Sniker frs juli.
Jeg hadde planlagt ks for fire uker soden, og hadde en veldig god opplevelse! Måtte møte opp på føden kl 10 dagen før, for innkomstsamtale med jordmor, lege, anestesilege, gynekolog og fysioterapeut. Fikk masse informasjon av de ulike om hva som skulle skje, hva jeg kunne forvente operasjonsdagen og i dagene etterpå. Det ble tatt blodprøver og ctg og så fikk jeg reise på permisjon og sove hjemme (vi bor 20 min unna, og jeg kunne være på sykehuset hvis jeg syntes det var tryggest). Man må faste fra midnatt kvelden før, og dusje og vaske håret på morgenen. Vi skulle møte på føden kl 07. Da ble vi vist inn på rommet vårt, vi fikk enerom pga snittet og pappaen hadde egen seng der. Jordmora som hadde oss la inn veneflon og hang opp 1 liter væske (gis i forkant pga at man faster og fordi mange får blodtrykksfall av spinalbedøvelsen). Man blir barbert nedentil, og får innlagt urinkateter. Dette tok tilsammen ca 20 min, og så måtte vi vente ca 10 min før vi ble trilla inn på operasjonsstua. Pappaen og jordmors gikk for å kle seg i grønt, mens jeg ble forberedt. Det ble lagt inn enda en veneflon, hengt opp 1 liter til med væske og jeg fikk en dose antibiotika forebyggende (varierer fra gynekolog til gynekolog om de gir dette i det hele tatt). Spinalen ble satt og den er IKKE noe å grue seg for. Jeg var livredd den, og ble positivr overraska over at veneflonene er mye vondere. Bedøvelsen er akkurat som hos tannlegen, man blir nummen og kjenner ikke smerte, men kjenner berøring og trykk. Du får på blodtrykksapparat på armen og oksygen i nesa. Når dette er gjort får pappaen komme inn og sitte ved siden av deg. Det er en vanlig bivirkning å begynne og klø over alt av spinalen, så om det skjer så ikke bekymre deg. Det er sykt plagsomt, men gir seg når den slipper taket. Blir du kvalm eller uvel så må du si i fra med én gang, da er det gjerne kavt blostrykk og de gir deg vøske og medisiner så du får det bedre. Vi ble trilla inn på operasjonssalen kl 07.55, og kl 08.26 var snuppa født. Jeg fikk henne rundt til meg så vi fikk se og ta på hverandre med én gang, så ble hun tørka av og veid og jeg ble flytta over i seng. Jeg fikk ha henne på brystet mens vi ble trilla på oppvåkninga og hele tida mens vi lå der (ca 4t). Pappaen var med hele veien. Tilbake på føden var jeg oppe og stod med prekestol og støtte så fort spinalen slapp, det er viktig for å forebygge blodpropp i beina. Husk å be om smertestillende når du kjenner det begynner å murre, ikke press deg og vent, da får du smertetopp og trenger mye mer for st de skal få kontroll på smertene igjen. Første døgnet er det vondt, så ikke forvent å klare masse selv den dagen. La pappaen ta stell sv bebisen og be om hjelp fra personalet hvis dere trenger det. Lykke til, det kommer til å gå kjempebra! Og bare send meg pm om du lurer på mer