov og grov og tilslutt ble det så mye at jeg syns det ble det største fokuset og de tingene jeg ville snakke om gikk bort, jeg følte meg misoppfattet, ikke forstått og det hele ble bare helt feil, ubehagelig og utrivelig opplevelse for meg.

Det kan jeg skjønne, forhåpentligvis blir det en bedre opplevelse neste gang ❤️
 
Dette er ikke uvanlig, har opplevd noe veldig lignende selv, men etter baby var født hos helsestasjon.

Samboeren min drikker øl 2-3 ganger i uken og da snakker vi om 2-3 halvlitere. Det var en kort periode pga ekstremt stress at dette økte seg litt på før fødselen og når jeg var til kontroll spurte de jo oss om alt fra omtrent utdannelse til alkohol, rus og emosjonell kontroll. Jeg er utspørret på hva vi mater barnet med, og måtte komme med en liste av frokost, lunsj og middag, hvor jeg mottok krass kritikk for at han ikke fikk kjøpegrøt. Jeg måtte sitte å forklare hvorfor han ikke får kornmat, hvorfor vi valgte å amme til naturlig ammeslutt, etc.

Bakgrunn: Jeg hadde sammenbrudd i 2015 etter at mor forfulgte meg i Tyrkia, overfalt meg, stjal pass og visumet mitt og forsøkte å selge meg for å bli "voldtatt til døde"(sitasjon fra henne). Dette gjorde at jeg måtte avslutte en lang utdannelse hvor 4 av 6 år var unnagjort, ble innlagt og var i behandling i 3 år for PTSD, angst og emosjonell ustabilitet som alt er friskmeldt (jeg er per idag ikke i noe behandling, alt ble avsluttet i 2018, men pga trusler fra nevnte mor så hadde jeg oppfølgingssamtaler hos psykolog fram til 2019 fordi jeg var redd hun ville kidnappe barnet mitt, som hun truet med)


Dette er da skrevet ned som psykisk sykdom, og vi har ved hver eneste kontroll det første året blitt kryssforhørt i våre evner til å håndtere gråt, søvnmestring, rus etc.
Etter et uhell som endte på legevakten (fordi jeg aner ingenting om skader så jeg reiste selvfølgelig inn med en gang) fikk jeg varsel om samtale og vurdering av BV, på bakgrunn av "mors historie og fars rusmisbruk". Da snakker vi om at min mann er høyt utdannet i solid jobb, har ingen rusproblemer, er en fantastisk god og flink far og epikrisen fra legevakt viste til at "skaden" på barn var av ingen betydning, og mor har fått innføring i når man behøvde å kontakte legevakt.

Min forhistorie forfølger meg fordi det står bare "psykisk sykdom" i journal, på tross av at jeg ikke har en varig diagnose, på tross av at jeg har fire skriv fra JM, KK avdelingsleder, Psykolog og BUP på at jeg har gode omsorgsevner, ingen behov for veiledning eller oppfølging videre, ressurssterke foreldre, barnet har flott tilknytning etc. Så første året vårt med helsestasjonen var et faktisk helvete.
Først nå som han rundet 13 måneder , og har hatt en helt nydelig utvikling fra han var liten, aldri vært syk, veldig fin motorisk, helt normal på alle aspekter har spørsmålene roet seg.

Jeg venter nå barn i september/oktober skifte og gruer meg til samme utspørring. Jeg har et helsekort hvor det står "psykisk sykdom" hos mor på, på tross av at jeg er en helt oppegående og fungerende person som, i henseende, hadde en ganske normal reaksjon på en forferdelig opplevelse. Og dette blir jeg spurt om ved hver eneste bidige JM kontroll. Tanker, psykisk helse etc. Det gjorde at når jeg slet med fødelsdepresjon var jeg nølende med å kontakte for hjelp der.

Så er det en ting jeg ikke ville gjort er det å dele informasjon til helsestasjon som ikke er relevant.
Misbruk og mishandling er lett å plukke opp pga utvikling og relasjon hos barn. Man vet heller aldri hvem man treffer på. Om dere er oppegående og flotte folk så del dette. Ikke del tro, meninger, holdninger eller noe annet :p Nå er jeg også en åpen og ærlig person i virkelighet men har lært meg å si ting som "ja, han får grøt", så trenger ikke de vite at den er hjemmelaget.


:eek: what? Er det plutselig hjemmelaget mat som er feil nå? Trodde det var husmorpoeng og mange pluss i boka? :whacky011
 
Jeg var på min andre time til jordmor i dag! Og hadde da en ferievikar. Hun var noe heeeeelt annet, og jeg endte opp med å spørre om taushetsplikt og fortelle om min opplevelse sist! Hun forstod meg fullt og helt, dessuten var hun året eldre enn meg så hun hadde er helt annet syn og forståelse rundt dette med «å ha prøvd ut noe», enn jordmor nr. 1 i 50-60’årene. Så nå føler jeg meg sett og forstått og det er et ikke-tema. Så kan vi nå fokusere på baby, graviditeten og alt det spennende fremover :cat: Takk og lov for at det ordnet seg!
 
Jeg var på min andre time til jordmor i dag! Og hadde da en ferievikar. Hun var noe heeeeelt annet, og jeg endte opp med å spørre om taushetsplikt og fortelle om min opplevelse sist! Hun forstod meg fullt og helt, dessuten var hun året eldre enn meg så hun hadde er helt annet syn og forståelse rundt dette med «å ha prøvd ut noe», enn jordmor nr. 1 i 50-60’årene. Så nå føler jeg meg sett og forstått og det er et ikke-tema. Så kan vi nå fokusere på baby, graviditeten og alt det spennende fremover
Dette var veldig godt å lese!:happy:
 
Jeg var på min andre time til jordmor i dag! Og hadde da en ferievikar. Hun var noe heeeeelt annet, og jeg endte opp med å spørre om taushetsplikt og fortelle om min opplevelse sist! Hun forstod meg fullt og helt, dessuten var hun året eldre enn meg så hun hadde er helt annet syn og forståelse rundt dette med «å ha prøvd ut noe», enn jordmor nr. 1 i 50-60’årene. Så nå føler jeg meg sett og forstått og det er et ikke-tema. Så kan vi nå fokusere på baby, graviditeten og alt det spennende fremover :cat: Takk og lov for at det ordnet seg!
Så godt å høre!! :)
 
Jeg var på min andre time til jordmor i dag! Og hadde da en ferievikar. Hun var noe heeeeelt annet, og jeg endte opp med å spørre om taushetsplikt og fortelle om min opplevelse sist! Hun forstod meg fullt og helt, dessuten var hun året eldre enn meg så hun hadde er helt annet syn og forståelse rundt dette med «å ha prøvd ut noe», enn jordmor nr. 1 i 50-60’årene. Så nå føler jeg meg sett og forstått og det er et ikke-tema. Så kan vi nå fokusere på baby, graviditeten og alt det spennende fremover :cat: Takk og lov for at det ordnet seg!
Alt ordnet seg :wav Så bra! :HeartredJa, nyyyt de siste månedene :love7 klem
 
Back
Topp