Soving 2 åring

[Litjlointa]

Hei dere!

Jeg har en datter som ble 2 år i Mars og vi sliter med legging.
Mitt ønske er at datteren min skal sovne av seg selv, trygt i egen seng. Vi er en del alene da far jobber offshore.
Våre rutiner er nå at hun bader, får kveldsmat, bok, sang og legge seg i sengen.
Jeg forbereder henne alltid på at når vi er ferdige med sangen så skal mamma rydde på badet og gjøre klart for dagen etterpå.
Men hun får hysterisk anfall hver gang jeg går ut av rommet. Okei, tenker jeg... Jeg sitter der slik at hun er trygg.
Hun kan bruke 1-2 timer på å sovne og jeg bruker hele kvelden min hos henne.

Hun sover fortsatt 1 time dupp i barnehagen, men hjemme på helg så sover hun ikke dupp.
Det er så viktig for meg at hun er trygg og ikke er redd, derfor gir jeg litt etter.. Vi har kommet inn i en ond sirkel der jeg gruer meg til kveldene og orker ikke ta opp kampen. Mitt største problem er det at jeg er så redd for å "skade" henne psykisk ved å gjøre noe feil.. Så derfor sitter jeg der da i timesvis istedet for å prøve å lære henne det selv.
Slik har det nå vært i hele hennes lille liv, alltid slitt med søvn og da innsovningen er vanskeligst for henne.
Enkelte dager så sovner hun av seg selv i sengen uten at jeg er der, men det hører sjeldenheten til.

Er det noen som har noen råd? Noen tips for å bryte ut av den her sirkelen?

<3

 

[SoriaMoira]

Du gjør alt rett, og gir ikke "etter," du gjør det hun trenger.
Du må bare fortsette som du gjør, det går over av seg selv.

 

[Litjlointa]

Du gjør alt rett, og gir ikke "etter," du gjør det hun trenger.
Du må bare fortsette som du gjør, det går over av seg selv.

<3
Jaa, men hvor mange år til skal vi holde på sånn da?

 

[Stolt mamma]

Det å stille (og svare) på spørsmål ang legging er litt som å tråkke i et vepsebol her inne. Hvor noen mener at du skal fortsette å sitte hos henne så lenge hun ønsker/trenger det (uavhengig av alder), så har du motsatsen som mener at du bør gradvis vende henne av med dette og hjelpe henne til åutvikle en indre trygghet fremfor ytre trygghet. Det å slutte tvert tror jeg ingen vil mene er noen god ide.

Du spør om råd for å bryte sirkelen og sånn sett gradvis vende henne av med at du sitter der til hun sovner. Tenker at du gjør en kjempe god jobb som har faste legge rutiner og forbereder henne på hva som skal skje. Så ligger det i et barns natur å gjøre motstand på endringer som for barnet virker negative. Et barn vil automatisk tviholde på det gamle hvis det opplever en gevinst av det. På den andre siden vil også et barn gjøre motstand hvis det blir utrygt (ihvertfall i en periode før det resignerer). Her kommer mamma magefølelsen og erfaring inn. Hvis jeg forstår deg rett opplever du at ditt barn er utrygg og trenger hjelp til å bli trygg uten deg. Vet ikke hva du har prøvd og ikke. Du skriver at noen kvelder går det bra. Hva er felles for disse kveldene, hvis det er noen?

En mulighet kan være å gradvis trekke seg ut, sette deg litt og litt nærmere døra være en mulighet. Da er du, som representerer trygghet, fremdeles i rommet, men barnet får gradvis mulighet til å utvikle egen trygghet og erfare at det faktisk er trygt selv om mamma sitter litt lenger bort.

 

[SoriaMoira]

<3
Jaa, men hvor mange år til skal vi holde på sånn da?

Så lenge det er nødvendig for henne. Sånn er det å være forelder, og selv om det føles som om det vil fortsette for alltid, gjør det ytterst sjeldent det. Det føles bare veldig langtekkelig og endeløst akkurat når det står på, og de første årene kan føles veldig lange.
Prøv å ikke gi henne noen særlig oppmerksomhet utover bare å snakke rolig til henne og fortelle at "nå er det natta, sov godt, jenta mi." Når hun er klar, vil hun sovne selv. Den prosessen kan ikke fremtvinges, og det er jo egentlig ganske logisk at de ikke har det samme søvnmønsteret, eller den samme forståelsen av tind som vi voksne har. Det er vi som må rette oss etter barnet, og ikke motsatt. (Jeg sier ikke at du ikke gjør dette allerede, jeg snakker på generelt grunnlag.)

 

[Aninee]

Rutine rutine og rutine.

Jeg begynte å sitte ved sina sengen og for vær dag satt jeg lengre vekk mot døra. Tilslutt satt jeg ved døra. Så satte jeg meg i gangen utenfor døra. For vær dag ble døra lukket mer og mer tok lang tid.... nå går vi vekk fra sengen sier natta og lar døra stå på gløtt min er 2 år og 5 mnd

 

[Arca]

Vesla mi blir 2 i juli og er helt lik. Soving har alltid vært vanskelig... og vi er også mye aleine da far jobber døgnskift. Så om det er noen trøst er du hvertfall ikke alene. Jeg håper jo at ho snart skal lære seg å sovne alene, men foreløpig har jeg bare slått meg til ro med at jeg er nødt til å bruke halve kvelden min på dette... kjempe kjedelig, men det er så viktig for meg at hun er trygg

 

[Marrylou]

Rutine rutine og rutine.

Jeg begynte å sitte ved sina sengen og for vær dag satt jeg lengre vekk mot døra. Tilslutt satt jeg ved døra. Så satte jeg meg i gangen utenfor døra. For vær dag ble døra lukket mer og mer tok lang tid.... nå går vi vekk fra sengen sier natta og lar døra stå på gløtt min er 2 år og 5 mnd

Er vel dette tipset som også er ansett av de fleste helsesøstre osv? ganske skånsom metode som gir trygge barn!

 

[Aninee]

Er vel dette tipset som også er ansett av de fleste helsesøstre osv? ganske skånsom metode som gir trygge barn!

Vel måtte finne på noe. Hvet ikke hva tipse til hs er da jeg er for dum til å spørre til tider

 

[Klussedull]

Det er like vanlig at en toåring trenger mamma/pappa der som at de ikke trenger det, du vil merke når hun begynner å bli klar for å være mer alene Min toåring sovner helst i fanget vårt enda, men det er helt greit for oss, legginga går stort sett kjapt og han har vært enkel å legge hele veien fordi vi har hatt mulighet til å følge det han trenger. Skal sies at nå de siste ukene har han plutselig begynt å bruke lengre tid på å sovne, tipper det har med kombinasjon av lyset, endring av søvnbehov (trenger litt kortere dagdupper), utviklingssprang etc. Var alene flere kvelder og holdt på å bli sprø, så da hadde jeg noen kvelder hvor jeg rett og slett tok legginga utenfor huset Gikk en tur med hunden i leggetida og mini sovnet på ryggen i bæresele (der er han vant til å sovne), la ham i senga hans når vi kom tilbake og han sov godt resten av natta. Nå de siste dagene har han vært enkel som vanlig å legge igjen, så får håpe det fortsetter

Jeg syns du skal kutte ut ord som å gi etter etc, for det bringer så mye "du har gjort noe feil" fra tidligere, barn er ulike, noen er selvstendige på dette, noen uselvstendige. Noen går når de er 9 måneder, andre når de er 16 måneder liksom, slik utvikling kan ikke tvinges frem og det er ikke nødvendigvis noe feil i noen retning, for normalområdet er stort. Man går jo ikke å sier at man ikke har hatt gode nok rutiner fordi ungen ikke går før hen nærmer seg 1,5 år liksom? Foreldre som har "fått det til" (sånn etter boka, du vet, sånne barn som legger seg selv og sover natta igjennom fra 2,5 uke gammel) er veldig flinke til å skryte av hva de har gjort rett, men de har jo bare et barn som har klart den milepælen tidlig. Så lenge du ikke spiller høy musikk og diskolys og gir henne kaffe før leggetid er det neppe noe feil du gjør liksom Du har jo allerede gode rutiner rundt leggetid, det eneste er at hun vil ha deg inne hos deg til hun sovner, og sånn er det for noen barn. Går det ikke å begynne å trekke seg ut akkurat i dag, så vent en liten periode og prøv igjen, plutselig er hun klar for det. Dette med legging, soving etc er noe som for mange barn vil variere stort gjennom barneårene, noen ganger er oppvåkninger vanskelig, andre ganger legging, og endel har også mer vedvarende problemer. Det finnes fine skånsomme metoder å trekke seg ut på, men det krever jo at barnet i det hele tatt klarer å være der, hvis barnet ikke forstår at du er der selv om du ikke er i rommet er det jo vanskelig å gjøre det på en skånsom måte liksom.

 

[FrøkenSol]

Nå vet jeg ikke hva slags seng jenta di har, men vi sleit med det samme som deg. Vi byttet ut sprinkelsenga og når han fikk stor seng så har legging gått over all forventning!

 

[1600km nord]

Det å stille (og svare) på spørsmål ang legging er litt som å tråkke i et vepsebol her inne. Hvor noen mener at du skal fortsette å sitte hos henne så lenge hun ønsker/trenger det (uavhengig av alder), så har du motsatsen som mener at du bør gradvis vende henne av med dette og hjelpe henne til åutvikle en indre trygghet fremfor ytre trygghet. Det å slutte tvert tror jeg ingen vil mene er noen god ide.

Du spør om råd for å bryte sirkelen og sånn sett gradvis vende henne av med at du sitter der til hun sovner. Tenker at du gjør en kjempe god jobb som har faste legge rutiner og forbereder henne på hva som skal skje. Så ligger det i et barns natur å gjøre motstand på endringer som for barnet virker negative. Et barn vil automatisk tviholde på det gamle hvis det opplever en gevinst av det. På den andre siden vil også et barn gjøre motstand hvis det blir utrygt (ihvertfall i en periode før det resignerer). Her kommer mamma magefølelsen og erfaring inn. Hvis jeg forstår deg rett opplever du at ditt barn er utrygg og trenger hjelp til å bli trygg uten deg. Vet ikke hva du har prøvd og ikke. Du skriver at noen kvelder går det bra. Hva er felles for disse kveldene, hvis det er noen?

En mulighet kan være å gradvis trekke seg ut, sette deg litt og litt nærmere døra være en mulighet. Da er du, som representerer trygghet, fremdeles i rommet, men barnet får gradvis mulighet til å utvikle egen trygghet og erfare at det faktisk er trygt selv om mamma sitter litt lenger bort.

Signerer denne (inkl dette med vepsebol [emoji6])
Hos oss har det fungert å sitte litt og litt lenger bort fra senga.
Stol på magefølelsen din, hvis du føler at hun er utrygg (og ikke bare skuffet over at hun må legge seg) så er hun nok det. Ta den tiden dere trenger!

Edit: gratulerer med dagen! [emoji1189]