Men jeg har hørt utallige podcaster med søvnekspert Caroline Lorenzen og hun har delt noen tips når det kommer til å flytte barna på eget rom. Hun anbefaler å sove sammen med barnet på det nye rommet den første tiden, får man flytter tilbake på sitt eget soverom når barnet er trygt. Tror hun sa noe om første uken, husker ikke helt hvor lenge hun anbefalte men det er sikkert ingen hard fasit på det uansett. 
Spennende med å bytte rom, håper prosessen går knirkefritt for seg. Høres litt deilig ut å få soverommet sitt litt tilbake også, men tror vi har et stykke igjen.
Vi har ikke flyttet lille klumpen på eget rom enda. Skulle gjerne, men han våkner hver time til hver halvtime på natt så orker ikke.
Vi er som regel sammen med henne til hun sovner, men noen ganger ber hun oss gå på stua også sovner hun alene, haha. Vi styra i mååånedsvis med sønnen min som jeg begynte mye tidligere med. Og det gadd jeg ikke reprise på.
Så godt å høre at det ble bedre med tiden. Er så lett å miste håpet om at han noen gang skal sove.Her fikk minste eget rom da hun var akkurat blitt 2 år. Rett over i stor seng også. Det var verken noe tilvending eller styr eller noe som helst. Hun bare var klar
Hun våkner fortsatt hver natt selv om hun er 2 år, men det blir bedre (vi var på minst hver time lenge ja). Nå tror jeg hun våkner pga 2 ting: enten jekselfrembrudd eller mye drømmer/urolig søvn som følge av barnehagebytte.
Blæh! Samsover i samme seng nå, for da får vi sove best begge to. Men savner veldig å ha sengen for oss voksne helt ærlig, selv om samsoving er veldig koselig det også. Sover mye bedre når jeg vet han er trygt oppi sin egen seng og ikke faller ut av min. 
Men.. Lever i håpet om at det plutselig snur, og at han finner nattesøvnen sin, også får vi vurdere eget rom da eventuelt. 
Om alt går etter planen blir han storebror rundt den tiden han fyller 2 år, så vi får se hvordan vi løser det.Han sover veldig lett, men om han klarer å venne seg til babyen så kan han gjerne bli på rommet til han er klar for eget for min del. 
Men synd om lillebror/søster skal vekke og ødelegge for han når han skal i barnehage også. Så føler liiitt på tidspresset. 
Men innser at jeg tenker aaaaltfor langt frem, haha!
Så godt å høre at det ble bedre med tiden. Er så lett å miste håpet om at han noen gang skal sove.
men han er vel bare 9-10 mnd? Det er Altså bare så stor forksjell på det og 16-18 mnd. Og for de fleste er søvnen stabilisert seg til da. Mistenker at det bare er jekslene som ødelegger litt her nå, for når den ene var gjennom så sov hun bedre enn ever, også begynte den andre tanna, haha. Men det er midlertidig og hun er ferdig med tenner når de siste 3 der er gjennom. man holder liksom ut litt mer når man bare vekkes 1-3 ganger per natt i stedet for 15-20. Og hun er rolig på kvelden, så vi har den tiden for oss selv uten forstyrrelse også.0Ja vi har litt samme greia med tv1, ikke at han våkner så hyppig som din, men det ender fort opp i senga iløpet av natta. Eller om han begynner før vi legger oss så blir det sofaen, der sover han helt fint.Vi har ikke flyttet lille klumpen på eget rom enda. Skulle gjerne, men han våkner hver time til hver halvtime på natt så orker ikke.
Vet det finnes mange måter å gjøre det på og at alle er forskjellig. Derfor jeg spør, så kanskje jeg får noen tanker selvTror ikke det finnes noe rett eller galt her
Vi har byttet på etter hva barnet har trengt, enten har vi hatt en ekstra seng inne på rommet også ender en av oss opp med å sove der, eller tar barnet over i vår seng i løpet av natta. Isåfall går en av oss og legger seg et annet sted så det ikke skal bli så trangt. Eller flyr ut og inn av barnerom og vårt rom. Det må isfåall mannen min gjøre mest av. Hvis jeg står opp og går ut av senga mi for mye, blir jeg liggende våken i 1-2 timer etterpå før jeg får sove.. Det har ikke vært lik prosess med mine to barn, siden de som barn flest er ulike
Tenker dere bare kan hive dere uti det og se hvordan det går og hva dere får bruk for.
Husker ikke hvor gamle mine var når vi byttet til at de sov alene. Men de var hvertfall for store/lange til å ligge sammen.Hos meg hadde tvillingene sovet i samme "sprinkelseng" (lekegrind på 1x1m)
De var vel rundt 8 måneder da de ble lagt på soverommet deres som var rett ved siden av mitt.
Den første tiden satte jeg sprinkelsengnene side ved side. Når de begynte å forstyrre hverandre der også, satt jeg sengene fra hverandre.
I begynnelsen når de ble lagt på rommet der, støvsuget jeg hele loftetasjen, eller satte meg på hobbyrommet og sydde. Når de hørte jeg styret og "bråkte" så la de seg fint til.
Jeg tok inn en madrass på gulvet til meg den dagen de ble syke og jeg ville passe på. Av og til endte de også på madrassen om det ble lettere for vår alles søvn. Denne madrassen ble en "hoppe" madrass med masse kosedyr etterhvert.
Eg fortsatte å amme han på natta ein stund, men då var det pappaen som henta han inn i senga til meg. Me har ikkje hatt madrass på rommet hans, men tatt han inn i vår seng eller slått opp reiseseng på rommet vårt dersom han har vore sjuk.