Spørsmål om rus hos jordmor

Åh, da forstår jeg. Okai, trodde hun insisterte på at du måtte levere inn urin.

Mitt råd er i såfall, vent! Pust dypt inn og neste gang du er der se an situasjonen. Hvis det dukker opp igjen, noe jeg tviler, så si at det var en misforståelse. Ikke gjør noe mer med det! La det ligge og det vil ordne seg :Heartred Dette vil gå over, stol på meg!
Enig! Tror det beste er å prøve å børste av seg det utrolig ubehagelige og urettferdige møtet og rett og slett legge det i glemmeboken. Jeg tror jordmor følte hun måtte si dere kunne levere urinprøve så det var sagt. Jeg tror absolutt ikke dette blir dratt lengre. Men herregud så ubehagelig!
 
Hei :)
Jeg vet dessverre ikke om jeg er helt enig med dette å nekte å levere urinprøve. Jeg hadde levert, selv om det føles helt absurd og jeg hadde vært skikkelig pissed og lei meg, men så hadde jeg også sørget for at det stod i dokumentene at jeg opplever dette som en stor misforståelse da jeg kun prøvde dette 1 gang som ung og veldig belastende! Ved å nekte kan jm i verste fall koble inn pp-tjenesten eller barnevern, så jeg vet ikke om jeg hadde tatt den konflikten.

Ja, enig, vanskelig dette, men hun sa det var helt opp til oss selv om vi ville levere urinprøve og ta en samtale, at jeg kunne tenke på det.

Men når/om jeg møter henne igjen om 8 uker og om hun spør meg kan jeg si at jeg og samboer har snakket om det og følte på at det var mer unødvendig enn nødvendig ut i fra fortiden vår. At vi var unge og ikke tenkte på å få barn engang, mens i dag har vi en helt annen innstilling, og at å skulle grave dypere i dette gjør det til noe som egentlig er et ikke-tema... Jeg vet ikke.

Jeg må la det synke inn og se an når jeg har roet meg. Jeg som hadde gledet med til jordmor-timen og vite mer om barnet og graviditet og fødsel. Nei nå har jeg grått og grått, er helt uvel faktisk av denne opplevelsen.
 
Jeg ville fortalt at du misforsto spørsmålet, og at dere ikke har prøvd selv, men var på en fest for lenge siden der noen røykte det. Så lenge hun ikke tok lydopptak av dere er det uansett bare ord mot ord.
Det blir egentlig ikke helt slik det fungerer. Opplysningene er ikke til bruk i en rettssak, men de journalføres. Det blir egentlig ikke ord mot ord, jordmor er en fagperson og hva jordmor journalfører vil antas å være riktig med forbehold av misforståelser osv. Det betyr at opplysningene finnes, og vil til en viss grad vektlegges når helsestasjon og fastlege osv har kontakt med vedkommende. Det er ikke en rettssak der man får komme med sin side, det er journalføring som legges til grunn i en del sammenhenger.
 
Ja, enig, vanskelig dette, men hun sa det var helt opp til oss selv om vi ville levere urinprøve og ta en samtale, at jeg kunne tenke på det.

Men når/om jeg møter henne igjen om 8 uker og om hun spør meg kan jeg si at jeg og samboer har snakket om det og følte på at det var mer unødvendig enn nødvendig ut i fra fortiden vår. At vi var unge og ikke tenkte på å få barn engang, mens i dag har vi en helt annen innstilling, og at å skulle grave dypere i dette gjør det til noe som egentlig er et ikke-tema... Jeg vet ikke.

Jeg må la det synke inn og se an når jeg har roet meg. Jeg som hadde gledet med til jordmor-timen og vite mer om barnet og graviditet og fødsel. Nei nå har jeg grått og grått, er helt uvel faktisk av denne opplevelsen.
Jeg synes du bør ringe henne og si det du skriver her nå. At du føler dette ble litt skjevt. Det er det beste du kan gjøre akkurat nå. Jeg tenker at jeg ikke ville levert urinprøve, det blir liksom å ta det litt langt. Dette blir å ordne seg, men nå vet du også at du ikke i noen sammenhenger bør nevne sånne ting til noen. Det lager bare krøll,og som du selv vet har ikke sånt noe å si for barnet i magen som ikke var der da du prøvde for mange år siden.
 
Jeg husker jordmor spurte meg om dette på første kontroll også, men jeg har aldri prøvd noe, så da var det liksom greit,.
men følte meg veldig rar da hun spurte om jeg hadde alkoholproblemer osv etter at jeg nevnte at pappaen min var alkoholiker. Jeg forstår at de spør om dette, men føler jo at man nesten ikke kan leve livet før man blir gravid.. ta seg en fest innimellom..
(er nesten helt avholds og drikker svært sjeldent selv)..
 
:Heartred
Åh, da forstår jeg. Okai, trodde hun insisterte på at du måtte levere inn urin.

Mitt råd er i såfall, vent! Pust dypt inn og neste gang du er der se an situasjonen. Hvis det dukker opp igjen, noe jeg tviler, så si at det var en misforståelse. Ikke gjør noe mer med det! La det ligge og det vil ordne seg :Heartred Dette vil gå over, stol på meg!
Ja, enig, vanskelig dette, men hun sa det var helt opp til oss selv om vi ville levere urinprøve og ta en samtale, at jeg kunne tenke på det.

Men når/om jeg møter henne igjen om 8 uker og om hun spør meg kan jeg si at jeg og samboer har snakket om det og følte på at det var mer unødvendig enn nødvendig ut i fra fortiden vår. At vi var unge og ikke tenkte på å få barn engang, mens i dag har vi en helt annen innstilling, og at å skulle grave dypere i dette gjør det til noe som egentlig er et ikke-tema... Jeg vet ikke.

Jeg må la det synke inn og se an når jeg har roet meg. Jeg som hadde gledet med til jordmor-timen og vite mer om barnet og graviditet og fødsel. Nei nå har jeg grått og grått, er helt uvel faktisk av denne opplevelsen.

Pust dypt, gå deg en tur og klarne tankene dine. :Heartred Nå er det ferie og jm kommer til å glemme dette. Hvis det dukker opp på ny, ved direkte spørsmål(!), så kan du si hvordan du opplevde det belastende og at dette var engangstilfelle. Forklare det rolig. Ofte hvis man går rett i forsvar eller nekter å samarbeide er det ett dårlig tegn, men for meg høres det ut som du er en snill og ordentlig person. Og du vil bli en fantastisk mamma og jm vil se det. De ser sånne ting, men de må bli kjent litt med oss ;)

Skjønner tårene og frustrasjonen, men ikke bekymre deg unødvendig. Jeg har slitt mye i denne graviditeten med oppkast og fikk nylig påvist noe på ultralyd som kan komplisere hele fødselen og gjøre at jeg må ta keisersnitt, men det blir en komplisert keisersnitt. Jeg gråt og gråt, men som psykologen sa til meg (jepp går til psykolog nå) at hvorfor skal du ta bekymringene på forhånd? Det er ikke nødvendig å gå igjennom noe to ganger, og de fleste av bekymringene våre dukker ALDRI opp.

Klem til deg! :happy: (Og husk vi alle har sagt dumme ting, og det er lov).
 
Isj, jeg er også sånn håpløst ærlig. Og har også prøvd en blås på fest for 15 år siden når det ble passert rundt. Hallo da. Det gjør jo folk med mindre de aldri har vært på fest i sin ungdomstid. Farligheten (helsemessig) av det er jo så som så sammenlignet med alkohol. Men det er nå engang uglesett og ulovlig i Norge. Jeg er blodgiver, og har derfor også oppgitt slikt med full ærlighet og åpenhet, så det står sikkert i noen journaler rundt omkring. Er dessuten ekstremt dårlig på å lyge, så har alltid følt meg mest komfortabel med å være ærlig. Men har også følt det slik som deg i ettertid, at jeg kanskje bare skulle løyet om det hele veien. Slik at det ikke stod noen steder, for man risikerer jo at det blåses ut av proporsjoner.
Jeg har nå fått lov til å være blodgiver i mange år, men hadde det ikke vært for at det er mangel på blodgivere, og at jeg har veldig «attraktivt» blod, så er det slett ikke sikkert de ville sluppet meg gjennom nåløyet!
Jeg vil råde deg til å IKKE ta urinprøve. Én ting er at det står i et notat at du har prøvd narkotika for mange år siden. En annen er om det foreligger en fersk urinprøve. Gjennomføring av slikt vil jeg anta kommer til å sette deg i bås, og kanskje neste person som leser journalen da vil tenke «her er det tatt urinprøve, da burde vi nok fortsette å holde øye med dette og ta flere rutinemessige urinprøver», og før du vet ordet av det er du stemplet som «tidligere narkoman».
Jeg ville også hørt med helsestasjonen om å få snakke med noen andre neste gang, eller at du kanskje har en tredjepart med deg på neste samtale.

Jaaaa, kjenner meg sånn igjen i det du skriver altså. Jeg støtter ikke rus på noen måte, og dette er vel hva alle advarte oss om at det blir "konsekvenser" :hilarious: Men jeg likte det jo ikke engang! Og det blir så provoserende at vi oppfordres til å drikke alkohol i alle lag her i Norge, mens ett "trekk" back in the days gjør deg til narkoman. Det blir så feil.
Ja, nei herfra skal jeg holde munn. Det er jo ingen som uansett får noe ut av å vite det som skjedde for mange år siden uansett, jeg tenker automatisk at "Er jeg ærlig, så ser vedkomne at jeg er en flink liten pike som viser tillit og da blir det bare med det". Men nå har jeg lært da.

Skal vurdere å gå til noen andre også, jeg vet hvertfall at når barnet kommer så sogner vi til en annen helsestasjon. Så får vurdere litt.
 
:Heartred


Pust dypt, gå deg en tur og klarne tankene dine. :Heartred Nå er det ferie og jm kommer til å glemme dette. Hvis det dukker opp på ny, ved direkte spørsmål(!), så kan du si hvordan du opplevde det belastende og at dette var engangstilfelle. Forklare det rolig. Ofte hvis man går rett i forsvar eller nekter å samarbeide er det ett dårlig tegn, men for meg høres det ut som du er en snill og ordentlig person. Og du vil bli en fantastisk mamma og jm vil se det. De ser sånne ting, men de må bli kjent litt med oss ;)

Skjønner tårene og frustrasjonen, men ikke bekymre deg unødvendig. Jeg har slitt mye i denne graviditeten med oppkast og fikk nylig påvist noe på ultralyd som kan komplisere hele fødselen og gjøre at jeg må ta keisersnitt, men det blir en komplisert keisersnitt. Jeg gråt og gråt, men som psykologen sa til meg (jepp går til psykolog nå) at hvorfor skal du ta bekymringene på forhånd? Det er ikke nødvendig å gå igjennom noe to ganger, og de fleste av bekymringene våre dukker ALDRI opp.

Klem til deg! :happy: (Og husk vi alle har sagt dumme ting, og det er lov).
Signerer denne:Heartred
 
Hei! Jeg har akkurat vært hos jordmor for første gang (uke 24), og sikkert halve timen ble brukt til å fokusere på rus fordi da hun spurte om tobakk og rus sa jeg i forbifarten at vi har prøvd å røyke weed for flere år side (prøvd det, ikke brukt det) :shifty: Fordi jeg er for ærlig for mitt eget beste noen ganger :hilarious:

Jeg føler at både jeg og samboer er ganske «uskyldige» når det kommer til rus og festing. Vi er vel det man kaller ganske «ordentlige», fester svært lite, men liker å ta en øl/vin hjemme av og til når vi lager deilige middager (ikke meg i graviditeten da selvsagt). Og vi drikker ikke for å bli fulle, men vi syns det er god smak i øl og vin og mat :Heartred

Men! Det jeg ikke tenkte over var at dette er jo en helsestasjon og jobben deres er jo å passe på barn, og at barn ikke opplever misbruk av rus i hjemmet. Jeg synes det er veldig bra at det er rutinespørsmål, men jeg følte at det ble unødvendig mye fokus på dette, og at samboer kunne komme å avlegge en urinprøve om han ville... og at vi kunne ta samtaler... nei, jeg ble svett og følte jeg hadde utlevert både samboer og meg selv for noe vi bare prøvde for lenge siden. Nei, uff, jeg satt der og følte meg som en narkoman liksom :arghh: Kjempeekkel opplevelse. Har dere andre opplevd noen lignende?


Håper dette bare blir en morsom historie og ikke noe mer. I tilfelle det virker som hun misforsto også neste gang kan du jo gjøre det klart hvilket år det var, at det var en ungdomsperiode eller lignende og at du prøvde og at dette er noe dere aldri ville funnet på nå.
Da burde det forhåpentligvis heller ikke ha noen som helst betydning.
 
:Heartred


Pust dypt, gå deg en tur og klarne tankene dine. :Heartred Nå er det ferie og jm kommer til å glemme dette. Hvis det dukker opp på ny, ved direkte spørsmål(!), så kan du si hvordan du opplevde det belastende og at dette var engangstilfelle. Forklare det rolig. Ofte hvis man går rett i forsvar eller nekter å samarbeide er det ett dårlig tegn, men for meg høres det ut som du er en snill og ordentlig person. Og du vil bli en fantastisk mamma og jm vil se det. De ser sånne ting, men de må bli kjent litt med oss ;)

Skjønner tårene og frustrasjonen, men ikke bekymre deg unødvendig. Jeg har slitt mye i denne graviditeten med oppkast og fikk nylig påvist noe på ultralyd som kan komplisere hele fødselen og gjøre at jeg må ta keisersnitt, men det blir en komplisert keisersnitt. Jeg gråt og gråt, men som psykologen sa til meg (jepp går til psykolog nå) at hvorfor skal du ta bekymringene på forhånd? Det er ikke nødvendig å gå igjennom noe to ganger, og de fleste av bekymringene våre dukker ALDRI opp.

Klem til deg! :happy: (Og husk vi alle har sagt dumme ting, og det er lov).

Takk for gode, støttende og beroligende ord, det er akkurat hva jeg trenger nå :smiley-angelic003

Jeg reagerte nok litt rart, for etter hun spurte om både jeg og samboer har prøvd og jeg bare svarte "ja for mange år siden" så trodde jeg vi skulle gå videre, men da hun satt seg tilbake og spurte utdypende ble jeg mer og mer svett og varm fordi jeg følte at nå har jeg utlevert samboeren min som også hadde prøvd for fler år siden... han er verdens snilleste og mest pliktoppfyllende også, han gjør seriøst ALDRI noe gærnt, så dette var liksom det "villeste" han har gjort i hele oppveksten sin... Uff... så jeg ble mest redd for at jeg hadde sveket han oppi dette, jeg kjente bare at jeg fikk panikk for at han, verdens snilleste skulle få konsekvenser for noe dumt jeg sa :arghh: Dumsnille meg som tror man alltid skal svare det "rette" på alle spørsmål... :depressed:

Som du sier så skal JM bli kjent med oss og finne ut litt hvordan vi er som personer, og jeg er vant til at folk ser på meg som det "englebarnet" hele tiden, så det at hun IKKE reagerte sånn på ærligheten min gjorde nok at det ble vanskelig for meg. Jeg har jo gått for å være ærlig nettopp fordi hun skal bli kjent med meg, men det "backfire'a" :hilarious:

Du har et godt poeng med å ikke bekymre seg unødvendig, men man er jo bare såååå redd for at det man gjør skal få konsekvenser når barnet kommer. Dette var jo en IKKE-greie i livene våre nå som plutselig kom opp!

Lei meg for å høre at du har vært igjennom dette som har vært både ubehagelig og skremmende, men som du sier så er heldigvis bare bekymringer en tanke, ikke en realitet, men godt du går til psykolog som kan hjelpe deg igjennom tankeprosessen, h*n har jo helt rett, vi må bare bli påminnet hvordan vi skal tenke riktig noen ganger. Men alt baserer seg jo på at vi vare ønsker å være gode mødre som gjør ting riktig så alt skal bli best mulig for graviditetens forløp og for babyen vår :Heartred Klemmer trengs og taes hjertelig imot :smiley-angelic003
 
Ærlighet varer ikke lengst i alle tilfeller nei. Hvis de tar det opp igjen på helsestasjonen får du prøve å nyansere litt, si at det skjedde én gang, på ferie osv. Men ikke fortell folk sånne ting som de ikke trenger å vite, det føres opp plasser.

Hvilke "plasser" er det?
 
Til saken, det høres helt absurd ut. Hvorfor skal de ta så på veg av det?

Her jeg bor er det helt normalt med weed, det er som alkohol, "alle" har prøvd det en eller annen gang og det er noen som fortsetter med det til voksen alder for nytelse, andre overhodet ikke, andre misbruker. Akkurat som med alkohol. Det er viktig at man som forelder tar praten med barna sine her, og viser til ansvarlig bruk, ellers kan det bli farlig bruk (da svært unge barn ikke bør bruke mye weed pga hjerne i utvikling).

Noen ganger virker den norske holdninga til marijuana så utdatert at det er pinlig å lese om. Hvis mor sier hun har drukket alkohol før svangerskapet minst 1 gang i uka så er det ingen som klikker. Det er ingen grunn til å klikke hvis mor har brukt weed 1 gang i uka, eller 1 gang i måneden, før hun ble gravid. Det er ingen grunn til at noen av disse skal uglesees eller bli uthengt. Det finnes andre måter å plukke opp misbruk på, og å bruke et ærlig utsagn på denne måten er virkelig feilvurdering av jordmor. Yikes.

Ikke føl deg dum, bytt i verstefall jordmor. Gå til mediene om det blir hengende etter deg senere, men det kan jeg ikke innbille meg. Hva skal de gjøre? Hvor dumt vil det ikke se ut om offentlige instanser skulle bruke energi på noe så vanlig som at mor har tatt seg en joint en gang i løpet av livet. Du vil ikke være taperen, det vil det offentlige være. I min villeste fantasi kan jeg ikke forstå hvordan det skulle være en sak for noen som helst.
 
Det blir egentlig ikke helt slik det fungerer. Opplysningene er ikke til bruk i en rettssak, men de journalføres. Det blir egentlig ikke ord mot ord, jordmor er en fagperson og hva jordmor journalfører vil antas å være riktig med forbehold av misforståelser osv. Det betyr at opplysningene finnes, og vil til en viss grad vektlegges når helsestasjon og fastlege osv har kontakt med vedkommende. Det er ikke en rettssak der man får komme med sin side, det er journalføring som legges til grunn i en del sammenhenger.

Jeg vet det, men misforståelser kan skje og journaler kan endres. Har selv fått endret ting som følge av misforståelser. Dette har man krav på.

https://www.fylkesmannen.no/nb/vest.../innsyn-retting-og-sletting-i-pasientjournal/


Nå er jeg enig i at det beste er å ikke nevne det før det evt blir tatt opp på nytt, og i såfall ville jeg sagt at det hele var en misforståelse :)
 
Dette er ikke uvanlig, har opplevd noe veldig lignende selv, men etter baby var født hos helsestasjon.

Samboeren min drikker øl 2-3 ganger i uken og da snakker vi om 2-3 halvlitere. Det var en kort periode pga ekstremt stress at dette økte seg litt på før fødselen og når jeg var til kontroll spurte de jo oss om alt fra omtrent utdannelse til alkohol, rus og emosjonell kontroll. Jeg er utspørret på hva vi mater barnet med, og måtte komme med en liste av frokost, lunsj og middag, hvor jeg mottok krass kritikk for at han ikke fikk kjøpegrøt. Jeg måtte sitte å forklare hvorfor han ikke får kornmat, hvorfor vi valgte å amme til naturlig ammeslutt, etc.

Bakgrunn: Jeg hadde sammenbrudd i 2015 etter at mor forfulgte meg i Tyrkia, overfalt meg, stjal pass og visumet mitt og forsøkte å selge meg for å bli "voldtatt til døde"(sitasjon fra henne). Dette gjorde at jeg måtte avslutte en lang utdannelse hvor 4 av 6 år var unnagjort, ble innlagt og var i behandling i 3 år for PTSD, angst og emosjonell ustabilitet som alt er friskmeldt (jeg er per idag ikke i noe behandling, alt ble avsluttet i 2018, men pga trusler fra nevnte mor så hadde jeg oppfølgingssamtaler hos psykolog fram til 2019 fordi jeg var redd hun ville kidnappe barnet mitt, som hun truet med)


Dette er da skrevet ned som psykisk sykdom, og vi har ved hver eneste kontroll det første året blitt kryssforhørt i våre evner til å håndtere gråt, søvnmestring, rus etc.
Etter et uhell som endte på legevakten (fordi jeg aner ingenting om skader så jeg reiste selvfølgelig inn med en gang) fikk jeg varsel om samtale og vurdering av BV, på bakgrunn av "mors historie og fars rusmisbruk". Da snakker vi om at min mann er høyt utdannet i solid jobb, har ingen rusproblemer, er en fantastisk god og flink far og epikrisen fra legevakt viste til at "skaden" på barn var av ingen betydning, og mor har fått innføring i når man behøvde å kontakte legevakt.

Min forhistorie forfølger meg fordi det står bare "psykisk sykdom" i journal, på tross av at jeg ikke har en varig diagnose, på tross av at jeg har fire skriv fra JM, KK avdelingsleder, Psykolog og BUP på at jeg har gode omsorgsevner, ingen behov for veiledning eller oppfølging videre, ressurssterke foreldre, barnet har flott tilknytning etc. Så første året vårt med helsestasjonen var et faktisk helvete.
Først nå som han rundet 13 måneder , og har hatt en helt nydelig utvikling fra han var liten, aldri vært syk, veldig fin motorisk, helt normal på alle aspekter har spørsmålene roet seg.

Jeg venter nå barn i september/oktober skifte og gruer meg til samme utspørring. Jeg har et helsekort hvor det står "psykisk sykdom" hos mor på, på tross av at jeg er en helt oppegående og fungerende person som, i henseende, hadde en ganske normal reaksjon på en forferdelig opplevelse. Og dette blir jeg spurt om ved hver eneste bidige JM kontroll. Tanker, psykisk helse etc. Det gjorde at når jeg slet med fødelsdepresjon var jeg nølende med å kontakte for hjelp der.

Så er det en ting jeg ikke ville gjort er det å dele informasjon til helsestasjon som ikke er relevant.
Misbruk og mishandling er lett å plukke opp pga utvikling og relasjon hos barn. Man vet heller aldri hvem man treffer på. Om dere er oppegående og flotte folk så del dette. Ikke del tro, meninger, holdninger eller noe annet :p Nå er jeg også en åpen og ærlig person i virkelighet men har lært meg å si ting som "ja, han får grøt", så trenger ikke de vite at den er hjemmelaget.
 
HELT RIKTIG!
Jeg sa det til henne der og da at nå følte jeg det ble blåst opp til en mye større sak en hva det er sa jeg! Men hun stod likevel på dette med at det var lurt at vi avla urinprøve både jeg og far for å få det svart på hvitt at vi var RENE :eek: Jeg er helt sjokkert!
Jeg forklarte igjen og igjen at det er unødvendig og jeg ville svare ærlig med tanke på om det kunne påvirke graviditeten noe (som jeg egentlig vet det ikke gjør) men bare sånn.. "ja prøvd en gang for mange år siden, neste spørsmål takk"...

Så selv om jeg prøvde å si at det var bra at de spør og passer på for barna sin del så synes jeg det er unødvendig for meg og samboer å skulle gjør noe mer med det. Prøvde å påpeke at samboer har sagt at han ikke tør ta seg en øl engang når vi får barn, fordi han ville følt det var galt, blant annet for å ikke være kjørbar osv. om noe skulle skje. Men ja, hun la det ikke fra seg!!! Vet ikke hva mer jeg kan si til henne. Nå er jeg bare lei meg egentlig :(

Høres nesten ut som om jordmora betraktet dere for å være alkoholmisbrukere?! Nei, vet du hva - dette er ikke greit! Det blir jo så man føler seg ordentlig tråkket på, ut i fra det du beskriver - og sånn som jeg tolker situasjonen. Har du mulighet til å bytte jordmor? Evt. ta oppfølging hos fastlege framover? Det ville jeg ha gjort. Dette kaller jeg dårlig behandling. Det er bare ikke greit! :wideyed:
 
Sniker.

Ville bare legge igjen en kommentar rundt at dette loggføres og kan føre til at du ikke får jobb osv, som noen skrev.

Pust dypt inn og ikke bekymre deg for det!
Jeg var en kort periode innom Follo Dps for ca 8 år siden, pga psyken min. Og innrømte der til en lege der at jeg tok en joint i ny og ne for å roe hodet. Dette ble sikkert skrevet ned i journalen min, men etter at jeg hadde hatt noen timer der og gikk videre i livet, så har det aldri innhentet meg igjen.

Ingen arbeidsgiver har spurt om dette, ingen av mine fastleger eller jordmødre som har fått noen innføring i min journal og tatt opp dette temaet. Det har aldri blitt brukt mot meg, og det har aldri dukket opp som en sak i forhold til min rolle som mor osv.

Så om du får tatt opp temaet med jordmoren din igjen neste gang, forklart at du snakket om et engangstilfelle for lenge siden, så blir det neppe noe som følger deg videre i livet :)
 
Sniker.

Ville bare legge igjen en kommentar rundt at dette loggføres og kan føre til at du ikke får jobb osv, som noen skrev.

Pust dypt inn og ikke bekymre deg for det!
Jeg var en kort periode innom Follo Dps for ca 8 år siden, pga psyken min. Og innrømte der til en lege der at jeg tok en joint i ny og ne for å roe hodet. Dette ble sikkert skrevet ned i journalen min, men etter at jeg hadde hatt noen timer der og gikk videre i livet, så har det aldri innhentet meg igjen.

Ingen arbeidsgiver har spurt om dette, ingen av mine fastleger eller jordmødre som har fått noen innføring i min journal og tatt opp dette temaet. Det har aldri blitt brukt mot meg, og det har aldri dukket opp som en sak i forhold til min rolle som mor osv.

Så om du får tatt opp temaet med jordmoren din igjen neste gang, forklart at du snakket om et engangstilfelle for lenge siden, så blir det neppe noe som følger deg videre i livet :)

Kjempefint at du hadde en god lege som ikke meldte dette videre. Slik landet er nå er man prisgitt at ikke lege og psykolog melder slike ting videre. Det har skjedd at folk har mistet lappen fordi de har vært åpen til helsevesenet om uproblematisk rusbruk. Helt hårreisende at det er slik, men det er greit å være klar over. :confused:
 
Dette er ikke uvanlig, har opplevd noe veldig lignende selv, men etter baby var født hos helsestasjon.

Samboeren min drikker øl 2-3 ganger i uken og da snakker vi om 2-3 halvlitere. Det var en kort periode pga ekstremt stress at dette økte seg litt på før fødselen og når jeg var til kontroll spurte de jo oss om alt fra omtrent utdannelse til alkohol, rus og emosjonell kontroll. Jeg er utspørret på hva vi mater barnet med, og måtte komme med en liste av frokost, lunsj og middag, hvor jeg mottok krass kritikk for at han ikke fikk kjøpegrøt. Jeg måtte sitte å forklare hvorfor han ikke får kornmat, hvorfor vi valgte å amme til naturlig ammeslutt, etc.

Bakgrunn: Jeg hadde sammenbrudd i 2015 etter at mor forfulgte meg i Tyrkia, overfalt meg, stjal pass og visumet mitt og forsøkte å selge meg for å bli "voldtatt til døde"(sitasjon fra henne). Dette gjorde at jeg måtte avslutte en lang utdannelse hvor 4 av 6 år var unnagjort, ble innlagt og var i behandling i 3 år for PTSD, angst og emosjonell ustabilitet som alt er friskmeldt (jeg er per idag ikke i noe behandling, alt ble avsluttet i 2018, men pga trusler fra nevnte mor så hadde jeg oppfølgingssamtaler hos psykolog fram til 2019 fordi jeg var redd hun ville kidnappe barnet mitt, som hun truet med)


Dette er da skrevet ned som psykisk sykdom, og vi har ved hver eneste kontroll det første året blitt kryssforhørt i våre evner til å håndtere gråt, søvnmestring, rus etc.
Etter et uhell som endte på legevakten (fordi jeg aner ingenting om skader så jeg reiste selvfølgelig inn med en gang) fikk jeg varsel om samtale og vurdering av BV, på bakgrunn av "mors historie og fars rusmisbruk". Da snakker vi om at min mann er høyt utdannet i solid jobb, har ingen rusproblemer, er en fantastisk god og flink far og epikrisen fra legevakt viste til at "skaden" på barn var av ingen betydning, og mor har fått innføring i når man behøvde å kontakte legevakt.

Min forhistorie forfølger meg fordi det står bare "psykisk sykdom" i journal, på tross av at jeg ikke har en varig diagnose, på tross av at jeg har fire skriv fra JM, KK avdelingsleder, Psykolog og BUP på at jeg har gode omsorgsevner, ingen behov for veiledning eller oppfølging videre, ressurssterke foreldre, barnet har flott tilknytning etc. Så første året vårt med helsestasjonen var et faktisk helvete.
Først nå som han rundet 13 måneder , og har hatt en helt nydelig utvikling fra han var liten, aldri vært syk, veldig fin motorisk, helt normal på alle aspekter har spørsmålene roet seg.

Jeg venter nå barn i september/oktober skifte og gruer meg til samme utspørring. Jeg har et helsekort hvor det står "psykisk sykdom" hos mor på, på tross av at jeg er en helt oppegående og fungerende person som, i henseende, hadde en ganske normal reaksjon på en forferdelig opplevelse. Og dette blir jeg spurt om ved hver eneste bidige JM kontroll. Tanker, psykisk helse etc. Det gjorde at når jeg slet med fødelsdepresjon var jeg nølende med å kontakte for hjelp der.

Så er det en ting jeg ikke ville gjort er det å dele informasjon til helsestasjon som ikke er relevant.
Misbruk og mishandling er lett å plukke opp pga utvikling og relasjon hos barn. Man vet heller aldri hvem man treffer på. Om dere er oppegående og flotte folk så del dette. Ikke del tro, meninger, holdninger eller noe annet :p Nå er jeg også en åpen og ærlig person i virkelighet men har lært meg å si ting som "ja, han får grøt", så trenger ikke de vite at den er hjemmelaget.

Åååå det er så håpløst :arghh: Som om ikke det du har måttet oppleve er ille nok, så skal DU få ekstra øyne på deg for noe som du aldri har bedt om :( Og det er forskjell på en psykisk sykdom som må vurderes om er stabilt for barnet og en psykisk reaksjon på noe som har skjedd også da. Og den beskrivelsen dere "fikk på dere" etter det legevaktbesøket hørtes ut som et mareritt. Jeg kjenner det brister i hjertet. Og det at du dro til legevakten med barnet en gang for mye er vel bedre det også, enn en gang for lite vel?!! :Heartred
Som du sier "du er en oppegående og fungerende person som hadde en ganske normal reaksjon på en forferdelig opplevelse" - fy fader du er rå, og skulle ha blitt heiet frem for det du har vært igjennom enn å bli "haunted" av det.

Ja, jeg har skjønt nå at alt ikke er relevant, og alle tar ikke din tillit og ærlighet som en innbydelse til åpen og god dialog heller tydeligvis... som jeg trodde jeg kunne få hos jordmor. Jeg driver å leser nå om å bytte jordmor. Dette var jo glemt og en IKKE-sak som i dag ble blåst ut av proposjoner. Jeg har vært heldig å aldri måtte overbevise noen om at jeg er "en snill pike", jeg har ofte blitt sint fordi jeg alltid blir dømt som "snill pike", så for engangsskyld fikk jeg badass-stempelet :hilarious:

Takk for at du delte og dette blir virkelig en ny lærdom for meg! :Heartred
 
Åååå det er så håpløst :arghh: Som om ikke det du har måttet oppleve er ille nok, så skal DU få ekstra øyne på deg for noe som du aldri har bedt om :( Og det er forskjell på en psykisk sykdom som må vurderes om er stabilt for barnet og en psykisk reaksjon på noe som har skjedd også da. Og den beskrivelsen dere "fikk på dere" etter det legevaktbesøket hørtes ut som et mareritt. Jeg kjenner det brister i hjertet. Og det at du dro til legevakten med barnet en gang for mye er vel bedre det også, enn en gang for lite vel?!! :Heartred
Som du sier "du er en oppegående og fungerende person som hadde en ganske normal reaksjon på en forferdelig opplevelse" - fy fader du er rå, og skulle ha blitt heiet frem for det du har vært igjennom enn å bli "haunted" av det.

Ja, jeg har skjønt nå at alt ikke er relevant, og alle tar ikke din tillit og ærlighet som en innbydelse til åpen og god dialog heller tydeligvis... som jeg trodde jeg kunne få hos jordmor. Jeg driver å leser nå om å bytte jordmor. Dette var jo glemt og en IKKE-sak som i dag ble blåst ut av proposjoner. Jeg har vært heldig å aldri måtte overbevise noen om at jeg er "en snill pike", jeg har ofte blitt sint fordi jeg alltid blir dømt som "snill pike", så for engangsskyld fikk jeg badass-stempelet :hilarious:

Takk for at du delte og dette blir virkelig en ny lærdom for meg! :Heartred
Jeg må bare få skyte inn og at ikke alle jordmødre er sånn. Jeg var helt ærlig i samtale og har en ganske tøff bakgrunn med mye baggasje. Legen min vet det meste og jeg har side på side i journalen min, men hun spurte litt og jeg var ærlig så sa hun noe sånt som at det var fint med livserfaring. Det står selvsagt på helsekortet at jeg har slitt med depresjoner og angst siden jeg var liten, men det tenker jeg er viktig. Så her var det bare fint å være åpen følte jeg. Så kanskje ny jordmor kan være fint:):Heartred
 
Back
Topp