Heisann!
Ser at de fleste her inne er i gang med prøverør, føler meg som en "nybegynner" i forhold og håper dere ikke synes jeg har dumme spørsmål. Vi er prøvere i 28pp. Hadde en SA for 1,5 mnd siden, var da 6+5 på vei. Vi ventet på mens for å starte stimulering til inseminasjon når graviditetstesten var overraskende positiv.. Nå venter vi igjen på mens, for da setter vi igang med stimulering. Men, jeg lurte på om dere som har vært igjennom inseminasjon hadde noen "forberedelser"; "Kjerringråd", akupunktur, homeopati + + + + og hvordan det evt. var. Var dere sykemeldte rett etter inseminasjonen eller fortsatte livet i sitt vante mønster frem til testing var mulig? Hva med trening; fortsatte dere med det?
Kanskje mange og litt "rare" spørsmål, men jeg er veldig spent. Også er jeg ikke sikker på hvordan jeg vil takle tiden mellom inseminasjon og testing. Kjenner humøret og følelsene svinger veldig, men ser jo at jeg ikke er alene om det her på BV. Ute i den "store" verden føler en seg ofte veldig alene og ensom om problemene, følelsene og tankene, men her inne er man brått ikke alene og leser at mange andre har det akkuratt på samme måte. Ganske godt å vite at man har noen å spørre og støtte seg til! Takk til dere alle og masse masse masse masse masse lykke til!
Ser at de fleste her inne er i gang med prøverør, føler meg som en "nybegynner" i forhold og håper dere ikke synes jeg har dumme spørsmål. Vi er prøvere i 28pp. Hadde en SA for 1,5 mnd siden, var da 6+5 på vei. Vi ventet på mens for å starte stimulering til inseminasjon når graviditetstesten var overraskende positiv.. Nå venter vi igjen på mens, for da setter vi igang med stimulering. Men, jeg lurte på om dere som har vært igjennom inseminasjon hadde noen "forberedelser"; "Kjerringråd", akupunktur, homeopati + + + + og hvordan det evt. var. Var dere sykemeldte rett etter inseminasjonen eller fortsatte livet i sitt vante mønster frem til testing var mulig? Hva med trening; fortsatte dere med det?
Kanskje mange og litt "rare" spørsmål, men jeg er veldig spent. Også er jeg ikke sikker på hvordan jeg vil takle tiden mellom inseminasjon og testing. Kjenner humøret og følelsene svinger veldig, men ser jo at jeg ikke er alene om det her på BV. Ute i den "store" verden føler en seg ofte veldig alene og ensom om problemene, følelsene og tankene, men her inne er man brått ikke alene og leser at mange andre har det akkuratt på samme måte. Ganske godt å vite at man har noen å spørre og støtte seg til! Takk til dere alle og masse masse masse masse masse lykke til!
