Har du noen skumle historier du vil dele?
Spøkelses tråd.
- Trådstarter ~*LilleBlomst*~
- Opprettet
Har noe episoder blant annet fra jobben:
En gang var jeg å smugrøykte engang utpå balkongen på jobben. Klokken var rundt 19.00. Jeg jobber innen pleie, og rundt dette tidspunktet brukte en av våre brukere å legge seg. I det jeg snudde meg rundt, etter å ha låst døren ut til balkongen, så jeg "noen" med mørk overdel (genser, skjorte etc) gå inn på det aktuelle rommet. Jeg tenkte at jeg må inn dit for å hjelpe til med leggingen. Jeg hørte døren bli lukket og gikk etter. Tok tak i døren, åpnet den og gikk inn i rommet. Det var det ingen, bortsett fra brukeren som allerede lå i sengen (rullestolbruker). Det første som slo meg, var at noen stod å gjemte seg inne på brukerbadet for å lure/skremme meg, så jeg åpnet også den døren. Der var det mørkt og tomt. Ble litt forfjamset, så jeg gikk ut i gangen igjen og åpnet døren til naborommet, for å se om det var noen der, men dengang ei.... det var ganske ekkelt.
En annen gang stod to av mine kolleger å snakket sammen, litt lengre ned i samme gang som i historien ovenfor. Plutselig snudde den ene seg rundt, "noen" hadde priket henne på skulderen. Men der var det ingen.... Begge ble litt forundret, kan du si...
På samme avdeling har også brukere fortalt at de har hatt besøk inne på rommet på kveld/natt. Den ene kunne i ettertid fortelle: "Nei, jeg ble ikke redd. Han mannen var så liten og søt. Han hadde en blå skjorte på".
Ikke vet jeg hva som skjer, men det har også skjedd flere "rare" ting vi ikke har funnet forklaring på...
En gang var jeg å smugrøykte engang utpå balkongen på jobben. Klokken var rundt 19.00. Jeg jobber innen pleie, og rundt dette tidspunktet brukte en av våre brukere å legge seg. I det jeg snudde meg rundt, etter å ha låst døren ut til balkongen, så jeg "noen" med mørk overdel (genser, skjorte etc) gå inn på det aktuelle rommet. Jeg tenkte at jeg må inn dit for å hjelpe til med leggingen. Jeg hørte døren bli lukket og gikk etter. Tok tak i døren, åpnet den og gikk inn i rommet. Det var det ingen, bortsett fra brukeren som allerede lå i sengen (rullestolbruker). Det første som slo meg, var at noen stod å gjemte seg inne på brukerbadet for å lure/skremme meg, så jeg åpnet også den døren. Der var det mørkt og tomt. Ble litt forfjamset, så jeg gikk ut i gangen igjen og åpnet døren til naborommet, for å se om det var noen der, men dengang ei.... det var ganske ekkelt.
En annen gang stod to av mine kolleger å snakket sammen, litt lengre ned i samme gang som i historien ovenfor. Plutselig snudde den ene seg rundt, "noen" hadde priket henne på skulderen. Men der var det ingen.... Begge ble litt forundret, kan du si...
På samme avdeling har også brukere fortalt at de har hatt besøk inne på rommet på kveld/natt. Den ene kunne i ettertid fortelle: "Nei, jeg ble ikke redd. Han mannen var så liten og søt. Han hadde en blå skjorte på".
Ikke vet jeg hva som skjer, men det har også skjedd flere "rare" ting vi ikke har funnet forklaring på...
Sweetdarling
Forelsket i forumet
mer
lisasmurf
Betatt av forumet
hoho.. dette synes jeg er morsomt! Jeg har mange historier, her kommer et par:
I huset vårt er det helt klart noe, men jeg er aldri redd, så det er ikke noe som vil noe vondt. Bare spøker litt med oss.
Jeg var hjemme alene og satt å snakket med mamma i telefonen, plutselig skrur den ene stålampa seg på fullt lys. Jeg får helt noia akkurat der og da, og begynner nesten å grine. Dette er en av de aller første opplevelsene jeg hadde i dette huset. I samme periode var datteren min syk og vi satt i stua på natta. Vi hadde bare litt lys på, og datteren min setter seg opp i fanget mitt og kikker tomt ut i rommet og spør, hvem er det mamma og peker ut i rommet. Jeg kjente svetten bare piplet.
På kjøkkenet har både jeg og datteren min hørt en stemme som sier hei. Vi sto og ordnet mat, og plutselig hører jeg et hei, sambo var enda ikke på vei hjem, så han kunne det ikke være. Jeg tenkte med meg selv at det sikkert ikke var noe. Men så sier min datter; hvem var det som snakka? Kjente jeg ble kald på ryggen og spurte "hva sa de da?" "Hei", svarer hun.
En annen gang jeg holdt på ute på kjøkkenet, begynte det plutselig å lukte veldig kraftig parfyme. Og det var en sånn typisk gammel dame parfyme. Jeg gikk ut i stua for å få sambo til å komme å lukte, men han kunne ikke kjenne noen ting. Og helt plutselig forsvant det.
Vi hadde jobbet i kjelleren en kveld, for vi pusser opp der. Når vi var ferdig for kvelden og skulle gå opp i 1. etg så oppdager vi at parkeringslyset på begge bilene står på. Ingen av oss er aktive brukere av parkeringslys, hvertfall ikke når vi har satt bilene i gårdsplassen, så dette var en helt undelig opplevelse.
I huset vårt er det helt klart noe, men jeg er aldri redd, så det er ikke noe som vil noe vondt. Bare spøker litt med oss.
Jeg var hjemme alene og satt å snakket med mamma i telefonen, plutselig skrur den ene stålampa seg på fullt lys. Jeg får helt noia akkurat der og da, og begynner nesten å grine. Dette er en av de aller første opplevelsene jeg hadde i dette huset. I samme periode var datteren min syk og vi satt i stua på natta. Vi hadde bare litt lys på, og datteren min setter seg opp i fanget mitt og kikker tomt ut i rommet og spør, hvem er det mamma og peker ut i rommet. Jeg kjente svetten bare piplet.
På kjøkkenet har både jeg og datteren min hørt en stemme som sier hei. Vi sto og ordnet mat, og plutselig hører jeg et hei, sambo var enda ikke på vei hjem, så han kunne det ikke være. Jeg tenkte med meg selv at det sikkert ikke var noe. Men så sier min datter; hvem var det som snakka? Kjente jeg ble kald på ryggen og spurte "hva sa de da?" "Hei", svarer hun.
En annen gang jeg holdt på ute på kjøkkenet, begynte det plutselig å lukte veldig kraftig parfyme. Og det var en sånn typisk gammel dame parfyme. Jeg gikk ut i stua for å få sambo til å komme å lukte, men han kunne ikke kjenne noen ting. Og helt plutselig forsvant det.
Vi hadde jobbet i kjelleren en kveld, for vi pusser opp der. Når vi var ferdig for kvelden og skulle gå opp i 1. etg så oppdager vi at parkeringslyset på begge bilene står på. Ingen av oss er aktive brukere av parkeringslys, hvertfall ikke når vi har satt bilene i gårdsplassen, så dette var en helt undelig opplevelse.
Vipsis
Gift med forumet
Har hatt en del opplevelser, men de aller sterkeste var da min venninnes bestefar "spøkte" rundt henne en periode for mange år siden. Hun var livredd, er ganske følsom, og taklet det hele svært dårlig. Hun turte ikke fortelle det til så mange i frykt for å ikke bli trodd.
En kveld var hun alene hjemme (vi var i slutten av tenårene). Vi var ikke mange der. Hun sitter i en stol, og plutselig griper hun i armlenene og roper på meg. Når jeg kommer bort er hun hvit i ansiktet og sier at han er her nå, og holder henne på hånda. Jeg stiller meg bak ryggen hennes, lener meg over henne, tar tak rundt hver av hendene hennes og holder lett rundt henne. Trøster, og sier alt er bra, det er ingen her nå. Etterhvert roer hun seg, og bare noen minutter senere blir jeg ufattelig sliten i armene. Klarer nesten ikke løfte glasset engang, og den perioden trente jeg mye, og var vandt til å bruke opp alle krefter og ha gangsperre.. Men noe slikt som dette har jeg til dags dato aldri opplevd. Hadde den sykeste gangsperren i flere dager etterpå, fra fingertuppene helt opp i nakken!
En stund senere er vi hjemme hos henne igjen.. Hun, jeg og to kompiser. De sitter i ene enden av stua og ser en film, og vi to sitter i en annen soffagruppe og prater. Hun løfter opp foten og klør seg på leggen samtidig som hun skjærer en grimase til meg, og vi finner ut at vi skal ta et morrobilde av oss. Kameraet hennes ligger på andre enden av bordet vi sitter ved, 1,5 m fra oss. Jeg strekker meg og slår det på, men det er fullt (på den tiden man ikke hadde plass til 30-40 bilder på en brikke). Hun forstår ikke, fordi hun hadde sletten noen bilder rett før vi kom, og hun blar igjennom for å se om noen kan ha tatt noen bilder siden vi kom. Ingen nye bilder, men en liten filmsnutt på få sekunder.. Av henne, akkurat idet hun klør seg på leggen, og skjærer grimasen og ser RETT i kameraet.. I AKKURAT samme vinkel som jeg satt og så henne fra! Pelsen sto over hele kroppen min, det var akkurat det samme som jeg hadde sett, bare at kameraet lå 1,5 m fra oss da det skjedde! Han hadde rett og slett filmet gjennom mine øyne og så var det havnet på kameraet.. Helt SYKT, har den filmen på dataen min pr dags dato..
Litt senere samme kveld var vi to blitt alene, jeg skulle overnatte. Soverommene er i 3 etg, men vi bestemte oss for å sove i kjellerstua nede i 1. Men vi måtte jo opp å hente litt ting først! Venninna mi var sterkt preget av hele situasjonen, og livredd.. Så jeg måtte gå først. Da jeg kom 3-4 skritt opp i siste trappa kjente jeg en voldsom varme fra etasjen over, akkurat som om jeg steg opp i en varm sky. Jeg stoppet og snudde meg mot venninna mi som fortsatt sto i foten av trappa, og spurte henne om det sto på ekstra varme i etasjen over. Det gjorde det ikke ifølge henne, det er 3 soverom og 1 bad der oppe, badedøra kunne jeg se var lukket og det var en voldsomt unormal temperatur å ha på soverom.. Jeg strakte hånden min mot venninna mi uten å si hva jeg stusset på, bare ba henne ta den og komme sammen med meg. Idet hun tar meg i hånda hyler hun til og rykker til seg hånda igjen, og springer bort fra trappa. Jeg ble jo redd av reaksjonen, og springer etter for å høre hva det var. Da sier hun at det ikke var min hånd hun tok i, men en iskald skrukkete hånd. Og en ting kan jeg love dere, jeg var alt annet enn kald akkurat da.. Varmen jeg steg opp i fylte hele kroppen min ned til lårene, og det var igrunn litt ubehagelig..
Har mange flere slike, men nå orker jeg ikke skrive mer!! ;P
IKKE QUOTE VÆR SÅ SNILL!!! :)
En kveld var hun alene hjemme (vi var i slutten av tenårene). Vi var ikke mange der. Hun sitter i en stol, og plutselig griper hun i armlenene og roper på meg. Når jeg kommer bort er hun hvit i ansiktet og sier at han er her nå, og holder henne på hånda. Jeg stiller meg bak ryggen hennes, lener meg over henne, tar tak rundt hver av hendene hennes og holder lett rundt henne. Trøster, og sier alt er bra, det er ingen her nå. Etterhvert roer hun seg, og bare noen minutter senere blir jeg ufattelig sliten i armene. Klarer nesten ikke løfte glasset engang, og den perioden trente jeg mye, og var vandt til å bruke opp alle krefter og ha gangsperre.. Men noe slikt som dette har jeg til dags dato aldri opplevd. Hadde den sykeste gangsperren i flere dager etterpå, fra fingertuppene helt opp i nakken!
En stund senere er vi hjemme hos henne igjen.. Hun, jeg og to kompiser. De sitter i ene enden av stua og ser en film, og vi to sitter i en annen soffagruppe og prater. Hun løfter opp foten og klør seg på leggen samtidig som hun skjærer en grimase til meg, og vi finner ut at vi skal ta et morrobilde av oss. Kameraet hennes ligger på andre enden av bordet vi sitter ved, 1,5 m fra oss. Jeg strekker meg og slår det på, men det er fullt (på den tiden man ikke hadde plass til 30-40 bilder på en brikke). Hun forstår ikke, fordi hun hadde sletten noen bilder rett før vi kom, og hun blar igjennom for å se om noen kan ha tatt noen bilder siden vi kom. Ingen nye bilder, men en liten filmsnutt på få sekunder.. Av henne, akkurat idet hun klør seg på leggen, og skjærer grimasen og ser RETT i kameraet.. I AKKURAT samme vinkel som jeg satt og så henne fra! Pelsen sto over hele kroppen min, det var akkurat det samme som jeg hadde sett, bare at kameraet lå 1,5 m fra oss da det skjedde! Han hadde rett og slett filmet gjennom mine øyne og så var det havnet på kameraet.. Helt SYKT, har den filmen på dataen min pr dags dato..
Litt senere samme kveld var vi to blitt alene, jeg skulle overnatte. Soverommene er i 3 etg, men vi bestemte oss for å sove i kjellerstua nede i 1. Men vi måtte jo opp å hente litt ting først! Venninna mi var sterkt preget av hele situasjonen, og livredd.. Så jeg måtte gå først. Da jeg kom 3-4 skritt opp i siste trappa kjente jeg en voldsom varme fra etasjen over, akkurat som om jeg steg opp i en varm sky. Jeg stoppet og snudde meg mot venninna mi som fortsatt sto i foten av trappa, og spurte henne om det sto på ekstra varme i etasjen over. Det gjorde det ikke ifølge henne, det er 3 soverom og 1 bad der oppe, badedøra kunne jeg se var lukket og det var en voldsomt unormal temperatur å ha på soverom.. Jeg strakte hånden min mot venninna mi uten å si hva jeg stusset på, bare ba henne ta den og komme sammen med meg. Idet hun tar meg i hånda hyler hun til og rykker til seg hånda igjen, og springer bort fra trappa. Jeg ble jo redd av reaksjonen, og springer etter for å høre hva det var. Da sier hun at det ikke var min hånd hun tok i, men en iskald skrukkete hånd. Og en ting kan jeg love dere, jeg var alt annet enn kald akkurat da.. Varmen jeg steg opp i fylte hele kroppen min ned til lårene, og det var igrunn litt ubehagelig..
Har mange flere slike, men nå orker jeg ikke skrive mer!! ;P
IKKE QUOTE VÆR SÅ SNILL!!! :)
Badeand1984
Flørter med forumet
Dette er min historie.
Alt skjedde like etter at min mor gikk bort av kreft da jeg va 17 år. Jeg var veldig nede i den perioden og fortvilet over situasjonen. Jeg var så uheldig å ødelegge keet mitt under sport bare noen uker etterpå. Etter røntken/CT og alt jeg måtte gjennom etter den prossessen fikk jeg operasjon etter en uke. Da hadde jeg hatt gips fra hofta og ned i en hel uke. Psykisk var jeg veldig nede etter min mors begravelse/brekkt ben/skolen hang i en tynn tråd. Jeg kom inn på sykehuset sent på kvelden. Jeg kom inn på et dobbeltrom sent på kvelden. Jeg skulle opereres tidlig neste morgen. Jeg prøvde å være så stille som mulig siden forhenget mellom sengene var trekkt for, og personen ved siden av meg sov. Etter en stund tok jeg til tårene, det ble rett og slett for mye samtidig for meg å takle. Jeg var så stille som mulig. Pluttselig hørte jeg damen fra sengen ved siden av meg spørre om det gikk bra. Vi kom i prat og delte historier. Hun var veldig gammel. Hun sa hun viste hvordan jeg hadde det fordi sønnen hennes også hadde gått bort. Vi felte noen tårer sammen, på hver vår side av forhenget. Hun snakket om krigen "den gang"...Måten gamle prater på om dere skjønner. Delte tøffe historier. Hun sa at alt kom til å gå bra med meg, var veldig trøstende og støttende. Jeg kan huske stemmen hennes den dag i dag. Vi snakket sikkert i en hel time. Vi avsluttet samtalen og jeg følte meg mye bedre etterpå. Hun skulle opereres på natten, før meg, så hun måtte få seg litt søvn. Jeg ønsket henne lykke til og takker for praten og sovnet.
kl 06.15 ble jeg vekket for operasjon. Sykepleieren kom inn å skrudde på lyset. Jeg så at damen ved siden av meg fortsatt var på operasjon. Etter operasjonen ble jeg lagt på intensiven og kjørt ned til sengeposten min. Jeg så damen ikke hadde kommet tilbake siden forhenget var dratt tilside. Jeg hadde ikke møtt henne face to face, kun snakket med forhenget mellom oss så ville jo self. møte henne spørre hvordan operasjonen hennes gikk. Syns det var rart hun ikke hadde kommet tilbake fra intensiven siden hun opererte før meg. Jeg kontaktet sykepleier for å spørre henne hvor damen som ved siden av meg i natt var henn, om hun hadde blitt flyttet. Sykepleieren så rart på meg sa at det ikke hadde ligget noen der. At sengeplassen hadde vært tom i natt. Jeg sa at det ikke kunne stemme fordi jeg snakket med henne i natt. Hun gikk å dobbeltsjekket, men nei, det hadde ikke ligger noen der. Jeg hadde hatt rommet alene den natten. Sitter fortsatt å lurer på hva som skjedde den natten og hvem jeg snakket med. Det finner jeg nok aldri ut av.
Alt skjedde like etter at min mor gikk bort av kreft da jeg va 17 år. Jeg var veldig nede i den perioden og fortvilet over situasjonen. Jeg var så uheldig å ødelegge keet mitt under sport bare noen uker etterpå. Etter røntken/CT og alt jeg måtte gjennom etter den prossessen fikk jeg operasjon etter en uke. Da hadde jeg hatt gips fra hofta og ned i en hel uke. Psykisk var jeg veldig nede etter min mors begravelse/brekkt ben/skolen hang i en tynn tråd. Jeg kom inn på sykehuset sent på kvelden. Jeg kom inn på et dobbeltrom sent på kvelden. Jeg skulle opereres tidlig neste morgen. Jeg prøvde å være så stille som mulig siden forhenget mellom sengene var trekkt for, og personen ved siden av meg sov. Etter en stund tok jeg til tårene, det ble rett og slett for mye samtidig for meg å takle. Jeg var så stille som mulig. Pluttselig hørte jeg damen fra sengen ved siden av meg spørre om det gikk bra. Vi kom i prat og delte historier. Hun var veldig gammel. Hun sa hun viste hvordan jeg hadde det fordi sønnen hennes også hadde gått bort. Vi felte noen tårer sammen, på hver vår side av forhenget. Hun snakket om krigen "den gang"...Måten gamle prater på om dere skjønner. Delte tøffe historier. Hun sa at alt kom til å gå bra med meg, var veldig trøstende og støttende. Jeg kan huske stemmen hennes den dag i dag. Vi snakket sikkert i en hel time. Vi avsluttet samtalen og jeg følte meg mye bedre etterpå. Hun skulle opereres på natten, før meg, så hun måtte få seg litt søvn. Jeg ønsket henne lykke til og takker for praten og sovnet.
kl 06.15 ble jeg vekket for operasjon. Sykepleieren kom inn å skrudde på lyset. Jeg så at damen ved siden av meg fortsatt var på operasjon. Etter operasjonen ble jeg lagt på intensiven og kjørt ned til sengeposten min. Jeg så damen ikke hadde kommet tilbake siden forhenget var dratt tilside. Jeg hadde ikke møtt henne face to face, kun snakket med forhenget mellom oss så ville jo self. møte henne spørre hvordan operasjonen hennes gikk. Syns det var rart hun ikke hadde kommet tilbake fra intensiven siden hun opererte før meg. Jeg kontaktet sykepleier for å spørre henne hvor damen som ved siden av meg i natt var henn, om hun hadde blitt flyttet. Sykepleieren så rart på meg sa at det ikke hadde ligget noen der. At sengeplassen hadde vært tom i natt. Jeg sa at det ikke kunne stemme fordi jeg snakket med henne i natt. Hun gikk å dobbeltsjekket, men nei, det hadde ikke ligger noen der. Jeg hadde hatt rommet alene den natten. Sitter fortsatt å lurer på hva som skjedde den natten og hvem jeg snakket med. Det finner jeg nok aldri ut av.
lctj
Glad i forumet
Mamman min påsto alltid at det var flere enn ho som bodde i huset..noe vi lo litt av.
Men på samme tid hadde huset en trykket atmosfære..jeg slo det vekk med at jeg hverken likte rot eller stilen i huset.
Da mamma døde for litt over 2 år siden tok vi fatt på oppgaven med å rydde ut huset..ingen av oss trivdes alene i huset, men ingen ville si noe..vi bare fant på dårlige unskyldninger for ikke å dra alene.
En kveld mot slutten av prosjektet med å rydde ut huset og gjøre klart for salg, gjorde vi oss klar for å slukke og låse oss ut.
slo av lyset i stua og så at luftrenseren sto på og sto og "luktet".
Jeg og mannen min bøyde oss på likt for å dra kontakten ut av veggen..og blei begge to stående og måpe når vi så at kontakten ikke sto i veggen.
Ingen av oss sa noe, bare avsluttet og kom oss ut.
I ettertid har mannen min demontert luftrenseren for å se om det er noen batterier i den som gir "nødstrøm" når den ikke står i kontakten..det har den ikke!
Men på samme tid hadde huset en trykket atmosfære..jeg slo det vekk med at jeg hverken likte rot eller stilen i huset.
Da mamma døde for litt over 2 år siden tok vi fatt på oppgaven med å rydde ut huset..ingen av oss trivdes alene i huset, men ingen ville si noe..vi bare fant på dårlige unskyldninger for ikke å dra alene.
En kveld mot slutten av prosjektet med å rydde ut huset og gjøre klart for salg, gjorde vi oss klar for å slukke og låse oss ut.
slo av lyset i stua og så at luftrenseren sto på og sto og "luktet".
Jeg og mannen min bøyde oss på likt for å dra kontakten ut av veggen..og blei begge to stående og måpe når vi så at kontakten ikke sto i veggen.
Ingen av oss sa noe, bare avsluttet og kom oss ut.
I ettertid har mannen min demontert luftrenseren for å se om det er noen batterier i den som gir "nødstrøm" når den ikke står i kontakten..det har den ikke!
Opp med seg.