Jeg blir gal, ungen våkner såå lett.. Hver minste lille lyd. Og når han våkner er han ikke søvning , da er det full fest og energibivå på topp, endten han har sovet minutter eller timer.
Sover greit igjennom natta, men sovner ikke før jeg legger meg på kveld.
Dette er barn nr 2, tenkte han skulle kunne tåle mer, født inn i litt liv, kontra nr 1 liksom. Neida, nr 1 kunne vi støvsuge rommet til osv uten problem.
Han har vært sånn siden han var baby , noe vi kan gjøre tro?
Tar ikke smokk så han har liksom ikke den "tryggheten".
Sykt lei av å måtte gå på tærna og hysje på alle og nærmest bli oppgitt om noen kommer innom eller ringee på døra
noen med lignende problem som har tips? er han bare sånn? eller no som kan plage han
Har mye av de samme utfordringene, og dette er nr. 3. Nr. 1 gikk alt på skinner, nr. 2 var verre, men alikevel greit og sov i egen seng og med fast leggtid rundt kl. 20. Nr. 3 som ikke bruker smokk, er helt håpløs.
Jeg har trua på at det blir lettere en gang mellom 1 og 2 år. Ser allerede at julibabyen forstår mye, og prøver seg. Siden hun er liten enda, så får hun styre noe i forhold til søvn(b.la. samsover vi, fordi hun bruker pupp istedenfor smokk), men jeg kommer gradvis til å "pushe" henne når hun passerer året. Testet litt i går, og ser at nå hyler hun ikke hysterisk. Nå holdt jeg henne i egen seng i en hel time da hun var trøtt, men nektet å sove. Pappaen var ikke helt komfortabel med det(hans første barn), men som jeg forklarte ham så "hører du at hun har irritert gråt, ikke fortvilelse, og jeg sitter sammen med hennne og tar på henne". Hun lå også pent flete ganger og hadde klagepauser, hvor hun kunne smile og lage golyder. Dette var i 23-tiden. Hun sovnet aldri i senga si, og hun endte som vanlig midt i senga vår med pupp i munn. MEN, det er framskritt, for hun "forstod" at jeg forsøkte få henne til å sove i egen seng. Hun ville bare ikke. Det er ukjent for henne, og ikke det hun vil, selv om hun er trøtt.
Hva gjelder lyd, så bor vi veldig bråkete. Stor familie på lite areal, + en veldig skravelete katt. Det jeg har lært er at noen typer støy er greit, andre ikke. Kattemjau er den verste lyden i verden når baby skal sove. Katten må rett og slett fjernes fra rommet, samt naborom. Vifter, PC'er, tastaturtrykking og musikk er greit, samt prating. Det er derimot ikke greit hvis lyden går fra null til litt brått. Kjøkkenet må vi stort sett holde oss unna om hun sover nærme det. Selv den minste lyd der gjør at hun sperrer opp øynene. Pga. all støyen rundt oss, både i huset og utenfor, så har hun ingen fast soveplass. Vi må på dagtid legge henne der det er minst tilfeldige lyder. Vi bor i borettslag. Her er det byggestøy og vedlikeholdsstøy hele tiden i år
Og det hender at mellomste(i skolealder) glemmer seg og buser rett forbi vogna til sin sovende søster. Han er endelig begynt å lære hvilke plasser vi setter henne på
Jeg tenker at for en baby som er var for lyd, så kan jevn støy under soving være med på å dempe annen støy. Hos oss var det en fryd å få gulvvifta opp nå i juni, og ellers har spilledåsen vært god under innsovning og noen minutter inn i søvnfasen. Vifter fra PC har også vært godt for henne å sovne til. Disse lydene gjør at mange andre lyder ikke blir så "skarpe i kantene". Det har funket på alle mine 3, men kan jo hende det ikke funker for andre. Lykke til uansett! Det blir bedre!
