Soving......

[abrakad]

Herlighet hvor man styrer med denne søvnen. Jeg holder på å miste hodet av søvnmangel, kamping, løping, trøsting osv.
Har en gutt på 1 år og 8 måneder som siden begynnelsen av juni har vært rett og slett et mareritt å legge - og våkner på natta. Han har somregel sovet godt og natten igjennom, legging på dag/kveld har vært en drøm. Han har stort sett pekt på senga at han ville legge seg, elsker senga si og ligger og koooser seg max før han sovner av. Helt til i juni. Bare fra en perfekt legging til et mareritt dagen etter. Samme rutine, samme liv, samme mat, samme tid (alt etter når han våknet fra dupp) osv. Alt er likt. Vi koser på rommet før han legges ned. I det han skal legges ned begynner han å gråte. Så intenst, sårt. Jeg klarer ikke å forlate han, så jeg setter meg på gangen med døra på gløtt slik at han ser meg. (jeg kan ikke sitte inne for sa skal han bare opp) Er jeg ute av synet roper han til han hoster og hoster til han kaster opp. Sitter jeg der er det stille, men han sovner ikke før det går evigheter. Ligger bare å ser på meg. Greit nok, jeg kan sitte der og spille candy crush en halvtime hver kveld, men det går timer før han roer seg! Med en gang jeg forlater så gråter han. Jeg har prøvd å si at nå er det natta og vi/ han / pusen /bestemor osv skal sove. Han svarer "ja" stille i noen sekunder, så gråt igjen. Har prøvd snill stemme, "streng" stemme, kort og enkelt god natt, litt lengre mamma er her det går bra nå skal du sove, kose, stryke på pannen, kosedyr, lys, døren åpen / lukket, sovepose, teppe you name it.
Til slutt sovner han. Så mellom 23 og 00 er han fryktelig urolig. Ligger i ro max 1 minutt før han ruller igjen (i søvne). Også våkner han med hylgråt rundt 00.00/01.00. HVER KVELD. og jeg må sitte på gangen (etter at jeg har vært inne å trøstet såklart). Nå gråter han enda mere og tåler ikke at jeg sier noen ting før han roper enda høyere. Så etter en time går det over i en slags accept at "Ok, her skal jeg ligge" da kan jeg gå tilbake til senga mi - og vente der. Jeg venter enda kl 02.30 på natta. Ikveld våknet han 00.15. HVER.BIDIGE.NATT. Jeg er så sliten, så trøtt.. Jeg prøver alt og ingenting fungerer. Ja, jeg og pappaen bytter på, det er samme ulla uansett hvem som legger. Hva er dette? Hva mere kan jeg gjøre? Går det over? Vær så snill å si at det går over. Kjenner jeg faktisk gruer meg til ferie slik som det er nå. Jeg jobber turnus og har enkelte dager fri/ senvakt så jeg kan sove på dagtid når mini er i barnehagen. Der sovner han forøvrig helt fint, men sover bare mellom 30 - 45 minutter (det har han alltid gjort). Jeg mister hodet snart. Jeg sitter å gråter sammen med han både fordi jeg er så sliten, men jeg blir jo også så lei meg på hans vegne. Hjelp...

 

[Veivalsa]

Åh, det er tøft når soving ikk fungerer altså..
Det kan være at han får tenner eller er inne i en periode hvor han drømmer mye.
Hjelper det å la han sove sammen med dere eller ha en madrass på rommet hans? Så kan dere bytte på hvem som er der om natta og den andre kan få sove godt en natt.
Husker det var perioder med dårlig søvn på sønnen min også, men han sovnet aldri i senga vår om nettene. Han ble bare liggende våken i evigheter så da byttet vi åå å ligge i gjesteseng inne på hans rom.

 

[abrakad]

Åh, det er tøft når soving ikk fungerer altså..
Det kan være at han får tenner eller er inne i en periode hvor han drømmer mye.
Hjelper det å la han sove sammen med dere eller ha en madrass på rommet hans? Så kan dere bytte på hvem som er der om natta og den andre kan få sove godt en natt.
Husker det var perioder med dårlig søvn på sønnen min også, men han sovnet aldri i senga vår om nettene. Han ble bare liggende våken i evigheter så da byttet vi åå å ligge i gjesteseng inne på hans rom.

Nei det hjelper ikke stort han skal bare prate og vil opp om han er på samme rom som oss, spiller ingen rolle om han er inne hos oss eller motsatt. Det er fryktelig slitsomt og vi ender stort sett opp med 4-5 timer søvn hver natt

 

[Veivalsa]

Nei det hjelper ikke stort han skal bare prate og vil opp om han er på samme rom som oss, spiller ingen rolle om han er inne hos oss eller motsatt. Det er fryktelig slitsomt og vi ender stort sett opp med 4-5 timer søvn hver natt

Huff, det er tøft. Men har han 16-20 tenner?
Har ingen tips egentlig, for det virker jo som dere har prøvd mye. Her samsover jeg fortsatt ganske mye med hun på 16mnd, da det er det som gjør at hun sovner raskest ved oppvåkninger på nettene.

 

[abrakad]

Huff, det er tøft. Men har han 16-20 tenner?
Har ingen tips egentlig, for det virker jo som dere har prøvd mye. Her samsover jeg fortsatt ganske mye med hun på 16mnd, da det er det som gjør at hun sovner raskest ved oppvåkninger på nettene.

Han har 16. Greier ikke å se at det er noe endring i tannkjøttet, men det kan jo selvfølgelig henne at det er tenner.
Er bare så rart hele greia, han har siden han var 2 mnd likt seg alene i senga. Fra han var rundt 8 mnd har han funnet roen selv og sovnet v oppvåkning på natt, også plutselig kommer dette.
Ja vi har vell prøvd det meste som funker, neste er flere tusen for søvnekspert det virker som det er eneste håpet, vi får se. Det er værtfall ingen bedring og vi er som zombier hele gjengen

 

[Veivalsa]

Han har 16. Greier ikke å se at det er noe endring i tannkjøttet, men det kan jo selvfølgelig henne at det er tenner.
Er bare så rart hele greia, han har siden han var 2 mnd likt seg alene i senga. Fra han var rundt 8 mnd har han funnet roen selv og sovnet v oppvåkning på natt, også plutselig kommer dette.
Ja vi har vell prøvd det meste som funker, neste er flere tusen for søvnekspert det virker som det er eneste håpet, vi får se. Det er værtfall ingen bedring og vi er som zombier hele gjengen

Da er det nok ikke nye tenner nei.
Altså, vi var inne på rommet mef sønnen vår i 1-2 timer hver kveld før han sovnet i den alderen. Han ble mer stressa av at vi gikk ut. Tror jeg prøvde det meste uten at noe fungerte, inntil det gikk over av seg selv!

 

[abrakad]

Da er det nok ikke nye tenner nei.
Altså, vi var inne på rommet mef sønnen vår i 1-2 timer hver kveld før han sovnet i den alderen. Han ble mer stressa av at vi gikk ut. Tror jeg prøvde det meste uten at noe fungerte, inntil det gikk over av seg selv!

Åja sier du det ja.. Var det samme der, gråt når dere gikk ut? Husker du hvor lenge det varte?

 

[abrakad]

Bumper denne opp da jeg sitter her igjen og hører på den utrøstelige sønnen min som roper og hyler. Nå har han snart ikke stemme igjen....... Jeg vil også bare hyle, roooope! Herregud hva er dette her!!! Vi tok ferie i dag så her er det bare å glede seg... Rådløs, rådvill, desperat... Hjelp!

 

[Veivalsa]

Åja sier du det ja.. Var det samme der, gråt når dere gikk ut? Husker du hvor lenge det varte?

Ja, vi droppet bare å gå ut etterhvert da lå han og sang og tøysa lenge men gråt hvertfall ikke. Lå ved siden av og spilte mobilspill, var på forum eller hørte lydbok. Det drøyde ganske lenge hos oss, men vi hadde i utgangspunktet ikke kunnet gå ut.
En venninne opplevde akkurat dette du beskriver rundt 18-20 mnd. Gråt i timevis hver kveld, våknet ofte på natta og skrek. Det varte noen måneder før det ble bedre av seg selv. De hadde da i utgangspunktet kunnet si natta og forlate rommet siden gutten var et halvår. Så akkurat hvorfor kan jeg ikke gi noe svar på, men kanskje de drømmer mye eller får en fase hvor de trenger at noen er på rommet ved innsovning, også danner det seg et mønster hvor de vender seg til å hylskrike for å sikre at du ikke går. Bare spekulasjoner, og kanskje det ikke er noe i det.
Kan han sove for mye eller for lite på dagen. Det er jo tidlig å slutte med dagsoving da så det er kanskje ikke det, men heller en fase.
Lag en skikkelig fast rutine for kveldsstell, bok, samme nattasanger i samme rekkefølge og prøv å vente med å gå ut av rommet til han sover noen kvelder. Ikke sikkert det fungerer og kanskje du vet at det ikke er noe poeng å prøve også.
En annen mulighet er å oppsøke fastlege dersom han feks kan ha hattørebetenneøse og fått vann i ørene etter dette, eller kan ha begynt å reagere på noe mat. Skader ikke med en sjekk dersom du er veldig usikker
Men veldig viktig å bytte på nettene så hvertfall èn av dere sover litt godt!
Håper dette går seg til.

 

[abrakad]

Ja, vi droppet bare å gå ut etterhvert da lå han og sang og tøysa lenge men gråt hvertfall ikke. Lå ved siden av og spilte mobilspill, var på forum eller hørte lydbok. Det drøyde ganske lenge hos oss, men vi hadde i utgangspunktet ikke kunnet gå ut.
En venninne opplevde akkurat dette du beskriver rundt 18-20 mnd. Gråt i timevis hver kveld, våknet ofte på natta og skrek. Det varte noen måneder før det ble bedre av seg selv. De hadde da i utgangspunktet kunnet si natta og forlate rommet siden gutten var et halvår. Så akkurat hvorfor kan jeg ikke gi noe svar på, men kanskje de drømmer mye eller får en fase hvor de trenger at noen er på rommet ved innsovning, også danner det seg et mønster hvor de vender seg til å hylskrike for å sikre at du ikke går. Bare spekulasjoner, og kanskje det ikke er noe i det.
Kan han sove for mye eller for lite på dagen. Det er jo tidlig å slutte med dagsoving da så det er kanskje ikke det, men heller en fase.
Lag en skikkelig fast rutine for kveldsstell, bok, samme nattasanger i samme rekkefølge og prøv å vente med å gå ut av rommet til han sover noen kvelder. Ikke sikkert det fungerer og kanskje du vet at det ikke er noe poeng å prøve også.
En annen mulighet er å oppsøke fastlege dersom han feks kan ha hattørebetenneøse og fått vann i ørene etter dette, eller kan ha begynt å reagere på noe mat. Skader ikke med en sjekk dersom du er veldig usikker
Men veldig viktig å bytte på nettene så hvertfall èn av dere sover litt godt!
Håper dette går seg til.

Huff noen måneder håper virkelig ikke det er tilfellet her. Han våknet etter at han sov ca 30 minutter og da var jeg så sliten at jeg bare satte meg på senga på rommet hans (har en enkelseng der som vi sover i når han er syk) og HAN ROET SEG TVERT! det har aldri skjedd før! Aldri! Når vi er inne på rommet hans skal han bare bli løftet og blir blodig fornærmet om vi ikke plukker han opp. Ok da prøver vi det imorgen, at jeg sitter inne etter at han er lagt.
Ja han sover nok for lite på dagtid, det har han allti gjort. Om han sover en time er vi overlykkelig liksom.

 

[Veivalsa]

Huff noen måneder håper virkelig ikke det er tilfellet her. Han våknet etter at han sov ca 30 minutter og da var jeg så sliten at jeg bare satte meg på senga på rommet hans (har en enkelseng der som vi sover i når han er syk) og HAN ROET SEG TVERT! det har aldri skjedd før! Aldri! Når vi er inne på rommet hans skal han bare bli løftet og blir blodig fornærmet om vi ikke plukker han opp. Ok da prøver vi det imorgen, at jeg sitter inne etter at han er lagt.
Ja han sover nok for lite på dagtid, det har han allti gjort. Om han sover en time er vi overlykkelig liksom.

Håper noe funker for dere - er utrolig slitsomt å ha det sånn. Og kjenner opplegget, har ei som
Også er skikkelig dårlig til å sove på dagen og vært sånn hele veien..

 

[To be announced]

Hvilken seng har dere til han?
Jeg har aldri gått ut av rommet til datteren vår, hun er 20mnd nå. Hun har egen seng hvor vi begge kan ligge, eller hun ligger i vår seng, til hun sovner. På natten ligger hun enten i vår seng eller en av oss legger oss ned sammen med henne til hun sovner (sistnevnte tar lengre tid enn førstnevnte, da hun da får tid til å bli redd av å være alene). Vi går i seng, leser en bok sammen, koser litt, så sier jeg at det er sovetid, skrur av lyset, setter på podcast på øretelefonene og later som jeg sover. Det turnes og skrus antakeligvis snart saltoer, men hun gråter ikke og legger seg mer og mer inntil meg, inntil hun da sovner etterhvert. Kan ta oppmot 1-2 timer. Har bare innbefinnet meg med det, og tenker et trygt barn til slutt vil sovne alene når det er modent og klart for det. Målet for meg har aldri vært at barnet skal klare seg alene, men at det skal være trygt. Jeg ville revurdert sengesituasjonen. Hva med å prøve å sovne sammen f.eks i deres seng og bære han inn i egen seng når han sovner? Så får han nærheten han tydeligvis vil ha (siden det er mye "plukk meg opp"). Men at det er slitsomt? Herregud, ja. Veldig. Glad jeg ikke jobber for tiden.

 

[abrakad]

Hvilken seng har dere til han?
Jeg har aldri gått ut av rommet til datteren vår, hun er 20mnd nå. Hun har egen seng hvor vi begge kan ligge, eller hun ligger i vår seng, til hun sovner. På natten ligger hun enten i vår seng eller en av oss legger oss ned sammen med henne til hun sovner (sistnevnte tar lengre tid enn førstnevnte, da hun da får tid til å bli redd av å være alene). Vi går i seng, leser en bok sammen, koser litt, så sier jeg at det er sovetid, skrur av lyset, setter på podcast på øretelefonene og later som jeg sover. Det turnes og skrus antakeligvis snart saltoer, men hun gråter ikke og legger seg mer og mer inntil meg, inntil hun da sovner etterhvert. Kan ta oppmot 1-2 timer. Har bare innbefinnet meg med det, og tenker et trygt barn til slutt vil sovne alene når det er modent og klart for det. Målet for meg har aldri vært at barnet skal klare seg alene, men at det skal være trygt. Jeg ville revurdert sengesituasjonen. Hva med å prøve å sovne sammen f.eks i deres seng og bære han inn i egen seng når han sovner? Så får han nærheten han tydeligvis vil ha (siden det er mye "plukk meg opp"). Men at det er slitsomt? Herregud, ja. Veldig. Glad jeg ikke jobber for tiden.

Jeg skulle vel kanskje fått frem - han er ikke et nærkontakt barn, det har han aldri vært, ikke som baby heller. Han vil sitte i fanget kun når vi ser i bok, ellers blir han lei av oss
Han har alltid vært trygg i senga si, har bedt om å få legge seg. Han sover faktisk i reiseseng da han er vanvittig urolig på natta så sprinkelseng funket ikke. Tør faktisk ikke ha han i en "storgutt" seng pga at han er en ninja i søvne haha.
Og når jeg sier at han vil opp når vi er inne på rommet, så er det jo ikke sånn at han står å hylgråter og vil opp og vi ignorerer likosm. Han vil opp å leke, herje. Legges han sammen med oss skal han fikle på alt, om det er håret, klærne, føtter osv. Til slutt blir han overtrøtt og han er vanskelig å legge. Det har funket kjempebra med slik vi har gjort det frem til i juni somsagt. Merker ingen forskjell på han på dagtid, kun v leggesituasjon.
Hvordan er datteren din om hun våkner på natt og ser at situasjonen er endret fra hun sovnet? Tenker da på at hun våkner og mamma ikke er der?
Idag våknet jeg 7, mini sover enda og har ikke vært våken inatt. Fantastisk! Lurer på om noen har vært her med en tryllestav hahahah. Deilig!

 

[Mininirime]

Hei!
Jeg kikker bare innom, og lurte på om dere har merket om han tar seg mye til ørene? Da kan det være ørebetennelse… det skal visstnok ikke vises mye på dagtid, men de får vondt når de legger seg ned. Noe med trykket i øret antar jeg.

 

[B]

Bumper denne opp da jeg sitter her igjen og hører på den utrøstelige sønnen min som roper og hyler. Nå har han snart ikke stemme igjen....... Jeg vil også bare hyle, roooope! Herregud hva er dette her!!! Vi tok ferie i dag så her er det bare å glede seg... Rådløs, rådvill, desperat... Hjelp!

Huff, stakkars dere, det er fælt å oppleve dette. Kan det være en mental modningsfase som gir han dels separasjonsangst og/eller natteskrekk?

 

[abrakad]

Huff, stakkars dere, det er fælt å oppleve dette. Kan det være en mental modningsfase som gir han dels separasjonsangst og/eller natteskrekk?

Det er mulig. Jeg føler det har blitt en anelse bedre. Men vi kan på ingen måte forlate rommet. Det er greit nokk i seg selv, vi kan godt sitte inne og få en koselig avslutning på dagen, men han vil liksom ikke roe seg. Men somsagt, en anelse bedre. Håper dette er en fase og at den forsvinner like fort som den kom

Hei!
Jeg kikker bare innom, og lurte på om dere har merket om han tar seg mye til ørene? Da kan det være ørebetennelse… det skal visstnok ikke vises mye på dagtid, men de får vondt når de legger seg ned. Noe med trykket i øret antar jeg.

Vi var hos lege med han igår faktisk. Da var stemmen hans HELT borte... Hun sjekket ører, hals, mandler, mage, crp osv men alt ser fint ut. Takk for tipset