Sover lite, utrøstelig gråting/skriking.. HJELP!

FarTilOliver

Første møte med forumet
Hei!

Vi har et barn på 3,5 uke, som utenom når han sover eller spiser (pupper) stort sett gråter og hyler (oftest helt ekstremt) og er fullstendig utrøstelig. Virker ikke som det vanlige helsevesenet klarer å si annet enn at "dette er normalt, blir bedre etterhvert". Det tar snart knekken på oss foreldre, mor sover 1-2 timer pr døgn (om hun er heldig) og jeg sover i underkant av 4 timer. Barnet krever ekstrem nærhet og sovner ikke uten kroppskontakt (hender en sjelden gang at han klarer å sovne i vogn eller bilstol fra våken tilstand). Når jeg er på jobb, så får ikke mor gjort noe (som å ta en lengre tur på toalettet, lage seg noe mer avansert enn et knekkebrød med pålegg, ta en dusj på noen minutter) uten at den lille våkner og hylgriner. Vi trenger hjelp!

Tar imot alle tips og råd med stor takk!
 
Regner med at denne flyttes av moderator, men svarer alikevel. Jeg har heldigvis ingen erfaring med tilsvarende, det må være utrolig tøft for dere. Mitt råd er å være åpne med alle rundt dere om at det er skikkelig tøft, og be aktivt om hjelp. Kanskje kan en tante trille en tur slik at dere får sove, kanskje kan svigermor fylle fryseren med middager, og én kompis kan vaske badet for dere. I tillegg kan kanskje bæresjal/bæresele iallfall "avlaste" noe, da får babyen nærhet mens dere har armene litt fri. Har du mulighet til å ta ut en ferieuke eller noe, slik at du også kan avlaste mor litt mer?
 
Og bare så det er sagt, mange nyfødte har et stort nærhetsbehov - men skriking og hyling trenger ikke være "normalt". Babyer kan skrike uten at noe er galt, men helsesøster/lege bør ta dere på alvor og sjekke det som sjekkes kan.
 
Dustete svar fra meg, men det blir bedre med tiden :) den første tiden er unntakstilstand og kaos for alle.

Kan anbefale elastisk bæresjal nå i begynnelsen (bare å kle ungen på seg) og samsoving, og det å få sjekket ut kolikk/stramt tungebånd/refluks hos legen. Har dere sjekket at han får nok å spise? Sånn, veie før og etter måltid?
 
Og bare så det er sagt, mange nyfødte har et stort nærhetsbehov - men skriking og hyling trenger ikke være "normalt". Babyer kan skrike uten at noe er galt, men helsesøster/lege bør ta dere på alvor og sjekke det som sjekkes kan.


Jeg er i ny jobb, og har ikke anledning til å ta ut mer ferie enn allerede gjort. Startet på jobb denne uken, så har vært hjemme frem til nå.

Men hvordan få helsevesenet til å ta oss seriøst? ALLE sier liksom det samme, at vi må se fremover og at det "er litt slitsomt" i starten.. Mor skal ikke måtte vøre våken i 22 av døgnets 24 timer..

Vi er så fryktelig redd for at vi gjør noe galt, ikke det at vi skjønner hva det skulle vært.. Lille gullet legger på seg og spiser godt, men når han har vært ekstremt utrøstelig en stund og skal ha mat, da kaver han og skriker mer enn han får i seg mat...

Vi er så slitne nå, og tanken på at dette bare skal fortsette er nesten ikke til å holde ut.
 
Noen ting å få sjekket ut: KREV å få dette sjekket ut:

Stille Reflux, Låsninger i nakke/Rygg, og eventuelt melkeallergi.
Ring fastlegen og be om time, og bestill time hos kiropraktor som kan barn og låsninger. (Dette er vanligere en man skulle tro)

Her er det jo noe som ikke stemmer. Selvsagt, så kan dere ha fått et "vanskelig barn" og det faktisk går over.
For meg som var flaskemamma, så var problemet at han fikk "feil" type MME. OG ungen skrek og skrek, HELE tiden. Vi fikk beskjed om at vi hadde kolikkbarn, og at det kom til å gå over. Det gikk over tvert vi bytta MME. Så synes du skal prøve "alt" før du slår deg til ro med det.
 
Jeg er i ny jobb, og har ikke anledning til å ta ut mer ferie enn allerede gjort. Startet på jobb denne uken, så har vært hjemme frem til nå.

Men hvordan få helsevesenet til å ta oss seriøst? ALLE sier liksom det samme, at vi må se fremover og at det "er litt slitsomt" i starten.. Mor skal ikke måtte vøre våken i 22 av døgnets 24 timer..

Vi er så fryktelig redd for at vi gjør noe galt, ikke det at vi skjønner hva det skulle vært.. Lille gullet legger på seg og spiser godt, men når han har vært ekstremt utrøstelig en stund og skal ha mat, da kaver han og skriker mer enn han får i seg mat...

Vi er så slitne nå, og tanken på at dette bare skal fortsette er nesten ikke til å holde ut.
Ta kontakt med fastlege, og fokuser på mors helse helt til legen ser at dette ikke handler om at det er "slitsomt med barn" . Ring i morgen tidlig og be om hastetime.

Når det gjelder rådet om at mor skal kutte ting fra sitt kosthold er mitt råd at hun først snakker med lege. Det er ikke farlig, men i en situasjon der mor kanskje spiser lite fra før må hun spise det hun får til rett og slett.

Og dette kommer til å gå over altså, men dere må få hjelp slik at dere ikke går helt i dørken nå. Akkurat nå hjelper det lite at dette blir bedre om 3 eller 6 eller 9 uker.

Kan jeg spørre hvor dere bor?
 
Bæretøy sånn for å overleve. Sånn ellers ER jo mye nærhetsbehov og henging i puppen normalt, men dette høres noe verre ut. Så ville definitivt sjekket om det er noe som plager lille!

Det sagt, har selv en på 5 uker, og inntil et par dager siden har han vært i mine eller pappaens armer 24/7 siden fødselen (iblant ei bestemor her og der da), godtar ikke å legges ned. Han blir ikke hysterisk da, men forblir ikke sovende eksempelvis. Nå de siste dagene kan han ligge bittelitt i vippestol etc hvis han er våken og fornøyd, men det er enda snakk om minutter. Og soving er fortsatt i armene våre, ligger overhodet ikke for seg selv. Storebroren hans var likedan, og det gikk over. Vi bruker bæretøy mye, da får jeg gått på do, spist, laget litt mat til storebroren etc selv om samboer jobber (samboer jobber turnus, så jeg er mye alene hjemme med to stk), og ikke minst fått meg frisk luft (det er livsnødvendig for meg), kan også amme i bæretøy slik at man blir litt mer mobil selv med sånne som henger i puppen. Lest om «det fjerde trimester»? Mye falt på plass for meg når jeg kom over det med storebror, så denne gangen var jeg forberedt og ble ikke like overveldet over hvor vanvittig intens barseltida er.
 
Hos oss hjalp det litt med bæresjal og bæresele, da fikk babyen sove og nærhet. Min eldste hylte hele tiden de første månedene, da han var seks mnd fant vi ut at han ikke tålte melkeproteiner. Ble mye bedre da jeg som ammet kuttet alt av melk. En blir helt sprø av så lite søvn, håper det snart går over for dere :Heartred jeg dusjet og gikk på do med baby i armene i noen måneder, men etterhvert ble det mye bedre!
 
Last edited:
Jeg har vært igjennom det samme med han på 2 år. Jeg var våken 23 av 24 timer i lang tid. Han bare skreik. Løsningen ble bæresjal og holde runder i huset da det selvfølgelig var den verste vinteren ever:rolleyes: Jeg sov like lite da, men babyen sov i det minste. Jeg var innom hs, leger, sykehus, kiropraktor, i håp om at det var en grunn til denne skrikingen. Etter 2 mnd slutta den intense skrikinga, men det gikk fortsatt mange måneder før han klarte å sove mer normalt. Måtte være i konstant bevegelse og liksom lære seg å sove. Veldig urolig og utålmodig lite menneske.

Jeg ville absolutt prøvd å funnet ut om det kan være noe galt. Som låsninger, refluks, etc. Ellers anbefaler jeg sjal på det sterkeste. Og avlastning. Det spurte aldri jeg om og det holdt på å klikke.
 
Høres ut som kolikk. Det er slitsomt. Vår hadde kolikk og jeg sov ikke mer enn få timer usammenhengende søvn på mange mnd.
Sjekk for låsninger, reflux og melkeproteinallergi. Men mest sannsynlig er det «bare» kolikk og noe man må vente på at skal gå over.
Noen venner eller familie som kan komme å hjelpe noen timer her og der?

Ville også investert i sjal eller bæresele, det hjelper på nærheten og armene til mor
 
Hei, dette høres tøft ut!
Hvor mye sover mini totalt siden du sier mor får 1-2 timer søvn totalt? Kan mini være overtrøtt? Kanskje kan det være kolikk?
Min eldste hadde kolikk og i tillegg låsninger i nakke og hofte. Hun sov nesten ikke på dagtid, men klarte å få hun inn i rutiner om natten så hun hverfall sov da (utenom mat).
Søvn avler søvn.
Jeg måtte trille hun mye, både inne og ute, hadde my3 nærkontakt, og husker at rennende vann og støvsugerlyd hjalp på når skriken var som verst. Jeg var alenemor, og husker fortvilelsen, tanken, følelsen av å være dårlig forelder++++

Jeg bærte og mye..

Kanskje sjekke med kiropraktor om det er låsninger? Ellers at du avlaster så godt du kan når du er tilbake fra jobb, og at dere bytter på hvile/får hjelp fra familie.

Og: når man har en unge som griner mye, så husk at mange av oss har vært gjennom det samme, og at det er lov å legge ungen fra seg og ta en pust når det blir for mye + at man kan tenke forferdelige tanker når man er på det mest sårbare/ slitne, og at det er folk som kan hjelpe <3

Det nytter ikke for helsestasjonen å si at det er sånn og sånn, dere trenger støtte og råd i det dere står oppi + evt sjekke ut om det er årsaker til mye grining.
Stor klem!
 
Min sønn skrek frå han var 2-3 uker til 8-12 mnd, 20 timer i døgnet, bysset eller trillet han i vogn også når han sov. Han hadde låsninger i nakken, kolikk, rs virus som utløste astma og laktoseintoleranse. Eg ble utbrent. Far var ikkje mykje tilstede enn om han var heima. I tillegg var søstera hans på 2 år i bhg, måtte henta og levera hun daglig. Eg gjorde alt i hus også. Dere er i det minste 2 og kanskje dette er første barnet? Enig med dei over, sjekk alt og prøv å få hjelp av familie.
 
Som andre skriver her det det normalt at babyer henger i puppen, har stort behov for nærhet og hsr mage problemer i starten. Bæretøy ble redningen med storebror. Tror jeg gikk og gikk 5-7 timer per dag med han i bæresele de første mnd. Kunne ikke sette meg ned da hylte han. Ville uansett sjekket om det er noe mer enn «vanlig» uro. Hvis du opplever at helsestasjonen ikke tar dere på alvor ville jeg kontaktet fastlege. Ville også bedt om hjelp fra familie hvis det er mulig. Hvis ikke så er det viktig at du og pappaen deler litt på eks at en av dere tar med babyen ut av huset så den andre får sove en time.
 
Som andre skriver her det det normalt at babyer henger i puppen, har stort behov for nærhet og hsr mage problemer i starten. Bæretøy ble redningen med storebror. Tror jeg gikk og gikk 5-7 timer per dag med han i bæresele de første mnd. Kunne ikke sette meg ned da hylte han. Ville uansett sjekket om det er noe mer enn «vanlig» uro. Hvis du opplever at helsestasjonen ikke tar dere på alvor ville jeg kontaktet fastlege. Ville også bedt om hjelp fra familie hvis det er mulig. Hvis ikke så er det viktig at du og pappaen deler litt på eks at en av dere tar med babyen ut av huset så den andre får sove en time.

Det er pappaen til Olivier som skriver.
 
Så slitsomt! Barseltiden kan være veldig tøff og som førstegangsforeldre var ikke vi forberedt på at det var så intenst. For oss var redningen bæresele, om det ikke var for den hadde jeg nok ikke sovet de første tre mnd. Vi gikk og gikk og gikk og gikk. Mini hadde stort behov for nærhet og puppen var ute store deler av døgnet - det er helt normalt. Å komme ut av mammas mage og ut i den store verden er mye, og da er mamma og pappa de beste i verden når det gjelder trygghet. Vår lille gråt mye og føltes helt utrøstelig, men det var kveldene som var verst. Etter litt lesning her og googling fant vi ut at det var kveldsuro og at det som regel går over rundt 3 mnd; når hun var 3 mnd var det som en bryter ble slått på, plutselig var kveldene rolige! Vi har en fysio i nær familie som fikk hjulpet med stivhet i ryggen og plutselig fikk baby til å rape og mye av magevondtene forsvant. Så det kan være lurt å sjekke om det er noe med nakke/rygg. Vi har vært heldige med at hun sover godt på natten (når hun først sovner, legging er en annen historie), men nå som hun har blitt 5 mnd er verden så spennende at hun ikke har tid til å hverken sitte i fanget eller ligge på brystet vårt lenger med mindre hun er stuptrøtt, og nå savner vi det.

Går det an å flytte baby etter han har sovnet? Jeg lot ofte lille sovne på meg før jeg la henne i vuggen og kunne dermed lukke øynene litt samtidig som hun hadde en dupp. Håper dere kan få hjelp om det er noe som plager den lille gutten deres, som andre nevner her kan det også være greit å få sjekke opp om det kan være reflux, melkeallergi eller låsninger. Gode klemmer og lykke til! :)
 
Huff så slitsomt det må være, det blir som sagt bedre men når man står i det er det tungt så jeg tenker man kan prøve det som er mulig for å bedre situasjonen så dere får en litt mer levelig situasjon. Hvis dere har mulighet til å få hjelp fra familie i et par timer her og der så dere får sovet ville jeg gjort det, utrolig hva noen tiner kan gjøre. Eller Kan et bæresjal som gjør det mulig å ha lille nær kan hjelpe, det roet vår lille når hun skrek dog vi hadde aldri kolikktilstnder. Vi hadde baby ktan og med den kommer baby veldig nær kroppen og er lett å ta på (vi brukte bare drt til hun var et par mnd for det ble for tungt å børe når hun var stor så mulig en annen er bedre om dere vil ha noen langtids). Mange babyer plages jo av magevondt, vår hadde litt luftproblemer så vi brukte minifom,anbefales ofte av hs, da jeg leste om det var vel konnklusjknen at det var usikker effekt, men vi opplevde litt bedring så verdt å prøve, men man bør så klart ikke stole for mye på medisinsk råd på forum :p men verdt å sjekke. Ellers har jeg hørt andre har god effekt av kiropraktor/fysio osv. Kan være verdt å sjekke.

Lykke til! Det går som sagt over, holdt ut selv om dette er en lite hjelpsom ting å høre når man står i det :)
 
Krev å få ting sjekket. (Låsninger, osv)

Be om hjelp fra familie og venner.

Bæresjal.

Om det er kolikk/virker som magevondt kan dere prøve semperdråper eller miniform. Men snakk med helsesøster først.

Vi brukte semperdråper og det hjalp.

Ja. Det kan være slitsomt i begynnelsen. Men det skal IKKE være så ille.
 
- sjekk for låsning hos manuell terapeut .

- sjekk om babyen er allergisk mot melken den får

- sov med ungen oppå deg

- gå med mai- tai/ sjal på dagen for å få gjort ting .

Minstemann skrek fra nyfødt til han var 4 mnd Men manuell terapeut hjalp iallefall , og å bære han overalt ( han nekta vogn og å ligge på babygymmen)
 
Hei!

Vi har et barn på 3,5 uke, som utenom når han sover eller spiser (pupper) stort sett gråter og hyler (oftest helt ekstremt) og er fullstendig utrøstelig. Virker ikke som det vanlige helsevesenet klarer å si annet enn at "dette er normalt, blir bedre etterhvert". Det tar snart knekken på oss foreldre, mor sover 1-2 timer pr døgn (om hun er heldig) og jeg sover i underkant av 4 timer. Barnet krever ekstrem nærhet og sovner ikke uten kroppskontakt (hender en sjelden gang at han klarer å sovne i vogn eller bilstol fra våken tilstand). Når jeg er på jobb, så får ikke mor gjort noe (som å ta en lengre tur på toalettet, lage seg noe mer avansert enn et knekkebrød med pålegg, ta en dusj på noen minutter) uten at den lille våkner og hylgriner. Vi trenger hjelp!

Tar imot alle tips og råd med stor takk!

Aaah, kjenner så ekstremt godt til dette selv.... Føler så mye med dere!!! Dette høres helt likt ut som her. I vårt tilfelle var det kolikk og det ble adskillig bedre når hun nærmet seg 3 mnd.
Det første jeg ville gjort er å bestille en legetime for å utelukke at det ikke er noe "alvorlig". Det ville jeg gjort først og fremst. Men sannsynligvis er det ikke noe veldig farlig, men man bør alltid sjekke hos lege når barn skriker såpass mye. Men etter hva vi har erfart så høres dette mistenkelig mye ut som kolikk.

Jeg måtte sitte med ungen å amme og amme og amme så og si hele dagen selv:rolleyes: Slitsomt ja, men som flere skriver så trenger nyfødte MYE MYE MYE nærhet, kos og kroppskontakt, og puppen til mamman. Dette er det aller tryggeste og beste de nyfødte vet og kjenner til og uten dette så blir det en del skriking gjerne. Men såpass mye som du beskriver her og sånn vi har erfart det så er det mer enn det som er vanlig ja, så om dette er kolikk (noe jeg vil tro) så er "trøsten" at det bare må få gå over. Ho de aller fleste går det seg til ved 3 mnd alder: da er tarmene mye mer modne og magen tåler mer rundt den perioden.

Jeg vil anbefale dere å kjøpe høreslvern (jaffal et eller annet som stenger ute lyd), for dersom det er kolikk så er det ikke stort annet man kan gjøre enn å gå å bære og bysse på de og mange av de griner likevel, så for å holde ut og skåne seg selv og beskytte seg så ville jeg brukt hørselvern, det har vi fått god bruk for her mens vi har gått og bært og bysset. Man må ikke høre på griningen hele tiden.

Det som funket hos oss var semperdråper, det var det helesøster som foreslo for oss og det fungerte faktiskt.
Ellers funket det ofte å legge henne i vippestolen og vippe og vippe og vippe :DDette funker ikke for alle, men om det funker er det gull. Og der sovnet hun av og til så det var helt fantastisk. Ellers var vi mye ute og trillet, hun sovnet av bevegelser på den måten, men dette er ikke sikkert funker hos dere.

Ellers var det egentlig puppen som var den beste trøsten faktisk. Puppen ble både matstasjon og trøstestasjon, der roet hun seg betraktelig.
Hvis dere gir flaske vær litt obs på å ikke la babyen suge luft, det forverrer evt. kolikk hvis det er det dette er. Og vi kjøpte dr. brown tåteflaske: det er beregnet på å motvirke luft i magen. Vær nøye med å la baby rape etter hvert måltid, ellers kan det samle seg mye luft i magen på grunn av det også. Etter å ha ammet kan det være lurt å bysse litt for å få lufta ut.

Men først og fremst ville jeg garantert oppsøkt lege bare for å få konstantert at det ikke er noe farlig, det er greit å bare ha gjort det. Det er ikke mye hjelp i at helsestasjonen kun sier at det går over og at det er sånn det er når de er så små. Jeg har heldigvis hatt helsesøster som har samarbeidet veldig godt med meg og kommenterte selv at dette var en noe mer krevende unge enn det vanlige og at dette var kolikk. Så dere får bare prøve å få helsestasjonen til å innse hvor krevende dette er og at dere må ha noe form for hjelp/oppfølging, det er derfor de er der og de skal gjøre jobben sin. Evt. prøv å bytt helsesøster hvis den dere har ikke fungerer..... Dere skal bli tatt på alvor og de skal gjøre jobben sin....

Det er vanskelig å gi konkrete råd da det varierer sånn fra barn til barn og situasjon til situasjon hva som funker, så om vippestol/trilleturer/semperdråper/byssing/pupp funker i et tilfelle er det ikke nødvendigvis sånn at det funker på i andre tilfeller. Men kanskje noe av det funker litt? Prøv ut, bestill legetime, stram opp helsestasjonen og vit at dette er en intens perioden nå men at denne er veldig kortvarig i det store bildet. Det var det som hjalp meg mest å tenke jaffal... Men det er HELT forferdelig mens det står på.

Har dere noen der av familie/venner som kan hjelpe dere å bære/bysse sånn at dere får litt avlasting? Min erfaring er at "sånne" folk ikke alltid tilbyr seg å hjelpe, man må spørre dem om hjelp om man vil ha hjelp til noe. Tror de tenker at som nybakte foreldre så vil man helst ha barnet sitt for seg selv og gjøre jobbene selv, men ofte er jo behovet vårt at noen er der og vil avlaste litt så vi får oss et lite avbrekk innimellom. Hold ut dere!! Dette er ikke for alltid heldigvis, en fase dere må over og så blir det gradvis bedre og bedre etterhvert:Heartpink Sender dere mange styrkeklemmer fra noen som vet så altfor godt hva dere går gjennom:love7

En annen ting som fungerte her gjennom natten var å sove sammen med datteren vår. Da lå hun i sengen og sovnet ved brystet. Jeg løsnet litt opp når hun hadde sovnet, men hun sovnet ved brystet og når hun våknet var det bare å gi henne puppen som var rett ved da vi lå tett inntil hverandre. På den måten sov hun faktisk ganske så greit på nattestid og jeg fikk også litt søvn på den måten..Vet ikke hva dere gjør, men kan være verdt å prøve om dere ikke samsover allerede jaffal.
 
Last edited:
Back
Topp