Sove hver for seg

smiley :)

Glad i forumet
Assistert-jentene
Septemberbarna 2019
Er vi unntaket dersom begge liker best å sover hver for seg?

Før syntes jeg det var slitsomt å ikke ha han i nærheten, ønsket nærhet, men etter babyen kom, synes jeg det heller er slitsomt om gubben ønsker å sove sammen med oss, da jeg er blitt så vant til å sove uten han. Kan godt "hoppe over" mitt behov for nærhet bare jeg får senga for meg selv liksom....
 
Er vi unntaket dersom begge liker best å sover hver for seg?

Før syntes jeg det var slitsomt å ikke ha han i nærheten, ønsket nærhet, men etter babyen kom, synes jeg det heller er slitsomt om gubben ønsker å sove sammen med oss, da jeg er blitt så vant til å sove uten han. Kan godt "hoppe over" mitt behov for nærhet bare jeg får senga for meg selv liksom....

Tror ikke det er noe uvanlig hvertfall, men viktig å snakke om og finne en løsning så begge får oppfylt behov for avstand og nærhet.

Her har vi sovet hver for oss i perioder, men det var mest fordi babyen var så urolig og da var det best at hvertfall én av oss fikk sove litt godt noen timer av natta.
Videre opplevde jeg at behovet mitt for annen fysisk kontakt med mannen annet enn en klem var nesten ikke tilstedeværende det første halvåret eller mer etter babyen ble født. Var nok en kombinasjon av hormoner og søvnmangel, og det gikk seg til med tida det også ;)
 
Vi har sovet hver for oss i snart 5 år vi :woot: hahah
Mannen min snorker så ille at det er helt umulig for meg å sove, selv med sov-i-ro....
Vi legger oss i senga mi hver kveld, snakker og koser, deretter går mannen og legger seg på sitt rom for å sove :happy:
Fungerer bra for oss slik. Så får vi som regel et barn hver inn til oss i løpet av natta.

Men husker at de første mnd etter fødsel nr 2 så hadde jeg tilmærmet null behov for at mannen skulle legge seg inne hos meg. Følte at nærhetsbehovet mitt ble fylt av ammingen og babykos. Noe som er helt normalt og vanlig å oppleve :)
 
Vi har sovet hver for oss siden nr 2 ble født. Han er kronisk syk og trengte meg i nærheten. Sover fortsatt ikke sammen selv om nr 2 er bedre da vi har en baby på 6 mnd nå. Har 2 soverom og en loftstue med en forferdelig trapp. To av barna deler rom, jeg og babyen bruker det andre og mannen sover oppe. Skulle gjerne hatt 3 soverom nede.
 
Vi har sovet hver for mesteparten av tiden siden vi fikk barn (dvs 3,5 år). Men en samboer som snorker MYE var det viktig å finne en løsning så vi begge fikk sove mest mulig. Nærhet tar vi igjen på andre tider av døgnet.
 
Vi sover sammen... med mindre han sliter med å sove om natta, da ser han gjerne på klokka når han begynner å nerme seg trøtt og sover gjerne heller på sofaen. Forsåvidt kan vi begge to finne på å sove litt på sofaen fordi vi ikke vil plage den andre. :p
Men i hovedsak sover vi sammen, på hver vår side av sengen med en fot borti hverandre
 
Vi sover hver for oss. Han snorker og det klarer jeg bare ikke. Tror faktisk at det hadde gått utover parforholdet om jeg hadde mistet all nattesøvn pga det. Pluss når nr 2 kommer så blir ungen liggende hos meg og da kommer både jeg og gubben til å sove bedre hvis vi ikke sover sammen.
 
Vi sover hver for oss. Begynte da jeg var høygravid med nr 1. Nå er nr 2 snart året, og jeg samsover med minsten.

Vi planlegger å sove hver for oss selv når barna begynner å sove for seg selv. Mannen jobber turnus og legger seg til alle døgnets tider, og sover i tillegg veldig urolig. Jeg våkner lett, og syns det er vanskelig å sove med mindre alle har falt til ro rundt meg.

Vi har det bra i samlivet, og har blitt enige om at det er bedre for forholdet og fremtiden hvis begge får nok søvn. I begynnelsen syns mannen det var veldig rart, men nå har han endret mening. Heller et godt forhold med separate soverom, enn et forhold hvor ingen sover godt og blir irriterte og gretne av søvnmangel. Som igjen kan føre til mer krangling og gnisninger.

Her må bare folk gjøre det som passer dem, og ikke bry seg om hvis andre syns det er spesielt:)
 
Vi sover ikke sammen. En sover med ungene, og den andre alene ;) jeg står ofte opp kl 5, og det er jo unødvendig å vekke resten da. Sambo er ikke akkurat noe hyggelig å våkne med uansett..
 
Vi/jeg sover best alene, også har vi 2 barn som våkner om natten, så vi sover med hver vår
 
Jeg sover alene nå, siden litt etter at jeg fant ut at jeg er gravid. Er rett og slett for sliten på kveldene, gjerne lenge før han skal sove, og alt av bråk og bevegelser og lyder gir meg hodepine, trenger rett og slett å samle krefter i fred. Lurer på når det skal snu, for samboer kan føle litt på at det er noe galt, selv om det bare er det at jeg trenger å ha total fred..
Har sovet mye alene før graviditet også pga. søvnproblemer, måtte tenke på min egen helse så da ble det til at jeg har sovet mye for meg selv - søvn må man ha, og det må en kjæreste bare forstå:Heartpink
 
Vi har nå sovet for oss selv i ett år snart. Jeg syns ærlig talt det er trist da. Jeg vil ikke ha det slik. Han snorker helt ekstremt, jeg sover dårlig. Har migrene og tinnitus som er med å herper helt. Vi har null nærhet og mista helt alt. Vi har blitt venner de siste årene. Å sove hver for oss har vært helt greit det. Men jeg synd likevel det er trist og absolutt ikke noe jeg vil.

Nå har vi bestemt at vi kan heller fortsette vennskapet, bare som skilte. For dette funker dårlig for vår del hvertfall. :(
 
Back
Topp