Sovne selv?

[Montro93]

Dere som har trent på at barnet skal sovne selv for kvelden (altså uten at man er på rommet sammen med barnet) - opplevde dere at barnet sovnet raskere? Skriv gjerne litt om hvordan dere gikk fram og hvor gammel barnet var.

Vurderer å trene på dette med vår 1,5-åring da legging kan være tidkrevende. Vi venter nummer to veldig snart, så hadde vært praktisk å slippe at en av oss må være inne hos henne.

 

[Veivalsa]

Dere som har trent på at barnet skal sovne selv for kvelden (altså uten at man er på rommet sammen med barnet) - opplevde dere at barnet sovnet raskere? Skriv gjerne litt om hvordan dere gikk fram og hvor gammel barnet var.

Vurderer å trene på dette med vår 1,5-åring da legging kan være tidkrevende. Vi venter nummer to veldig snart, så hadde vært praktisk å slippe at en av oss må være inne hos henne.

Nei - dessverre Sovnet ikke raskere den perioden hvor han selv sovnet alene inne på rommet, en kort periode rundt 2 år. Det tok mye tid og var ikke verdt det - og nå er han akkurat 3 og har nettopp brukt 7 minutter på å sovne inntil meg han bare trenger den nærheten på slutten av dagen. Vi venter også ny baby snart og da får jeg bare finne ut hvordan vi gjør det, men han er jo så stor at jeg tenker han skjønner om jeg må gå ned til baby eller ha baby med på leggingen. noen få kvelder sier han selv at han skal legge seg alene på rommet sitt. Sover for øvrig hele natta i egen seng.
Da vi prøvde på at han skulle sovne alene kunne leggingene ta evigheter, typ 45 min var raskt og 1,5 time var lenge - oftest noe midt i. Det tok også ganske lang tid om vi var på rommet hele tiden.
Da han stoppet med dagsoving begynte legging å gå som en drøm tidsmessig. Gjør meg ingenting være inne hos han til han sover når det bare tar 10-20 min inkludert boklesing om du skjønner
Tenker han vil sovne aleine når han er klar for det. Han aksepterer at jeg går ned på do eller henter noe for eksempel, så jeg tenker vi nærmer oss. Men etter mang timer adskilt i hverdagen når han er i bhg, er det koselig at han sovner inntil en av oss også.

 

[Montro93]

Nei - dessverre Sovnet ikke raskere den perioden hvor han selv sovnet alene inne på rommet, en kort periode rundt 2 år. Det tok mye tid og var ikke verdt det - og nå er han akkurat 3 og har nettopp brukt 7 minutter på å sovne inntil meg han bare trenger den nærheten på slutten av dagen. Vi venter også ny baby snart og da får jeg bare finne ut hvordan vi gjør det, men han er jo så stor at jeg tenker han skjønner om jeg må gå ned til baby eller ha baby med på leggingen. noen få kvelder sier han selv at han skal legge seg alene på rommet sitt. Sover for øvrig hele natta i egen seng.
Da vi prøvde på at han skulle sovne alene kunne leggingene ta evigheter, typ 45 min var raskt og 1,5 time var lenge - oftest noe midt i. Det tok også ganske lang tid om vi var på rommet hele tiden.
Da han stoppet med dagsoving begynte legging å gå som en drøm tidsmessig. Gjør meg ingenting være inne hos han til han sover når det bare tar 10-20 min inkludert boklesing om du skjønner
Tenker han vil sovne aleine når han er klar for det. Han aksepterer at jeg går ned på do eller henter noe for eksempel, så jeg tenker vi nærmer oss. Men etter mang timer adskilt i hverdagen når han er i bhg, er det koselig at han sovner inntil en av oss også.

Ja, da skjønner jeg veldig godt at det bare er koselig. Her har også legging gått veldig fint en lang periode, hun har vært rolig og mottakelig for vår sovestøtte, og da er det bare en koselig avslutning på dagen, som du sier. Nå derimot er vi inne i en fase hvor det kan ta to timer hver eneste kveld, og det er liksom akkurat som hun blir mer gira av at vi er der, hvis du forstår. Hun er veldig rolig de første 15 min, og man tror hun er på vei til å sovne, før hun kvikner til, og da prøver hun konstant å få oppmerksomhet fra oss ved å f.eks å kaste smokker på oss, bable, slå i veggen osv Er derfor vi har begynt å lure på om det rett og slett er forstyrrende at vi er der...

Er litt rart, for om dagen kan vi bare legge henne ute i vogna og gå inn. Da sovner hun selv etter alt fra 5-15 min uten at vi er hos henne. Har liksom lurt litt på hvorfor det er annerledes på kvelden og om det bare er en vanesak for henne at vi er der eller er det kanskje naturlig at mange barn trenger mer sovestøtte da?

 

[Veivalsa]

Ja, da skjønner jeg veldig godt at det bare er koselig. Her har også legging gått veldig fint en lang periode, hun er rolig og mottakelig for vår sovestøtte, og da er det bare en koselig avslutning på dagen som du sier. Nå derimot er vi inne i en fase hvor det kan ta to timer hver eneste kveld, og det er liksom akkurat som hun blir mer gira av at vi er der, hvis du forstår. Hun er veldig rolig de første 15 min, og man tror hun er på vei til å sovne, før hun kvikner til, og da prøver hun konstant å få oppmerksomhet fra oss ved å f.eks å kaste smokker på oss, bable, slå i veggen osv

Er litt rart, for om dagen kan vi bare legge henne ute i vogna og gå inn. Da sovner hun selv etter alt fra 5-15 min uten at vi er hos henne. Har liksom lurt litt på hvorfor det er annerledes på kvelden og om det bare er en vanesak for henne at vi er der eller er det kanskje naturlig at mange barn trenger mer sovestøtte da?

Jeg aner faktisk ikke hvorfor det er sånn på kvelden, men skulle gjerne hatt svaret slik du beskriver var sånn vi hadde det rundt 1,5 år også, leggingene tok 100 år og klokka var mye før han sov selv om han var trøtt.
Skulle gjerne hatt svaret, men er sikkert bare å prøve seg litt frem. Hvis hun er klar for å sovne alene går det sikkert ganske greit å gå ut av rommet etter kort tid. Vi gjorde sånn at vi gikk lenger og lenger bort fra senga, og til slutt var ute av rommet. Men var som sagt ingen magisk effekt her. Det kan jo likevel fungere for dere da

 

[Veslejenta88]

Desverre. Har to barn som trenger hjelp og en som altid har sovnet selv. Eldste er 7.5 og sovner selvfølgelig selv nå. Men hu gjorde ikke det når nr 2 kom og da var Hu 2.5 år. Jobbet lenge med det. Men ble bedre fra 3-4 års alderen. Nr 3 er 17 mnd og regner med vi må sitte samme men han en stund fremover.

 

[Apekatter]

Med begge har vi flyttet oss ut av sengen og ned på gulvet først, så ut i gangen, deretter gått helt ut og tittet inn ofte og så helt ut. Yngste sovnet raskere når ikke storebror og jeg var der, men etterhvert ganske likt som når jeg var der alene. Eldste varierer veldig, men jeg tror vi har endt opp ganske likt Der også. Men det hjelper oss veldig at de kan ligge for seg selv den tiden det tar

 

[Lil-17]

Tja.. 4 barn, alle sovner selv.
Barn nr2 (3 år) må ha en av oss voksne i nærheten. Dvs. sitter i gangen utafor rommet til hun har sovnet.
Vi samsov pga hennes behov, frem til jeg ble gravid med tvillinger da hun var 12 mnd. Etter det måtte jeg sitte å holde henne i hånden til hun sovnet. Holdt på sånn frem til tvillingene ble født. Da var hun 1,5 år. Da overtok far leggingen en stund, og det gjorde underverker

 

[Stolt mamma]

Vil ikke si at vi har trent på det, men vi har aldri sitter på rommet til de har sovnet så de vet ikke om noe annet. Begynte når de var noen mnd gamle. De sovnet i løpet av 10-15 min, yngstemann som er 1 år bruker fremdeles kun 10-15 min på å sovne.

 

[Mymlen93]

Trent hver unge tidligere å tidligere. Vil tro det kan være utfordrende når de er 1.5år gammel.! Litt sent å starte med nye ting så sent, da vaner blir vaner når de er rundt 6mnd. Eldste starte jeg med når hun var rundt 4 mnd, mellomste litt før 3 mnd og nå yngste er ikke 2 mnd en gang å han sovner i senga selv, aldri grått seg i søvn noen av de. Så tror cluet er å starte så tidlig som mulig

 

[Stolt mamma]

Trent hver unge tidligere å tidligere. Vil tro det kan være utfordrende når de er 1.5år gammel.! Litt sent å starte med nye ting så sent, da vaner blir vaner når de er rundt 6mnd. Eldste starte jeg med når hun var rundt 4 mnd, mellomste litt før 3 mnd og nå yngste er ikke 2 mnd en gang å han sovner i senga selv, aldri grått seg i søvn noen av de. Så tror cluet er å starte så tidlig som mulig

Akkurat det samme gjorde vi.

 

[Veivalsa]

Trent hver unge tidligere å tidligere. Vil tro det kan være utfordrende når de er 1.5år gammel.! Litt sent å starte med nye ting så sent, da vaner blir vaner når de er rundt 6mnd. Eldste starte jeg med når hun var rundt 4 mnd, mellomste litt før 3 mnd og nå yngste er ikke 2 mnd en gang å han sovner i senga selv, aldri grått seg i søvn noen av de. Så tror cluet er å starte så tidlig som mulig

Akkurat det samme gjorde vi.

Må jo være litt personligheten til babyen som passer litt til det også Jeg skal prøve litt tidligere denne gangen, men tenker at om det ikke går veldig lett så er det for tidlig for den babyen, og det vil ordne seg til slutt likevel.
Ref at jeg feks godt kunne si at tidlig dotrening, jo før jo bedre, er det aller beste for å legge til rett for bleieslutt fordi det fungerte på min unge - mens andre som har en annen erfaring enn meg viser til at det ikke nødvendigvis er beste fremgangsmåte for alle barn
Uansett hva det gjelder, så skader det jo aldri å forsøke iblant å se om barnet kan roe seg med mindre hjelp. Men alle føder bare ikke unger som lett lar seg roe, vil ikke at noen tenker at de har gjort noe feil eller begynt for seint bare fordi 1-åringen ikke aksepterer å sovne alene

 

[Stolt mamma]

Må jo være litt personligheten til babyen som passer litt til det også Jeg skal prøve litt tidligere denne gangen, men tenker at om det ikke går veldig lett så er det for tidlig for den babyen, og det vil ordne seg til slutt likevel.
Ref at jeg feks godt kunne si at tidlig dotrening, jo før jo bedre, er det aller beste for å legge til rett for bleieslutt fordi det fungerte på min unge - mens andre som har en annen erfaring enn meg viser til at det ikke nødvendigvis er beste fremgangsmåte for alle barn
Uansett hva det gjelder, så skader det jo aldri å forsøke iblant å se om barnet kan roe seg med mindre hjelp. Men alle føder bare ikke unger som lett lar seg roe, vil ikke at noen tenker at de har gjort noe feil eller begynt for seint bare fordi 1-åringen ikke aksepterer å sovne alene

har ikke sagt at alle babyer er som mine 3. Men vil tro at siden det har fungert å begynne tidlig for 3 babyer som har helt ulike personligheter og behov så er det noe felles her. Det er en kjensgjerning at det er vanskeligere å endre allerede godt etablerte rutiner enn å lage nye når babyen ikke har noe kveldsrutiner fra før. Tror vel de færreste 1 åringer som er vandt til å sovne med mor eller far i rommet vil akseptere å sovne alene sånn helt plutselig. Når det er sagt så betyr det ikke at det er riktig for alle å gjøre som oss verken for babyen eller for mor.

 

[HåpeSpire]

Har en på 1,5 år. Har ikke trent på det, det har bare naturlig blitt sånn at han sovner selv Frem til 1 år trengte han som regel at vi var inne på rommet med han, for å synge eller bysse. Det var det han trengte da, og vi valgte å lytte til hans behov selv om vi fort kunne bruke 2 timer inne i mørket med han i de verste periodene. Det var noe forbanna dritt, og vi mistet all egentid på kveldene. Jeg gråt av frustrasjon mer enn en gang! Men vi kunne jo ikke nekte barnet vårt trygghet, så vi holdt ut. Fikk mange kommentarer om at han var bortskjemt og at vi kom til å ødelegge for oss selv med å bysse han hver kveld

Når han bikket 1 år begynte han å kommunisere hva det var han hadde behov for verbalt, og det gjorde alt mye lettere! Han kunne be om drikke, en spesifikk sang, en kos osv istedenfor at vi måtte gjette oss frem. Etter hvert fikk han mindre og mindre behov for å ha oss der når han skulle sovne. Nå er det slik at 9/10 ganger går en av oss inn med han, gir han vann og smokk. Deretter koser vi bittelitt (max 30 sekund) og da sier han selv "Ligge ned no, mamma". Så blir han lagt i senga, vi sier god natt og går ut. Etter 5-10 min sovner han av seg selv. Han ligger gjerne og synger, ler og prater til seg selv først. Noen få ganger roper han oss inn igjen. Da er det som regel fordi han har lyst på mer drikke eller fordi han ikke finner smokken sin. En sjelden gang er han overtrøtt eller ekstra sliten, da vil han pjuskes i håret og da gjør vi det

Vi har jo selvfølgelig tyngre perioder også, f.eks. i forbindelse med tenner og sykdom hvor han vil ha oss inne hos han og vi bruker timesvis på legging. Men vi prøver å ikke bli frustrert over det. Trenger han oss, så trenger han oss!

 

[Ceccii86]

Vi har en jente på nå 3 år. Hun sovnet fint på rommet sitt selv fra hun var ca. 1 år til hun ble 2 år (etter mye byssing det første året var det helt magisk at fungerte). Hvis hun ikke sovnet med en gang lå hun å sang eller lekte litt med bamsene for seg selv før hun sloknet. Men omtrent på dagen når hun fylte 2 år endret alt seg, og vi brukte mange timer på legging. Dette har vart i et år, og vi har prøvd alt (helsestasjon, lege og div har og vært koblet inn uten hell), men ingenting har fungert. Nå når hun har blitt 3 år begynner det å bli litt bedre, det tar ikke like lang tid før hun sovner, men vi må sitte inne med henne hele tiden. Hun har og flere oppvåkninger ila natten. Jeg krysser fingrene for at dette blir bedre når hun blir enda litt eldre, for lite søvn over så lang tid tar virkelig på.

Eneste tipset jeg kan gi er at alle barn er forskjellige, det som funker for noen, funker ikke for andre. Men alt kan jo være verdt et forsøk.

 

[Bettyspaghetti]

Vi har aldri sittet på rommet med 2åringen. Har på nattlys og musikk + flaske med vann (tutt når den om tom om hun maser mer). I starten låg hun alene helt til hun skrek, da gikk jeg inn, og så ut igjen når hun var rolig. Men vi startet ved 6mnd ca.