sover barnet/a sammen med dere?

Nei det gjør han ikke. Og de gangene vi har vært nødt til det har vi gått hverandre på nervene temmelig fort.Han våkner bare noen leer en finger, så hans (og derav min/vår) søvnkvalitet blir elendig om vi skulle sovet i nærheten av hverandre. Han ble flytta ut fra egen seng på vårt soverom i en alder av 5 mnd og hans søvnkvalitet ble merkbart mye bedre. Lukker til og med igjen døren til rommet hans om faren skal på jobb på morgenen og vi ikke skal, da han våkner av at faren lister seg ned trappa på utsiden av rommet hans (som ikke knirker..) klokka 7. Er døra igjen sover han til 9.
 
Han har sovet i vår seng i snart ett år. Det er veldig koselig og det blir nok en stund til han må sove på sitt rom i egen seng.
 Får se hvordan det går når babyen kommer. er redd det blir mye at babyen vekker han om han fortsatt sover på vårt rom..
Hadde vert fint å kunne ligge inntil mannen igjen om natta da. Nå ligger de to klistra sammen på mannen sin side og jeg ligger alene[:-] helt utstøtt[X(][8D]
 
Nei,han har aldri sovet i samme seng som meg..
Jeg takler ikke det..
 
Lillesøster sover sammen med oss og det samme gjør storebror hvis han vil. Men etter at han ble ca 1 år vil han som regel sove for seg selv. Før det sov han sammen med oss.
 
Han kommer avogtil inn i sengen vår ja, da bare følger jeg han tilbake i hans egen seng også sovner han igjen.
Blir altfor trang vist han skal sove med oss og jeg ender opp med å ikke få sove fordi han ligger å koser meg i fjeset.
 
nei vi har ikke gutten på vårt rom, og han får ikke sove med oss med mindre han er skikkelig syk og alt annet er umulig. Dessuten sover ingen av oss så veldig godt når det er 3 i samme seng.
 
her så sover de så og si kun i sin egen seng,
nå når gubben jobber borte så hender det at en av ungene sover på siden til gubben
 
Godt å høre at det er flere som har barnet sovende sammen med en!

Jenta vår havner som regel i midten i 2-3tida på natta. Jeg synes det er kjempekoselig, og en av de fantastiske tingene som følger med det å ha barn [:)] Men hun er jo veldig aktiv, selv i søvne, så det kunne blitt mye mer søvn på oss om hun hadde sovet på eget rom [;)]
 
Vi har aldri samsovet fult. Han har stort sett blitt lagt i egen seng/på eget rom, men kommet inn til oss i løpet av natten.
Nå er han litt over 2 år, har juniorseng og kommer fortsatt inn til oss når han våkner og har lyst til å gå inn.
Det siste året prøvde vi endel å "jobbe det bort", men har nå slått oss til ro med at vi alle 3 sover mye bedre ved å la han komme inn os sove videre hos oss!
Vi koser oss med det så lenge det varer! [:)]
 
Her har de alltid sovet i egen seng, og det skal vi fortsette med....
 
nei, og det skal hun heller ikke. Aldri gjort fast heller. Hun kommer inn om morgenen, noen ganger fra halv seks, og vi skal opp litt i 6...
 
Nei, han sover ikke i samme seng som oss. Det får han KUN lov til når han er syk. Han sover i egen seng, men senga står inne på vårt rom pga at vi ikke har eget soverom til han.

Han sover best alene i egen seng!!
 
Han ble lagt i egen seng, på eget rom fra han var nyfødt. Rommene var vegg i vegg uten dør mellom. (Hadde ikke plass til sprinkelsenga på rommet vårt.) Ammet 2 ganger pr natt, men han var urolig imellom også.

3-4mnd gammel fikk vi flyttet om, så han lå i sprinkelsenga som sto helt inntil senga vår. Men det fungerte heller ikke. Det var et helvete både med legging og soving frem til han var ca 1 år. Da hadde han en sykdomsperiode å fikk ligge i senga sammen med meg. Å han sov rolig, hele natten.

Når han ble frisk igjen, var det på'n igjen med samme styret. I ren desperasjon la jeg meg i senga vår sammen med han en kveld og han sovna nesten med en gang. Så etter det har han sovnet i senga vår. (Jeg ligger sammen med han til han sovner.) Så flytter jeg han over i sprinkelsenga, som vi har tatt av ene langsiden på. Å iløpet av natta/tidlimorgenen kommer han oppi senga vår, uten at noen av oss merker det.

Nå skal vi til å pusse opp et rom på loftet, som vi skal ta i bruk som soverom til sommeren. Da skal guttungen over i storgutt seg, i egen del av rommet vårt, babyen i sprinkelsenga og forhåpntligvis barnefritt i senga vår.

Men han skal fremdeles få lov til å komme krypende oppi senga vår om morgenen ja.
 
Ble stoort sett samsoving de første 2,5 årene. Hun hatet sprinkelsenga. Så fikk hun stor-jente-seng og da var det greit å ligge i egen seng. Enda kan hun komme inn til oss på natta eller morgensiden. Heelt greit. Det er bare å nyte, det kommer ei tid hvor de iallefall ikke vil sove med oss. Jeg nyter hvert sekund, ligger å lukter og nusser på henne. 
 
Mini sover sammen med meg hver natt, ja... Han er 2 1/2! [:D][:-]
Jeg synes jo det er kjempekoselig å legge meg sammen med han om kveldene, og våkne opp sammen med han. Eller når han våkner midt på natta og kryper inn i armkroken min og vil kose!
MEN det er ikke så kos når han konsekvent skal ligge på MIN hodepute og på et eller annet mystisk vis klarer å skubbe meg så jeg våkner med hodet trykt oppe i sengekanten med full nakkekink... [&:]
Men men... Det får bli sånn så lenge vi deler soverom.
Forhåpentligvis finner vi oss en ny plass å bo snart, og da blir det andre boller! [8D]
 
Det hender han får sove med meg, når samboer er på reisejobb...men det ender som regel med at jeg bærer han inn i egen seg igjen...han har en tendens til å legge seg på tvers av senga.

Når han våkner med mareritt og er redd og lei seg, så får han lov å sove hos oss....

[:D][:D] Min samboer har stor blåveis nå faktisk....Sønnen vår klarte å sparke han hardt rett i fleisen da han lå i senga vår her en natt....uff! [:D][:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp