Spørsmål om MA, venter på time til sykehuset

[Paeonia]

Hei dere

Hadde aldri tenkt at jeg skulle bli en del av dette forumet, men her er jeg. Marsspiren min sluttet å spire. Fikk påvist MA i går, da har hjertet trolig stått stille en uke. Jeg er førstegangs, har prøvd i flere år og endelig blitt gravid med IVF. Verden føles jo ganske urettferdig, men nå vet jeg jo ihvertfall at jeg kan bli gravid.

Så kommer alle spørsmålene, for jeg var naturligvis ikke så snakkesalig i går. Svarene får jeg sikkert hos lege på sykehuset når den tid kommer, men pga helg har jeg noen dager før jeg får kontakt med de. Og jeg har allerede litt smerter, så jeg er redd (og håper jo også litt) det kanskje kommer ut før jeg får time på sykehuset?

Jeg kjenner jeg er redd for prosessen. For vil jeg kunne se fosteret blandt alt blodet? Det ble målt til 8+1 i går, skulle vært 9+2.

Og om man ser fosteret, får det i bindet eller ser at det kommer i do, skal man bare rulle sammen bindet og kaste det i søppelet eller skylle den lille ned i do? Det føles så utrolig uverdig at jeg blir kvalm av tanken. Jeg forstår at ikke alle har samme syn på ett så lite foster, men for min del har det vært så sterkt ønsket at det er vanskelig å gjøre disse handlingene. Men hva annet skal man gjøre liksom.

Og morkaken skal vel også ut. Kommer den ut i en bit, eller oppløst? Og hvor stor er den ved 8 uker?

Ønsker informasjon så jeg kan stille mer mentalt forberedt, ikke for å skremme meg selv eller noe. Jeg fungerer best når jeg vet hva som kan vente meg. Smerter forstår jeg at det vil bli uansett.

Sender varme tanker til alle dere sterke damer som har vært gjennom lignende

 

[Veivalsa]

Jeg kan dele min egen erfaring, men som du sikkert vet er det veldig individuelt alt sammen.
Jeg fikk påvist MA i uke 13 etter noen dager med brunt/rødbrun blod. Hadde ikke blødd mye, men kroppen var vel i ferd med å fange opp at spiren ikke levde. Den ble målt til 9 uker.

Jeg fikk da en time til kontroll 14 dager etterpå, og fikk med tablettkur hjem, men jeg kunne vente og se litt om det startet av seg selv og det ønsket jeg å gjøre. Mest fordi jeg trodde det ville bli vondere smerter av cytotec, men det viste seg å ikke ha noe særlig å si for min del. Har fått cytotec senere og smertene var de samme.

Etter en del murringer, startet på en måte aborten på ordentlig. Da gikk smertene over i en ny styrkegrad og etterhvert kom de takvis. Jeg har født i ettertid og for meg var disse smertene like vonde som åpningrier i fødsel. Men jeg var også skremt av hele situasjonen så jeg jobbet mer mot kroppen enn med, det kan gjøre opplevde smerter verre. Så pust med om det gjør veldig vondt er vel mitt beste tips, og vannflaske og smertestillende.

Jeg blødde veldig mye, kom i bølger med styrtblødninger, men det er ganske normalt å blø mye. Brukte en pakke nattbind på et par timer selv om jeg også satt mye på do og blødde. De vondeste smertene varte i 6 timer før det roet seg og jeg kjente at en større klump enn de tidligere var på vei ut. Fikk da med mannen og gikk på do. Han var for øvrig med meg alle gangene jeg var på do og hjalp til å skifte bind, som jeg ikke klarte helt selv pga smerter og at jeg var veldig sliten. Det kom mye blod samtidig som fosteret og jeg var så skremt av alt at jeg ikke ville se i blodet om jeg evt kunne se fosteret. Trakk deretter ned. Veldig rar følelse, men sånn er det vel for mange. Noen opplever at fosteret kommer i bindet, ofte kommer foster og morkake ut samtidig.

Håper du får god informasjon og hjelp fra sykehuset og at dette går så greit som mulig er for deg
Har lest om de som har blødd mindre og hatt mildere smerter enn det jeg hadde, så det er veldig forskjellig. Om man får tatt smertestillende med én gang man får vondt er det lettere å kontrollere smertene.

Stor klem

 

[Iva82]

Jeg hadde MA uke 8 med tvillinger hvor de ble malt 7+6 og 7+5, jeg har mistet alle symptomer og etter TUL neste dag fikk cytotec med en gang(å bruke dagen etter). Lang historie kort, det var masse smertestillende men det var vondt. Jeg blode mye men hver gang jeg følte at noe kommer gikk jeg på do. Så en gang jeg bare følte to store klumper og da tenkte jeg at det var morkaka med foster, to ganger. Jeg klarte ikke å si noe ting men er ganske sikker på at det var det. Vet ikke hvordan det blir med deg men det blir snart over og du kan prøve på nytt når du er klar for det. Stor klem!!!

 

[Mammapanda]

Jeg fikk påvist MA i uke 13 i fjor hvor hjertet hadde sluttet å slå 8+5.

fikk behandling med cycotec og har en veldig lik opplevelse som Veivalsa skriver over her, mye blod og så noe som lignet morkake, den var vel på størrelse med en klementin. så ikke mer etter å skyldte ned, hadde vært så langt nede å ville bare se fremover så klarte ikke å forholde meg noe mer til det da.

Fosteret å resten av selve aborten kom ut første behandling, men var plaget med mye koagulert blodrester som kom ut over de neste ukene, å helt tilslutt kom det aller siste ut når jeg fikk mens igjen.

Sender deg en stor klem å ønsker det masse lykke til videre

 

[Paeonia]

Jeg kan dele min egen erfaring, men som du sikkert vet er det veldig individuelt alt sammen.
Jeg fikk påvist MA i uke 13 etter noen dager med brunt/rødbrun blod. Hadde ikke blødd mye, men kroppen var vel i ferd med å fange opp at spiren ikke levde. Den ble målt til 9 uker.

Jeg fikk da en time til kontroll 14 dager etterpå, og fikk med tablettkur hjem, men jeg kunne vente og se litt om det startet av seg selv og det ønsket jeg å gjøre. Mest fordi jeg trodde det ville bli vondere smerter av cytotec, men det viste seg å ikke ha noe særlig å si for min del. Har fått cytotec senere og smertene var de samme.

Etter en del murringer, startet på en måte aborten på ordentlig. Da gikk smertene over i en ny styrkegrad og etterhvert kom de takvis. Jeg har født i ettertid og for meg var disse smertene like vonde som åpningrier i fødsel. Men jeg var også skremt av hele situasjonen så jeg jobbet mer mot kroppen enn med, det kan gjøre opplevde smerter verre. Så pust med om det gjør veldig vondt er vel mitt beste tips, og vannflaske og smertestillende.

Jeg blødde veldig mye, kom i bølger med styrtblødninger, men det er ganske normalt å blø mye. Brukte en pakke nattbind på et par timer selv om jeg også satt mye på do og blødde. De vondeste smertene varte i 6 timer før det roet seg og jeg kjente at en større klump enn de tidligere var på vei ut. Fikk da med mannen og gikk på do. Han var for øvrig med meg alle gangene jeg var på do og hjalp til å skifte bind, som jeg ikke klarte helt selv pga smerter og at jeg var veldig sliten. Det kom mye blod samtidig som fosteret og jeg var så skremt av alt at jeg ikke ville se i blodet om jeg evt kunne se fosteret. Trakk deretter ned. Veldig rar følelse, men sånn er det vel for mange. Noen opplever at fosteret kommer i bindet, ofte kommer foster og morkake ut samtidig.

Håper du får god informasjon og hjelp fra sykehuset og at dette går så greit som mulig er for deg
Har lest om de som har blødd mindre og hatt mildere smerter enn det jeg hadde, så det er veldig forskjellig. Om man får tatt smertestillende med én gang man får vondt er det lettere å kontrollere smertene.

Stor klem

Tusen hjertelig takk for at du delte med meg, må ha vært vanskelig å gå gjennom og tøft å fortelle på nytt

Hva tenker du er å jobbe mot? Å spenne kroppen? Skal prøve å ta det med meg, kanskje ha klar noe meditasjonsgreier på YouTube eller noe. Er dårlig på å puste med, sliter med svært vonde menstruasjoner og da hjelper jo ingenting. Om det starter av seg selv før jeg kommer til sykehuset har jeg bare Paracet eller Ibux å rutte med. Satser på at jeg får med meg noe sterkere derfra, vet ikke om det er vanlig praksis? Når jeg var overstimulert og hadde egguttak fikk jeg to doser morfin, det hjalp jo, ikke så mye på smertene men på at jeg klarte å slappe av. Men det hemmer kanskje musklene i livmoren også som burde jobbe

Og så har jeg kanskje vært litt naiv i forhold til blodmengde, har kun kjøpt en pakke med nattbind. Men hvor mye en blør er jo sikkert individuelt, blør lite til vanlig under mens men dette er jo klart noe annet.

Så snill mann du har som hjalp deg på badet. Og så fælt at man skal kjenne klumpen komme. Og skylle ned i do. Men er jo ikke noe annet alternativ (enn operasjon da). Er det jeg gruer meg mest til, smertene går jo over. Og vi er heldigvis laget slik at selv de tyngste dagene lysner over tid.

Igjen - Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg krysser fingrene for deg og din spire som klorte seg fast til tross for spiralen

 

[Paeonia]

Jeg hadde MA uke 8 med tvillinger hvor de ble malt 7+6 og 7+5, jeg har mistet alle symptomer og etter TUL neste dag fikk cytotec med en gang(å bruke dagen etter). Lang historie kort, det var masse smertestillende men det var vondt. Jeg blode mye men hver gang jeg følte at noe kommer gikk jeg på do. Så en gang jeg bare følte to store klumper og da tenkte jeg at det var morkaka med foster, to ganger. Jeg klarte ikke å si noe ting men er ganske sikker på at det var det. Vet ikke hvordan det blir med deg men det blir snart over og du kan prøve på nytt når du er klar for det. Stor klem!!!

Tusen takk for at du delte. Det må ha vært tøft Jeg har også mistet alle symptomer nå (utenom at jeg griner for ingenting but hey, det er jo naturlig mtp situasjonen). Må ha vært trist å kjenne klumpene som kom ut, er det jeg også er mest redd for. Men godt å være forberedt på det så det ikke kommer som noe sjokk.

Tusen takk for lykkeønskninger videre Håper du har det fint også.

 

[Paeonia]

Jeg fikk påvist MA i uke 13 i fjor hvor hjertet hadde sluttet å slå 8+5.

fikk behandling med cycotec og har en veldig lik opplevelse som Veivalsa skriver over her, mye blod og så noe som lignet morkake, den var vel på størrelse med en klementin. så ikke mer etter å skyldte ned, hadde vært så langt nede å ville bare se fremover så klarte ikke å forholde meg noe mer til det da.

Fosteret å resten av selve aborten kom ut første behandling, men var plaget med mye koagulert blodrester som kom ut over de neste ukene, å helt tilslutt kom det aller siste ut når jeg fikk mens igjen.

Sender deg en stor klem å ønsker det masse lykke til videre

Tusen takk for svar! Så trist det må ha vært å ha gått så lenge uten å vite. Håper du har det fint nå!

Fint å høre andre sine historier slik at jeg kan forberede meg. Altså å kjenne noe på størrelse med en mandarin komme ut av kroppen blir man vel sikkert aldri helt mentalt forberedt på, men godt å vite at det kan skje så kanskje ikke sjokket blir så stort!

Tusen takk for gode ønsker videre.

 

[Veivalsa]

Tusen hjertelig takk for at du delte med meg, må ha vært vanskelig å gå gjennom og tøft å fortelle på nytt

Hva tenker du er å jobbe mot? Å spenne kroppen? Skal prøve å ta det med meg, kanskje ha klar noe meditasjonsgreier på YouTube eller noe. Er dårlig på å puste med, sliter med svært vonde menstruasjoner og da hjelper jo ingenting. Om det starter av seg selv før jeg kommer til sykehuset har jeg bare Paracet eller Ibux å rutte med. Satser på at jeg får med meg noe sterkere derfra, vet ikke om det er vanlig praksis? Når jeg var overstimulert og hadde egguttak fikk jeg to doser morfin, det hjalp jo, ikke så mye på smertene men på at jeg klarte å slappe av. Men det hemmer kanskje musklene i livmoren også som burde jobbe

Og så har jeg kanskje vært litt naiv i forhold til blodmengde, har kun kjøpt en pakke med nattbind. Men hvor mye en blør er jo sikkert individuelt, blør lite til vanlig under mens men dette er jo klart noe annet.

Så snill mann du har som hjalp deg på badet. Og så fælt at man skal kjenne klumpen komme. Og skylle ned i do. Men er jo ikke noe annet alternativ (enn operasjon da). Er det jeg gruer meg mest til, smertene går jo over. Og vi er heldigvis laget slik at selv de tyngste dagene lysner over tid.

Igjen - Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg krysser fingrene for deg og din spire som klorte seg fast til tross for spiralen

Bare hyggelig - om historien min kan hjelpe noen forteller jeg den gjerne dette skjedde i juli for 4 år siden så jeg har snakket om det mange ganger og bearbeidet og fått det ganske på avstand nå så mange år etterpå.

Å jobbe med smertene blir at du forsøker å puste selv om det gjør vondt, i stedet for å spenne kroppen og holde pusten. Det samme som når man har rier, men som sagt ikke sikkert det er noe du behøver. Om du skal ta en pillekur får du smertestillende som du kan ta samtidig med cytotec.

En spontanabort kan virkelig være en tung prosess, ikke nødvendigvis bare det fysiske, men like mye det psykiske rundt å miste en liten man har blitt glad i på så kort tid, og å miste alle de planene en la for fremtiden den dagen testen viste to streker.. Jeg håper sånn at dere skal oppleve dette igjen og at det holder hele veien.
Vær gode mot hverandre i tiden som kommer det kan ta tid før ting kjennes bedre, og det kan gå raskt. Uansett tenker jeg alle følelser og reaksjoner i ettertid er normale og greit. Klem

 

[Iva82]

Tusen takk for at du delte. Det må ha vært tøft Jeg har også mistet alle symptomer nå (utenom at jeg griner for ingenting but hey, det er jo naturlig mtp situasjonen). Må ha vært trist å kjenne klumpene som kom ut, er det jeg også er mest redd for. Men godt å være forberedt på det så det ikke kommer som noe sjokk.

Tusen takk for lykkeønskninger videre Håper du har det fint også.

Ja, det var tøft men vi hadde da alerede 3 SAer og en senabort bakk oss så eneste jeg tenkte på var å bli ferdig og starte prøving på nytt. Det tok nesten 2 månader å få mensen tilbake men jeg ble gravid i andre PP. Han er 11 månader nå, snart begynner på barnehagen så ja, vi ha det fint nå. Jeg håper alt ordner seg hos deg raskt! Stor klem!!

 

[Paeonia]

Bare hyggelig - om historien min kan hjelpe noen forteller jeg den gjerne dette skjedde i juli for 4 år siden så jeg har snakket om det mange ganger og bearbeidet og fått det ganske på avstand nå så mange år etterpå.

Å jobbe med smertene blir at du forsøker å puste selv om det gjør vondt, i stedet for å spenne kroppen og holde pusten. Det samme som når man har rier, men som sagt ikke sikkert det er noe du behøver. Om du skal ta en pillekur får du smertestillende som du kan ta samtidig med cytotec.

En spontanabort kan virkelig være en tung prosess, ikke nødvendigvis bare det fysiske, men like mye det psykiske rundt å miste en liten man har blitt glad i på så kort tid, og å miste alle de planene en la for fremtiden den dagen testen viste to streker.. Jeg håper sånn at dere skal oppleve dette igjen og at det holder hele veien.
Vær gode mot hverandre i tiden som kommer det kan ta tid før ting kjennes bedre, og det kan gå raskt. Uansett tenker jeg alle følelser og reaksjoner i ettertid er normale og greit. Klem

Så bra at du har fått bearbeidet det. Alt blir som regel bedre med tiden.

Skal huske på det, å prøve å puste med ikke jobbe mot. Tenker det er greit å være forberedt på smerte og heller bli positivt overrasket om det ikke gjør sykt vondt.

Ja det var ett slag i fjeset å få drømmene knust. Det tok litt tid å virkelig tørre å tro på de positive resultatene vi fikk, for det har jo tatt så lang tid. Så veldig sårt å få det revet bort slik. På en måte har det nok vært godt å få helgen til å bearbeide det litt mentalt, før den fysiske biten av aborten trer inn. Selv om det føles helt ufattelig feil ut å gå med ett dødt foster i magen. Jeg kjenner meg klar for aborten nå, i den grad at jeg vil bli ferdig med det slik at vi kan bearbeide det videre og forhåpentligvis lage en ny spire som vil blir med oss hele veien (dvs, spiren ble laget allerede i mars, men håper den tåler tining og fester seg ).

Tusen takk igjen for at du tar deg tid til å svare så fint! Du er en god person

 

[Paeonia]

Ja, det var tøft men vi hadde da alerede 3 SAer og en senabort bakk oss så eneste jeg tenkte på var å bli ferdig og starte prøving på nytt. Det tok nesten 2 månader å få mensen tilbake men jeg ble gravid i andre PP. Han er 11 månader nå, snart begynner på barnehagen så ja, vi ha det fint nå. Jeg håper alt ordner seg hos deg raskt! Stor klem!!

Så trist at du måtte oppleve så mange aborter Føler virkelig med deg! Men så nydelig det må ha vært å endelig få ønskebarnet klemmer

 

[Paeonia]

Fikk ikke time på sykehuset før i morgen selv om jeg presiserte i dag tidlig at jeg har veldig vondt men ingen blod. Hun jeg snakket med som jeg fikk time til i morgen kunne ikke svare på om det er fare for betennelse når man har alt intakt men dødt i livmor. Prøver å tenke positive tanker, men nå gjør det så vondt at jeg blir bekymret for min egen helse mtp fertilitet etterpå. Sukk

Hun sa de hadde 3 dagers policy på å gi time, og at det derfor var godt innenfor i morgen. Men jeg har jo ventet siden fredag. Selv om lørdag og søndag ikke er virkedager tar ikke kroppen fri

 

[Veivalsa]

Fikk ikke time på sykehuset før i morgen selv om jeg presiserte i dag tidlig at jeg har veldig vondt men ingen blod. Hun jeg snakket med som jeg fikk time til i morgen kunne ikke svare på om det er fare for betennelse når man har alt intakt men dødt i livmor. Prøver å tenke positive tanker, men nå gjør det så vondt at jeg blir bekymret for min egen helse mtp fertilitet etterpå. Sukk

Hun sa de hadde 3 dagers policy på å gi time, og at det derfor var godt innenfor i morgen. Men jeg har jo ventet siden fredag. Selv om lørdag og søndag ikke er virkedager tar ikke kroppen fri

Å, skjønner at det var leit
Så lenge du ikke får feber, kan man ha den lille inntakt en stund uten at det er noen fare for infeksjon eller lignende. Det er først farlig dersom man får en infeksjon, det skjer som regel dersom man blør ut en del, men ikke alt (og man vil få feber).
Men jeg skjønner såklart at det er veldig tøft når du allerede har ventet siden før helga.. Håper tiden til i morgen går raskt

 

[Paeonia]

Å, skjønner at det var leit
Så lenge du ikke får feber, kan man ha den lille inntakt en stund uten at det er noen fare for infeksjon eller lignende. Det er først farlig dersom man får en infeksjon, det skjer som regel dersom man blør ut en del, men ikke alt (og man vil få feber).
Men jeg skjønner såklart at det er veldig tøft når du allerede har ventet siden før helga.. Håper tiden til i morgen går raskt

Har heldigvis ikke feber. Men har en type smerte jeg aldri har hatt før så derfor litt urolig. Mulig det er kroppen som prøver å ordne opp men ikke klarer det. Håper jeg kan starte rett på cytotec i morgen, at jeg ikke må ta den mifegyne først. Aner ikke hvilke praksis de har og hvorfor noen må ta den før cytotec, men kjenner at jeg ikke ønsker å vente enda 48 timer fra i morgen altså!

Og igjen, tusen takk for fint svar Har laget deilig risotto til middag og skal se noe oppløftende på TV så går nok kvelden

 

[Stardust]

Først av alt, så leit å høre ❤ å miste er så tøft, og spesielt når spiren er så vanvittig ønsket.

Har gått gjennom 3 aborter, ikke så sent som uke 8, men uke 7.

Jeg kjente tydelig klumper komme ut, men valgte å sitte på do og la alt bare komme ut, uten å se. Jeg ønsket ikke å se det.

Jeg hadde ingen blødninger før cytotwc ble satt. Blødningene tok seg opp ca en til to timer etter cytotec. Da satt jeg på do i ca 1-2 timer og bare blødde ut. Gikk til og fra litt. Brukte nattbind i ca 3-4 dager, og så gikk jeg over på vanlig bind.
Var litt koagulert blod i bindene til tider, men klumpene kom i do.

Smertemessig syns jeg ikke det var så ille. Som en forsterket menssmerte for min del.

Psykisk sleit jeg lenge etterpå. Anbefaler deg å snakke med noen hvis du merker at det tærer veldig på ❤

Spis og drikk godt. Vær raus med smertestillende, og la mannen pleie deg.

Stor klem i en vanskelig tid

 

[Paeonia]

Først av alt, så leit å høre ❤ å miste er så tøft, og spesielt når spiren er så vanvittig ønsket.

Har gått gjennom 3 aborter, ikke så sent som uke 8, men uke 7.

Jeg kjente tydelig klumper komme ut, men valgte å sitte på do og la alt bare komme ut, uten å se. Jeg ønsket ikke å se det.

Jeg hadde ingen blødninger før cytotwc ble satt. Blødningene tok seg opp ca en til to timer etter cytotec. Da satt jeg på do i ca 1-2 timer og bare blødde ut. Gikk til og fra litt. Brukte nattbind i ca 3-4 dager, og så gikk jeg over på vanlig bind.
Var litt koagulert blod i bindene til tider, men klumpene kom i do.

Smertemessig syns jeg ikke det var så ille. Som en forsterket menssmerte for min del.

Psykisk sleit jeg lenge etterpå. Anbefaler deg å snakke med noen hvis du merker at det tærer veldig på ❤

Spis og drikk godt. Vær raus med smertestillende, og la mannen pleie deg.

Stor klem i en vanskelig tid

Tusen takk for svar og klemmer Jeg setter utrolig stor pris på det! Og så trist at du måtte gjennom så mange. Det er virkelig ikke rettferdig.

Og takk for at du delte din opplevelse. Det hjelper å vite litt hva man kan forvente. Høres ut som en god idé å prøve å få mest mulig i do, så man slipper å se. Håper jeg slipper å se.

Gruer meg til selve aborten men skal bli godt å ikke vente på det lenger. Håper cytotec fungerer bra på meg. Kjenner som du sier at det er psykisk tungt. Har heldigvis støttende mennesker rundt meg og er glad for at noen av de nærmeste vet. Snakket en god time med mamma i dag, tror hun trengte det vel så mye som meg. Første barnebarnet som skulle kommet

Mannen har heldigvis tatt hjemmekontor og får lov å bli med på sykehuset også. Er veldig takknemlig for at jeg slipper å være alene om dette. Ja og så skal jeg be om å få plenty med smertestillende! Har veldig vonde mens til vanlig, og ikke en veldig høy smerteterskel så håper på noe skikkelig ikke bare Paracet. Kjipt når smertene kommer uten en premie.

Stor klem tilbake

 

[Dipsy]

Takk for at du spurte om akkurat dette Jeg har mange av de samme tankene. Kommer jeg til å skjønne at det er fosteret? Vil jeg se på det, eller vil jeg ikke? Det er liksom ikke noe riktig svar. Hvordan har det gått med deg? Har du fått det overstått, og hvordan gikk det med deg?

 

[Paeonia]

Takk for at du spurte om akkurat dette Jeg har mange av de samme tankene. Kommer jeg til å skjønne at det er fosteret? Vil jeg se på det, eller vil jeg ikke? Det er liksom ikke noe riktig svar. Hvordan har det gått med deg? Har du fått det overstått, og hvordan gikk det med deg?

Hjertet mitt brister for at vi er flere som må gå gjennom dette. Fint at du også fikk litt svar på spørsmålene dine her, det hjalp ihvertfall meg. Godt med snille folk som deler raust av sine erfaringer

Vi fikk snakket ut om det her hjemme før vi fikk medisinene. Jeg spurte mannen om han ville se, sånn om jeg ble sittende der med fosteret i bindet sant. Det ville han ikke, med mindre jeg trengte hjelp eller noe da. Selv bestemte jeg meg for at kom det i do, så skulle jeg ikke se etter så hardt, og kom det i bindet så hadde jeg vel ikke noe valg.

Jeg hadde medisinsk abort i går, tok det hjemme, men fikk en mifegyne tablett på sykehuset dagen før. Det gikk greit. Skal ikke lyge å si at jeg ikke var fortvilet og ikke hadde vondt, men det gikk over. I dag har jeg det bedre. Sliten mentalt, men kroppen kjennes så mye bedre ut!

Det som jeg synes var mest fortvilende var at cytotec tok lang tid før den begynte å virke i den grad at jeg blødde. Ila 15 min etter jeg tok 4 cytotec vaginalt begynte jeg å få mensmurringer og tenkte at nå begynner det. Lå i ro i en halvtime som anbefalt og etter det var jeg i bevegelse hjemme. Men så skjedde det liksom ingen ting, ingen blødning, bare vondt. Begynte å bli fortvilet og tenke krisetanker om at cytotec ikke funker på meg, tanker om sykehus og utskraping osv. Etter 3 timer tok jeg 2 cytotec til under tungen. Bare mer vondt, ingen blødning. Mer fortvilelse. Sint begynte jeg med knebøy og litt heftigere hoftevrikk til rask musikk på badet (herregud godt ingen så meg) og tenkte at om dette ikke gjør susen så vet ikke jeg. Sliten ble jeg også så hev meg på sofaen etterpå. Da kjente jeg ett popp inni magen, det må ha vært vannet som gikk. 2 sek etterpå fosset det bare ned i bindet, når jeg var på vei på do. Fosteret og litt annet var da i bindet mens det jeg antar var morkaken (en rød klump) havnet i do. Det var en lettelse, og det bare sklei ut, ikke noe vondt i vagina. Så selv om jeg måtte se den (pitte)lille så var jeg bare lettet for at det endelig skjedde! Etter det blødde jeg litt mer enn ved vanlig mens. På kvelden klarte jeg å gå en liten tur i regnet. Godt for sjelen. Det tok forresten ca 6 timer fra jeg tok de første cytotec til jeg aborterte/begynte å blø.

For min del har denne MA'en vært tøffere psykisk enn fysisk. Ja det gjorde jo veldig vondt, men det går heldigvis fort over. Mens det nok tar lenger tid å ta inn over seg hva som har skjedd. Tror på en måte det var godt å ha hele helgen å prosessere det hele på før selve aborten. At det ble litt lettere å "bære" det fysiske da. Tok forresten all smertestillende jeg fikk med fra sykehuset. Paracet, voltaren og afripran. Ville jeg ha sterkere saker (som morfin) kunne jeg få det om jeg kom inn på sykehuset (greit å vite om). Men det gjorde ikke så vondt at jeg ikke klarte å puste meg gjennom det som Veivalsa over her har foreslått. Forresten en lur ting å gjøre!

Har du fått tid når du skal gjennom aborten? Håper sånn at din abort går fint for seg. Sender deg maaange varme styrkeklemmer. Vi skal komme oss gjennom dette og vi skal få hver vår terminspire Skriv endelig om du trenger noen å snakke med.

 

[Dipsy]

Det gjør vondt i hjertet å høre om opplevelsen din Jeg skal gjennomføre i morgen. Gruer meg så fryktelig. Samtidig som det er vondt å vanskelig å tenke på at jeg bærer en bitteliten i magen som ikke lever lengre. Føler meg litt uttafor i dag. Fryktelig sliten, og tom.

 

[Paeonia]

Det gjør vondt i hjertet å høre om opplevelsen din Jeg skal gjennomføre i morgen. Gruer meg så fryktelig. Samtidig som det er vondt å vanskelig å tenke på at jeg bærer en bitteliten i magen som ikke lever lengre. Føler meg litt uttafor i dag. Fryktelig sliten, og tom.

Skjønner deg så inderlig godt, kunne vært mine egne ord. Hvil så godt du kan. Prøv å spise godt (selv om det kan være vanskelig det også), gå tur eller se noe teit/morsomt på tv. Eller bare sørg om det er det du trenger Det er ikke rart du er sliten, tom og uttafor, og det er helt innafor å føle på når noe slikt skjer! Man blir helt lammet av alt.

Håper forresten min opplevelse ikke gjør at du gruer deg mer. I går hadde jeg slikt behov for å få det ut, tenkte kanskje ikke 100% gjennom om det ville bidra i positiv eller negativ retning å dele alle detaljene (alle har jo ikke nødvendigvis samme infobehovet som meg). Ville bare få frem at man gjerne ikke burde stresse slik jeg gjorde med at det ikke startet før en god stund etter.

Håper du klarer å slappe av i dag, og at aborten din går fint for seg! Er så lei meg for at flere må oppleve smerten av å miste ett ønsket barn. Varme styrkeklemmer