Sove på eget rom

[Stressaførstegangsmamma]

Nå er mini 8,5 mnd, og har sovet elendig de 2 siste mnd. Plutselig gikk det opp et lys at kanskje vi vekker hverandre. Så i natt er første natten på eget rom.

Ser ut til at hun syns det er helt topp, men jeg syns ikke det er så veldig kult… jeg sitter med angst oppetter øra og tankene kverner i hodet. Ikke bare det at jeg ikke kan høre hvert eneste åndedrag hun tar, men jeg elsker å kose med hun (jeg elsker samsoving, men ser mer og mer ut som om hun ikke gjør det, til min fortvilelse).

jeg har babycallen på fullt med video på rett attmed hodet mitt, men klarer fortsatt ikke finne roen.

Har undersøkt på nett ang sånne pustealarmer, noen som har erfaring med de?

Når lot du din mini ligge på eget rom?

rommet vårt og der hun ligger er forresten rett attmed hverandre, vegg i vegg

 

[Veivalsa]

Vi la eldste på eget rom da han var 12 mnd. Jeg savnet å lese på senga, så mye derfor, haha. Rommet hans er gjennomgangsrom til vårt rom, så han var virkelig rett ved. Også et desperat forsøk på bedre søvn som ikke fungerte
Denne babyen sover enda dårligere, HELT elendig. Vi samsover og jeg trives best med det. Fortsetter lenger med å ha henne på vårt rom denne gangen. Antar det ikke blir flere barn på oss og det er veldig koselig å ligge så nære, og prøver å nyte det selv om jeg er dautrøtt. Også er det helt uaktuelt å stå opp av senga pga nattevåk kjenner jeg. Hun våkner som regel med 60-90 minutters intervall fra hun legger seg og frem til 04-tiden, da er det gjerne 20-30 min mellom hver gang hun våkner. Står ofte opp før klokka 06...
mannen min sover i et annet rom dag, siden han snorker litt og fordi han da får sove kjempegodt og kan stå opp med babyen i 6tida sånn at jeg får ligge litt til.

 

[Dovendyret]

Vi samsover også, og baby sover dårlig. Det har han gjort siden dag 1. Men hvis jeg legger han 19, så har han jo ganske mange timer «alene» før noen av oss legger oss. Og han sover like dårlig da. Så det har vi gitt opp. Nå legger han seg 22-22.30 sammen med meg, og noen ganger pappaen. Har lest noe forskning om at barn som samsover sover dårligere i denne alderen (eller våkner mer da, som ikke betyr at babyen har dårlig søvn). Men senere blir det vist motsatt så vi fortsetter med samsoving, nyter det veldig.

Det har blitt litt bedre etter at jeg har begrenset nattammingen til 3(-4) ganger pr natt. Nå våkner han oftere opp bare ca til disse tidpunktene. Vi har fortsatt en del dårlige netter der det er hver time eller oftere. Men vi får gradvis flere «gode» netter jeg tror det hadde blitt myyye bedre om vi tok kampen og kuttet nattpupp, men jeg syns det er så koselig. Og vil opprettholde ammingen så lenge som mulig, og da har jeg hørt det er lurt å opprettholde nattammingen

 

[Dovendyret]

Nå er mini 8,5 mnd, og har sovet elendig de 2 siste mnd. Plutselig gikk det opp et lys at kanskje vi vekker hverandre. Så i natt er første natten på eget rom.

Ser ut til at hun syns det er helt topp, men jeg syns ikke det er så veldig kult… jeg sitter med angst oppetter øra og tankene kverner i hodet. Ikke bare det at jeg ikke kan høre hvert eneste åndedrag hun tar, men jeg elsker å kose med hun (jeg elsker samsoving, men ser mer og mer ut som om hun ikke gjør det, til min fortvilelse).

jeg har babycallen på fullt med video på rett attmed hodet mitt, men klarer fortsatt ikke finne roen.

Har undersøkt på nett ang sånne pustealarmer, noen som har erfaring med de?

Når lot du din mini ligge på eget rom?

rommet vårt og der hun ligger er forresten rett attmed hverandre, vegg i vegg

Men som faktisk svar på spm ditt. Det finnes jo sånne «sokker» som måler oksygen i blodet og gir alarm hvis det skulle skje noe. Skjønner godt at du er bekymra, og tenker på å kjøpe det. Regner med at det er SIDS du er bekymra for. Vært der selv. Men sannsynligheten med en frisk baby som er passert 6 mnd er jo mikroskopisk. Med frisk luft på rommet og trygge soveomgivelser kan du være helt trygg på at det går bra.

Men jeg er en sånn type som ikke lar meg berolige av fakta, hehe! Så jeg tror at hvis jeg skulle lagt min på eget rom, ville jeg sjekket han til de faste tidspunktene, sikkert hver 2.-3. time i starten. Og som med alt annet så ville det gått seg til, jeg ville sjekket sjeldnere og sjeldnere. Også hadde det gått helt fint.

 

[Veivalsa]

Vi samsover også, og baby sover dårlig. Det har han gjort siden dag 1. Men hvis jeg legger han 19, så har han jo ganske mange timer «alene» før noen av oss legger oss. Og han sover like dårlig da. Så det har vi gitt opp. Nå legger han seg 22-22.30 sammen med meg, og noen ganger pappaen. Har lest noe forskning om at barn som samsover sover dårligere i denne alderen (eller våkner mer da, som ikke betyr at babyen har dårlig søvn). Men senere blir det vist motsatt så vi fortsetter med samsoving, nyter det veldig.

Det har blitt litt bedre etter at jeg har begrenset nattammingen til 3(-4) ganger pr natt. Nå våkner han oftere opp bare ca til disse tidpunktene. Vi har fortsatt en del dårlige netter der det er hver time eller oftere. Men vi får gradvis flere «gode» netter jeg tror det hadde blitt myyye bedre om vi tok kampen og kuttet nattpupp, men jeg syns det er så koselig. Og vil opprettholde ammingen så lenge som mulig, og da har jeg hørt det er lurt å opprettholde nattammingen

Hvis det er noen trøst eller motivasjon til å fortsette nattamming, kan jeg dele at mitt eldste barn absolutt ikke begynte å sove bedre av å kutte nattpupp - det ble bare verre å få han til å sovne etter oppvåkningene og det ble mindre melk på dagtid også. Han var da over 10 mnd. Så jeg kutter ikke nattpupp på lillesøster på en god stund, men tenker å teste 3-4 amminger ila natta i stedet og se om hun kan stabilisere seg på færre amminger/oppvåkninger. Mistenker hun etterhvert våkner hyppig fordi hun også må tisse etter all melka. Om ikke annet så er ammingen på natta koselig fordi hun ligger helt stille og rolig inntil meg. På dagen er der full kråkefest mens hun ammer i maks 5 minutter, haha.

 

[Bondefrua_86]

Har akkurat flyttet guttene på eget rom, de er 10.5 mnd. Han ene trur jeg nesten sovet bedre på eget rom, i dag sov han faktisk til kvart over 7. Han andre er rett og slett fryktelig vanskelig både å legge og i løpet av natta, men trur det har med tenner å gjøre.. første natta var jeg litt sånn som fulgte med på calingen men skjønte fort at jeg våknet både til den og til lyden av dem gjennom gangen Så er roligere nå
Gleder meg til dissa tenna og perioden er over så kanskje både han og jeg kan sove litt bedre. Har vært bortskjemt med barn som sover og spiser og sover igjen

 

[Mjoslo]

Her har lillemor sovet på eget rom siden hun var 7 måneder, uten mat på natta like lenge. Alle i huset sover mye bedre, og jeg tenker at det er utrolig deilig! Babycallen slår jo ut om det skulle være noe.