Dette er ikke uvanlig, har opplevd noe veldig lignende selv, men etter baby var født hos helsestasjon.
Samboeren min drikker øl 2-3 ganger i uken og da snakker vi om 2-3 halvlitere. Det var en kort periode pga ekstremt stress at dette økte seg litt på før fødselen og når jeg var til kontroll spurte de jo oss om alt fra omtrent utdannelse til alkohol, rus og emosjonell kontroll. Jeg er utspørret på hva vi mater barnet med, og måtte komme med en liste av frokost, lunsj og middag, hvor jeg mottok krass kritikk for at han ikke fikk kjøpegrøt. Jeg måtte sitte å forklare hvorfor han ikke får kornmat, hvorfor vi valgte å amme til naturlig ammeslutt, etc.
Bakgrunn: Jeg hadde sammenbrudd i 2015 etter at mor forfulgte meg i Tyrkia, overfalt meg, stjal pass og visumet mitt og forsøkte å selge meg for å bli "voldtatt til døde"(sitasjon fra henne). Dette gjorde at jeg måtte avslutte en lang utdannelse hvor 4 av 6 år var unnagjort, ble innlagt og var i behandling i 3 år for PTSD, angst og emosjonell ustabilitet som alt er friskmeldt (jeg er per idag ikke i noe behandling, alt ble avsluttet i 2018, men pga trusler fra nevnte mor så hadde jeg oppfølgingssamtaler hos psykolog fram til 2019 fordi jeg var redd hun ville kidnappe barnet mitt, som hun truet med)
Dette er da skrevet ned som psykisk sykdom, og vi har ved hver eneste kontroll det første året blitt kryssforhørt i våre evner til å håndtere gråt, søvnmestring, rus etc.
Etter et uhell som endte på legevakten (fordi jeg aner ingenting om skader så jeg reiste selvfølgelig inn med en gang) fikk jeg varsel om samtale og vurdering av BV, på bakgrunn av "mors historie og fars rusmisbruk". Da snakker vi om at min mann er høyt utdannet i solid jobb, har ingen rusproblemer, er en fantastisk god og flink far og epikrisen fra legevakt viste til at "skaden" på barn var av ingen betydning, og mor har fått innføring i når man behøvde å kontakte legevakt.
Min forhistorie forfølger meg fordi det står bare "psykisk sykdom" i journal, på tross av at jeg ikke har en varig diagnose, på tross av at jeg har fire skriv fra JM, KK avdelingsleder, Psykolog og BUP på at jeg har gode omsorgsevner, ingen behov for veiledning eller oppfølging videre, ressurssterke foreldre, barnet har flott tilknytning etc. Så første året vårt med helsestasjonen var et faktisk helvete.
Først nå som han rundet 13 måneder , og har hatt en helt nydelig utvikling fra han var liten, aldri vært syk, veldig fin motorisk, helt normal på alle aspekter har spørsmålene roet seg.
Jeg venter nå barn i september/oktober skifte og gruer meg til samme utspørring. Jeg har et helsekort hvor det står "psykisk sykdom" hos mor på, på tross av at jeg er en helt oppegående og fungerende person som, i henseende, hadde en ganske normal reaksjon på en forferdelig opplevelse. Og dette blir jeg spurt om ved hver eneste bidige JM kontroll. Tanker, psykisk helse etc. Det gjorde at når jeg slet med fødelsdepresjon var jeg nølende med å kontakte for hjelp der.
Så er det en ting jeg ikke ville gjort er det å dele informasjon til helsestasjon som ikke er relevant.
Misbruk og mishandling er lett å plukke opp pga utvikling og relasjon hos barn. Man vet heller aldri hvem man treffer på. Om dere er oppegående og flotte folk så del dette. Ikke del tro, meninger, holdninger eller noe annet
Nå er jeg også en åpen og ærlig person i virkelighet men har lært meg å si ting som "ja, han får grøt", så trenger ikke de vite at den er hjemmelaget.