Sove i egen seng

Hun har sovet i bedside crib siden dag én. Nå sover hun i reiseseng ved siden av senga. Hun skal rett inn på eget rom etter at vi har flyttet. Da vinner alle.
 
De første 2mnd sov hun oppå meg. Jeg satt og sov i senga. Det var det eneste som hjalp. Deretter sov hun i vognbaggen oppi sin seng i ca 2mnd. Deretter i babynest i senga si, som sto inntil min. Sengen ble for stor alene derfor måtte hun ha vognbaggen måtte også vugges/holdes til hun sovnet, frem til mars. Flyttet på eget rom i begynnelsen av april. Hun finner nå heldigvis søvnen selv.
 
Tok kampen å sovne i egen seng rundt 17 mai, og det funket en stund. Så ble han syk og vi var tilbake til start.
Når han ble frisk begynte han å sovne i armene mine, men sov hele natten i egen seng. Nå er han syk igjen...fuck!
 
Sovet i egen seng siden 14.november. Men vi sitter alltid hos han til litt etter han har sovnet... Tar alt fra 30min til 2 timer. Idag sovnet han i armkroken min etter skriking, og ble veldig fornærma når jeg løftet han over i hans seng, men roet seg fort, jeg bare ga smokk, koseklut, strøyk han litt på kinnet og sa "sssjjjhhh" noen ganger.. Det roer som regel
 
Skal ta kampen. Bare, ikke enda. Hater at det er en kamp.
 
Sover i egen seng på eget rom. Gått veldig fint, virker som alle får litt bedre søvn nå:)
 
Lea har sovet i egen seng siden hun var 4 mnd, men jeg tror ikke det hadde vært like lett om hun ikke hadde måtte tilbringe uker i en sykehusseng alene. Det er nok derfor det har gått så greit for oss.
 
Ørkenrev skrev:
Skal ta kampen. Bare, ikke enda. Hater at det er en kamp.
Klikk for å utvide …
Ikke gjør det til en kamp. Ta ting gradvis og forsiktig. Tenk babysteg. Innfør flere søvnassosiasjoner og innsovningsrutiner først, da går det mye lettere. Kjøp stor seng(90×200) så dere har plass til å ligge sammen med han i hans seng til han sovner, så blir overgangen myk og ingen kamp.
 
Regnbuebarn 2015 skrev:
Ikke gjør det til en kamp. Ta ting gradvis og forsiktig. Tenk babysteg. Innfør flere søvnassosiasjoner og innsovningsrutiner først, da går det mye lettere. Kjøp stor seng(90×200) så dere har plass til å ligge sammen med han i hans seng til han sovner, så blir overgangen myk og ingen kamp.
Klikk for å utvide …

Vi venter egentlig med egne senger på egne rom til vi får nytt hus. Håper alt blir litt lettere da.
 
Jeg begynner å bli litt desperat snart... hele kvelden og natta styrer han..
 
Egen seng er det værste han vet
 
Vi samsover enda. Han sover (minst) like dårlig i egen seng, som sammen med meg, og jeg orker ikke å bøye meg ned i sprinkelsenga 100 ganger per natt for å hente han/legge han fra meg der. Vi sover begge mye bedre ved å sove i samme seng. Pappaen har derimot fått egen seng :p

Gruer meg til å begynne å øve på egen seng. Han hater sprinkelsenga, og jeg ser nesten ikke for meg at han noen gang skal klare å roe seg av seg selv i den. Men vi kjøpte en 120 rammemadrass til pappaen (midlertidig), og den kommer vi til å ha på ungen sitt rom. Det er mulig den bare blir hans seng rett og slett. Uten at føttene er skrudd på da.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp