Soving på stua
- Trådstarter Tiril123
- Opprettet
Jeg vet ikke om jeg kan kalle det små men har en 5åring. Kommer til å vere litt "streng" på når den sover så sover den.. skal ha vugge i stua å vogn til å sove ute. 5åringen sov gjennom alt på dagtid, vi bygget hus da den var lite,jo mer lyd jo mer sov den.. så håper lilel blir som 5åringen
ECB
Glad i forumet
Jeg kommer til å la barna leke normalt og se på tv og slikt selv om babyen sover. Jeg er veldig opptatt av at babyen lærer seg å sove med lyder. Vi har vent alle barna våre med lyder mens de sover. Jeg kan faktisk støvsuge rommet deres mens dem sover. Er veldig godt å slippe å gå på tå og hviskre bare for at barna sover. Jeg blir å kjøpe noe for å lage egen soveplass for babyen i stua den første tiden. Men regner med at det blir mye vognsoving på dagtid på denne også.
Sover i sprinkelsengen sin på rommet, Evt i vogn. Bare tull med soveplass i stuen. Har aldri brukt det selv om vi har hatt det. Når babyen skal sove så skal den sove i fred. Og får de god rutine på søvn så sover de når de er trøtte uansett. Min 2 åring sover 2,5 timers blund på bråkete fly til og med.
Bare tull med soveplass i stuen. Har aldri brukt det selv om vi har hatt det. Når babyen skal sove så skal den sove i fred. Og får de god rutine på søvn så sover de når de er trøtte uansett. Min 2 åring sover 2,5 timers blund på bråkete fly til og med.
For min del handler det ikke så mye om tilvenning av lyd, men mer at jeg ønsker å ha babyen i nærheten av meg. Jeg ønsker ikke å legge den bort på et rom når den er bare noen uker gammelSover i sprinkelsengen sin på rommet, Evt i vogn.
Men alle må finne noe de liker og ikke minst som fungerer, men at soveplass i stua er tull er vell å dra den litt langt
Det må du gjerne mene. Jeg legger ikke bort babyene mine, jeg gir de ro til å sove mens resten av huset kan ha normal dagtid. Jeg har soverom i etasjen jeg oppholder meg i og jeg har babycall med kamera. Det har fungert ypperlig og ungene har fått veldig gode søvnvaner fra tidlig alder. Selvsagt hender det jo at de må sove litt nærmere mamma, men da ligger de på brystet med nesen i halsgropa.For min del handler det ikke så mye om tilvenning av lyd, men mer at jeg ønsker å ha babyen i nærheten av meg. Jeg ønsker ikke å legge den bort på et rom når den er bare noen uker gammel
Men alle må finne noe de liker og ikke minst som fungerer, men at soveplass i stua er tull er vell å dra den litt langt
M
Moderator Eve
Guest
Tenker at det er ingen fasit her. Dere må gjøre det som føles rett for dere
Dette prøvde vi også på med vår første, jeg var fast bestemt på at han skulle vende seg til lyder. Funka ikke i det hele tatt, uansett hvor mye vi prøvde. Han har alltid sovet kjempelett og våknet av den minste lyd. Han har generelt vært dårlig til å sove, men fy så frustrerende med en som våkner av at noen sier "hei" når de går forbi på gata. Hvertfall når han nektet å sove videre hvis han våknet, selv om han bare hadde sovet i 5 min. Vi hadde aldri en lur lengre enn 30 min de første 10 mnd[emoji85] poenget mitt er at jeg tror at dette med tilvenning til lyder er litt oppskrytt. Noen sover lett, andre tungt. Noen kan tilvennes, andre ikke. Noen vokser det av seg, noen ikke.
Jeg håper for guds skyld nr 2 sover bedre enn nr 1. Og kommer til å la nr 1 leke, se på tv etc mens mini sover. Men hvis det fører til at mini aldri sover (som vi opplevde med nr 1), så vet jeg at desperasjonen etter søvn kommer til å begrense det ganske fort
ECB
Glad i forumet
Skjønner at det kan være frustrerende.Dette prøvde vi også på med vår første, jeg var fast bestemt på at han skulle vende seg til lyder. Funka ikke i det hele tatt, uansett hvor mye vi prøvde. Han har alltid sovet kjempelett og våknet av den minste lyd. Han har generelt vært dårlig til å sove, men fy så frustrerende med en som våkner av at noen sier "hei" når de går forbi på gata. Hvertfall når han nektet å sove videre hvis han våknet, selv om han bare hadde sovet i 5 min. Vi hadde aldri en lur lengre enn 30 min de første 10 mnd[emoji85] poenget mitt er at jeg tror at dette med tilvenning til lyder er litt oppskrytt. Noen sover lett, andre tungt. Noen kan tilvennes, andre ikke. Noen vokser det av seg, noen ikke.
Jeg håper for guds skyld nr 2 sover bedre enn nr 1. Og kommer til å la nr 1 leke, se på tv etc mens mini sover. Men hvis det fører til at mini aldri sover (som vi opplevde med nr 1), så vet jeg at desperasjonen etter søvn kommer til å begrense det ganske fort
Svigerbroren min og madammen hans var sånn at man ikke fikk komme på besøk etter babyen hadde lagt seg. De satt hver kveld med tvn på lydløs å skreiv på mobilene til hverandre.
Jeg kunne aldri levd slik. Det ironiske var at når babyen ble større så holdt de fortsatt på slik, men når hun sov hos bestemoren så gikk bestemoren inn på rommet å la klær i skapet uten at hun våknet.
Nei sånn kunne heller ikke jeg levd [emoji85] Jeg skal innrømme at jeg har løpt med vogna forbi barnehager, og håper naboen ikke hilser når vi går forbi, fordi da ville ungen våkna. Men etter å ha trilla i 1-2 timer for at ungen skal sove i maks 30 min blir man litt desperat
Men man må jo ha et liv, så her ble løsningen å ha ungen på et stille rom lengst unna kjøkken og stue, med babycall.
Dette prøvde vi også på med vår første, jeg var fast bestemt på at han skulle vende seg til lyder. Funka ikke i det hele tatt, uansett hvor mye vi prøvde. Han har alltid sovet kjempelett og våknet av den minste lyd. Han har generelt vært dårlig til å sove, men fy så frustrerende med en som våkner av at noen sier "hei" når de går forbi på gata. Hvertfall når han nektet å sove videre hvis han våknet, selv om han bare hadde sovet i 5 min. Vi hadde aldri en lur lengre enn 30 min de første 10 mnd[emoji85] poenget mitt er at jeg tror at dette med tilvenning til lyder er litt oppskrytt. Noen sover lett, andre tungt. Noen kan tilvennes, andre ikke. Noen vokser det av seg, noen ikke.
Jeg håper for guds skyld nr 2 sover bedre enn nr 1. Og kommer til å la nr 1 leke, se på tv etc mens mini sover. Men hvis det fører til at mini aldri sover (som vi opplevde med nr 1), så vet jeg at desperasjonen etter søvn kommer til å begrense det ganske fort
Høres veldig likt ut som vi hadde det! Eneste stedet hun sov lenger enn maks 20 min i starten var i bæresjalet, mens jeg var i bevegelse selvfølgelig. Kunne etterhvert sove i vogna hvis den var i bevegelse, så ble et par mil tur om dagen
Vi håper også vi får en baby denne gangen som har et litt bedre sovehjerte, hvis ikke så har vi mange triks på lur i hvert fall
Amen...akkurat likt herDette prøvde vi også på med vår første, jeg var fast bestemt på at han skulle vende seg til lyder. Funka ikke i det hele tatt, uansett hvor mye vi prøvde. Han har alltid sovet kjempelett og våknet av den minste lyd. Han har generelt vært dårlig til å sove, men fy så frustrerende med en som våkner av at noen sier "hei" når de går forbi på gata. Hvertfall når han nektet å sove videre hvis han våknet, selv om han bare hadde sovet i 5 min. Vi hadde aldri en lur lengre enn 30 min de første 10 mnd[emoji85] poenget mitt er at jeg tror at dette med tilvenning til lyder er litt oppskrytt. Noen sover lett, andre tungt. Noen kan tilvennes, andre ikke. Noen vokser det av seg, noen ikke.
Jeg håper for guds skyld nr 2 sover bedre enn nr 1. Og kommer til å la nr 1 leke, se på tv etc mens mini sover. Men hvis det fører til at mini aldri sover (som vi opplevde med nr 1), så vet jeg at desperasjonen etter søvn kommer til å begrense det ganske fort
Får ofte høre i barnehagen..."hun er ikke noen sover akkurat.."
de mente fast bestemt da hun startet at hun ville fort vennes på lyden av 15 andre sovende/skrikende i vogner rundt henne...haha, barn er og forblir forskjellige 