Sosialemedier

[Hjertemor]

Hva er akseptabelt med å dele å ha mistet et barn på sosiale medier? Burde man starte en ny side for å ikke «belaste» kjente? Eller kan man bruke sin gamle side? Hva er akseptabelt? Hva syntes dere? Syntes dette er vanskelig å vite hva som er rett og galt med dette.
Og er det greit å dele på sin gamle konto, eller burde man lage en ny?
Blogg virker vanskelig å lage(og hodet mitt er ikke i det mest tekniske hjørnet om dagen), skal man begynne på ny instagramkonto, eller kan man bruke den gamle? Hva syntes dere er greit? Og hvordan kan man skrive om dette?

Jeg hater at dette er så vanskelig å dele og behovet mitt er så stort for det.

 

[Bentleif]

Et alternativ er å evt opprette en lukket gruppe på fb? Invitert mennesker du ønsker å dele det med for så å skrive en beskrivelse om hvorfor du ønsket å opprette gruppen. Og deretter legge ut innlegg de gangene du virkelig føler for det og trenger det Det er ingenting som er rett og galt i denne situasjonen, det som er viktig er at du får ut det du har på hjertet med dine ord og dine tanker, blir litt som å få lettet på trykket Det skal ikke føles som en feil, og føler du at det ikke er noe du vil kan man slette gruppen om man ikke ønsker det mer. Her har du også kontroll på hvem som skal være med i gruppen. Skulle vært flinkere selv med å snakke om og skrive om min opplevelse da vi mistet vår gutt

 

[Bentleif]

Og husk at selvom jeg tenker at dette kan være en fin ting, så betyr det ikke at du må gjøre det Kondolerer så mye

 

[Turkistliv]

Hva er akseptabelt med å dele å ha mistet et barn på sosiale medier? Burde man starte en ny side for å ikke «belaste» kjente? Eller kan man bruke sin gamle side? Hva er akseptabelt? Hva syntes dere? Syntes dette er vanskelig å vite hva som er rett og galt med dette.
Og er det greit å dele på sin gamle konto, eller burde man lage en ny?
Blogg virker vanskelig å lage(og hodet mitt er ikke i det mest tekniske hjørnet om dagen), skal man begynne på ny instagramkonto, eller kan man bruke den gamle? Hva syntes dere er greit? Og hvordan kan man skrive om dette?

Jeg hater at dette er så vanskelig å dele og behovet mitt er så stort for det.

Du må gjøre det som føles riktig ut for deg.
Jeg tenker at du ikke trenger å skåne bekjente fordi det kan være vanskelig for dem å se og høre. Det er du som har mistet barnet ditt, ikke dem. Det trengs ikke skånes, selv om de synes det er vanskelig er det enda vanskeligere for deg. Om det kan hjelpe deg å være åpen, vær åpen. Om du heller vil være privat, vær privat. Dette må du kjenne på selv.

Jeg har valgt å være åpen og dele historien min for å sette lys på temaet. Jeg har bare opplevd det som godt og har faktisk fått enorm respons på en blogg jeg har. Får ofte meldinger fra folk som har mistet som forteller meg hvor viktig det jeg skriver er og hvor mye jeg har hjulpet dem, og det gjør at det føles verdt det å være så åpen om min sorgopplevelse. Jeg synes det er et tema som er viktig å belyse for å forsøke å viske vekk tabuen over temaet. Samtidig forstår jeg om man ønsker å være privat med det. Jeg tenker man må se selv hva som føles ut som det mest riktige.

 

[Hjertemor]

Du må gjøre det som føles riktig ut for deg.
Jeg tenker at du ikke trenger å skåne bekjente fordi det kan være vanskelig for dem å se og høre. Det er du som har mistet barnet ditt, ikke dem. Det trengs ikke skånes, selv om de synes det er vanskelig er det enda vanskeligere for deg. Om det kan hjelpe deg å være åpen, vær åpen. Om du heller vil være privat, vær privat. Dette må du kjenne på selv.

Jeg har valgt å være åpen og dele historien min for å sette lys på temaet. Jeg har bare opplevd det som godt og har faktisk fått enorm respons på en blogg jeg har. Får ofte meldinger fra folk som har mistet som forteller meg hvor viktig det jeg skriver er og hvor mye jeg har hjulpet dem, og det gjør at det føles verdt det å være så åpen om min sorgopplevelse. Jeg synes det er et tema som er viktig å belyse for å forsøke å viske vekk tabuen over temaet. Samtidig forstår jeg om man ønsker å være privat med det. Jeg tenker man må se selv hva som føles ut som det mest riktige.

Jeg vil gjerne selv ta det åpent og syntes allerede dette er vanskelig at det er så tabu å snakke om dette. Har prøvd å søke hvordan man lager en blogg, men har ikke skjønt det ennå. Vurderer sterkt det.
Jeg har skrevet siden jeg mistet han. Mange sider. Og vet hvor mye jeg har fått selv ut av å lese på blogger om dette, og må prøve å starte et sted. Bare vet ikke helt hvordan. Jeg hadde lyst til å legge ut en tekst på Instagram, men teksten ble visst for lang. (Jeg er dårlig på å begrense meg når jeg har ting på hjertet). Jeg vil være åpen om dette, og har behov for å dele at jeg faktisk er blitt mamma, og at jeg fikk en nydelig sønn, og hvordan jeg har det nå.

 

[Turkistliv]

Jeg vil gjerne selv ta det åpent og syntes allerede dette er vanskelig at det er så tabu å snakke om dette. Har prøvd å søke hvordan man lager en blogg, men har ikke skjønt det ennå. Vurderer sterkt det.
Jeg har skrevet siden jeg mistet han. Mange sider. Og vet hvor mye jeg har fått selv ut av å lese på blogger om dette, og må prøve å starte et sted. Bare vet ikke helt hvordan. Jeg hadde lyst til å legge ut en tekst på Instagram, men teksten ble visst for lang. (Jeg er dårlig på å begrense meg når jeg har ting på hjertet). Jeg vil være åpen om dette, og har behov for å dele at jeg faktisk er blitt mamma, og at jeg fikk en nydelig sønn, og hvordan jeg har det nå.

Blogg.no er veldig enkelt å forstå seg på. Jeg har en blogg; turkistliv.blogg.no hvis du vil hente litt inspirasjon. Blogg.no er veldig enkelt og de har standard design du kan bruke. Jeg er sikker på at det er mange som har lyst til å lese det du skriver. Å være åpen og dele hjalp meg i den verste sorgen. De fleste jeg kjenner har vært åpne og det ser ut som om det har vært bra for dem.

 

[Hjertemor]

Blogg.no er veldig enkelt å forstå seg på. Jeg har en blogg; turkistliv.blogg.no hvis du vil hente litt inspirasjon. Blogg.no er veldig enkelt og de har standard design du kan bruke. Jeg er sikker på at det er mange som har lyst til å lese det du skriver. Å være åpen og dele hjalp meg i den verste sorgen. De fleste jeg kjenner har vært åpne og det ser ut som om det har vært bra for dem.

Jeg har tittet på bloggen din, og tårene mine renner ned og hikster som jeg ikke får puste. Herregud, hvordan greide du å komme deg igjennom dette?
Alt føles så håpløst, og hjertet mitt knuser for deg og alle andre som har måtte opplevd dette.

Takk så mye, skal se om jeg greier å skrive og lage en blogg. Jeg skal vil prøve dette eller så får jeg bare slette det om det blir for mye for meg å dele det.

 

[Turkistliv]

Jeg har tittet på bloggen din, og tårene mine renner ned og hikster som jeg ikke får puste. Herregud, hvordan greide du å komme deg igjennom dette?
Alt føles så håpløst, og hjertet mitt knuser for deg og alle andre som har måtte opplevd dette.

Takk så mye, skal se om jeg greier å skrive og lage en blogg. Jeg skal vil prøve dette eller så får jeg bare slette det om det blir for mye for meg å dele det.

Tusen takk for at du liker det jeg skriver. Ja, det er helt grusomt at man ikke er alene om det. At andre har opplevd det samme.

Hvis du får til, har du lyst å dele bloggen med meg? Jeg vil gjerne lese.

 

[Hjertemor]

Tusen takk for at du liker det jeg skriver. Ja, det er helt grusomt at man ikke er alene om det. At andre har opplevd det samme.

Hvis du får til, har du lyst å dele bloggen med meg? Jeg vil gjerne lese.

Ja har nå laget meg en blogg, men fader så mange regler det finnes. Ikke gjør det, gjør det. Og skal du få det sånn så må du kjøpe eller finne de og de kodene... jeg trur jeg har bryti alle reglene allerede. Og trur jeg gir litt f. Og skjønner ikke så mye av det. Jeg trur jeg har får langt innlegg. Og skjønner ikke hvordan jeg skal lage presentasjon av meg selv. Jaja, jeg finner vel ting ut etterhvert, men godt å ha noe å bry hodet sitt på også.
Og turte tilslutt på min insta og poste det jeg har hatt lyst til i noen dager. Og fy det føles godt å bare legge det ut.
Ja du må gjerne få lese den, og takk for at du vil[emoji173]️.
Jeg ligger å trykker og trykker på pcn og prøver å bli fornøyd.
Men vet ikke om jeg tørr å legge link til den på mine private sider ennå, er igjen redd for hva de jeg kjenner skal tenke og syntes, så får ta det etterhvert.

 

[Turkistliv]

Ja har nå laget meg en blogg, men fader så mange regler det finnes. Ikke gjør det, gjør det. Og skal du få det sånn så må du kjøpe eller finne de og de kodene... jeg trur jeg har bryti alle reglene allerede. Og trur jeg gir litt f. Og skjønner ikke så mye av det. Jeg trur jeg har får langt innlegg. Og skjønner ikke hvordan jeg skal lage presentasjon av meg selv. Jaja, jeg finner vel ting ut etterhvert, men godt å ha noe å bry hodet sitt på også.
Og turte tilslutt på min insta og poste det jeg har hatt lyst til i noen dager. Og fy det føles godt å bare legge det ut.
Ja du må gjerne få lese den, og takk for at du vil[emoji173]️.
Jeg ligger å trykker og trykker på pcn og prøver å bli fornøyd.
Men vet ikke om jeg tørr å legge link til den på mine private sider ennå, er igjen redd for hva de jeg kjenner skal tenke og syntes, så får ta det etterhvert.

Høres spennendes ut. Mye å sette seg inn i hvis man aldri har gjort noe slikt før. Si ifra om du trenger noe hjelp med det tekniske.
Så utrolig tøff du er som la ut det du ønsket på instagram! Full respekt. Regner med at du får mye forståelse og gode kommentarer fra de som ser det.

Jeg forstår tankegangen din, jeg var kjemperedd selv, men mottok bare støtte. Husk det at det er få som tenker negativt om mennesker som deler at de opplever noe så fælt. For noen blir det nok for hard kost, men de leser det sikkert bare ikke. Send meg gjerne link når du er klar, enten her eller på privat melding.

 

[Hjertemor]

Høres spennendes ut. Mye å sette seg inn i hvis man aldri har gjort noe slikt før. Si ifra om du trenger noe hjelp med det tekniske.
Så utrolig tøff du er som la ut det du ønsket på instagram! Full respekt. Regner med at du får mye forståelse og gode kommentarer fra de som ser det.

Jeg forstår tankegangen din, jeg var kjemperedd selv, men mottok bare støtte. Husk det at det er få som tenker negativt om mennesker som deler at de opplever noe så fælt. For noen blir det nok for hard kost, men de leser det sikkert bare ikke. Send meg gjerne link når du er klar, enten her eller på privat melding.

Takk, hittil har jeg kun lagt ut et innlegg, trur det blir for mye å legge alt som jeg har skrevet hittil ut på engang. Men vil veldig, så jeg kan skrive fra nå hver gang jeg skriver. Har jo skrevet veldig mye fra før av for å få skrevet det ned bare.

Ja om du kan og har tid engang så vil jeg gjerne ha hjelp til det tekniske på bloggen. Har gjort mitt beste akkurat nå, men ikke helt fornøyd. Og kom gjerne med tips, jeg virkelig ikke kan dette, bare alltid har skrevet mye alltid når jeg har ting på hjertet.
Jeg valgte å hete det samme som jeg heter her hjertemor85.blogg.no http://hjertemor85.blogg.no/
https://blogsoft.no/profile/2052632, følte det ble riktig å velge det navnet. Føler Instagram navnet mitt som betydde noe ironisk før virkelig ikke er meg mer, men får se med tiden hva jeg gjør med det. Ble mer fornøyd med hvordan det ser ut på pcn enn på mobilen. Og vil ha med andre bilder også men vet ikke helt hvordan jeg får det til.

Takk, ja trur ikke folk som tenker negativt som kjenner meg skriver det til meg. Det var derfor jeg var redd, redd for hva de tenker og sier bak min rygg. Men nå har jeg lagt det ut på insta, så da får de tenke og si det de vil om meg.

 

[Turkistliv]

Takk, hittil har jeg kun lagt ut et innlegg, trur det blir for mye å legge alt som jeg har skrevet hittil ut på engang. Men vil veldig, så jeg kan skrive fra nå hver gang jeg skriver. Har jo skrevet veldig mye fra før av for å få skrevet det ned bare.

Ja om du kan og har tid engang så vil jeg gjerne ha hjelp til det tekniske på bloggen. Har gjort mitt beste akkurat nå, men ikke helt fornøyd. Og kom gjerne med tips, jeg virkelig ikke kan dette, bare alltid har skrevet mye alltid når jeg har ting på hjertet.
Jeg valgte å hete det samme som jeg heter her hjertemor85.blogg.no http://hjertemor85.blogg.no/
https://blogsoft.no/profile/2052632, følte det ble riktig å velge det navnet. Føler Instagram navnet mitt som betydde noe ironisk før virkelig ikke er meg mer, men får se med tiden hva jeg gjør med det. Ble mer fornøyd med hvordan det ser ut på pcn enn på mobilen. Og vil ha med andre bilder også men vet ikke helt hvordan jeg får det til.

Takk, ja trur ikke folk som tenker negativt som kjenner meg skriver det til meg. Det var derfor jeg var redd, redd for hva de tenker og sier bak min rygg. Men nå har jeg lagt det ut på insta, så da får de tenke og si det de vil om meg.

Tusen takk for at du delte med meg.

Dette var utrolig sterkt å lese, tårene bare rann nedover. Designet å bloggen så jo veldig fint ut det! Rart hvordan navn forandrer seg og man kanskje forbinder seg selv med noe helt annet etter en slik opplevelse.

Men som sagt, dette var utrolig flott skrevet. Du har en gave i å formidle ting. Jeg ble liksom sendt tilbake til den første vonde tiden selv når jeg las det, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Den første, lammende uutholdelige tiden. Huff, det finnes ingen ord. Tror ingen tenker og sier noe stygt bak din rygg altså!! Men mange tørr sikkert ikke si noe.. Eller snakker om hvor sterk du er og hvor trist det er bak ryggen din er vel mulig..

 

[Hjertemor]

Tusen takk for at du delte med meg.

Dette var utrolig sterkt å lese, tårene bare rann nedover. Designet å bloggen så jo veldig fint ut det! Rart hvordan navn forandrer seg og man kanskje forbinder seg selv med noe helt annet etter en slik opplevelse.

Men som sagt, dette var utrolig flott skrevet. Du har en gave i å formidle ting. Jeg ble liksom sendt tilbake til den første vonde tiden selv når jeg las det, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Den første, lammende uutholdelige tiden. Huff, det finnes ingen ord. Tror ingen tenker og sier noe stygt bak din rygg altså!! Men mange tørr sikkert ikke si noe.. Eller snakker om hvor sterk du er og hvor trist det er bak ryggen din er vel mulig..

Tusen takk så mye at du ville lese det og leste det, ja veldig rart det med navn. Og ikke bare med navn, men er så mye nytt som sitter ved meg nå, Og man føler en tilhørighet til som man ikke gjorde før. Jeg bestemte meg i dag når jeg våknet at jeg får bare legge ut alt, alt jeg har skrevet så jeg kan begynne å skrive fra i dag av. Men ser at jeg må renskrive mer, men er ikke den som er «flinkest i klassen» på rettskrivning, så jeg prøver bare.

Jeg har lenge prøvd å skrive om dagen jeg fikk beskjeden, fødselen og de første dagene etter, men driver ennå på de sidene. Når jeg skriver og går igjennom det så skaper det så ekstreme store reaksjoner i meg så jeg greier kun å skrive litt og litt.
Men vurderer om jeg kanskje er litt for åpen i det jeg skriver, men om man ikke orker det så er det vel bare å ikke lese det tenker jeg?!?

Takk for at du sier det, er redd for at jeg noen ganger skriver veldig «følelsesløst» siden jeg greier å skrive ned de tingene som river så ekstremt i hjertet mitt. Ofte finner jeg ikke ord som kan beskrive ting, men jeg prøver alikevell.

 

[Turkistliv]

Tusen takk så mye at du ville lese det og leste det, ja veldig rart det med navn. Og ikke bare med navn, men er så mye nytt som sitter ved meg nå, Og man føler en tilhørighet til som man ikke gjorde før. Jeg bestemte meg i dag når jeg våknet at jeg får bare legge ut alt, alt jeg har skrevet så jeg kan begynne å skrive fra i dag av. Men ser at jeg må renskrive mer, men er ikke den som er «flinkest i klassen» på rettskrivning, så jeg prøver bare.

Jeg har lenge prøvd å skrive om dagen jeg fikk beskjeden, fødselen og de første dagene etter, men driver ennå på de sidene. Når jeg skriver og går igjennom det så skaper det så ekstreme store reaksjoner i meg så jeg greier kun å skrive litt og litt.
Men vurderer om jeg kanskje er litt for åpen i det jeg skriver, men om man ikke orker det så er det vel bare å ikke lese det tenker jeg?!?

Takk for at du sier det, er redd for at jeg noen ganger skriver veldig «følelsesløst» siden jeg greier å skrive ned de tingene som river så ekstremt i hjertet mitt. Ofte finner jeg ikke ord som kan beskrive ting, men jeg prøver alikevell.

Man blir jo totalforandret. Så kanskje det ikke er så rart likevel? Det er som om livet kan deles inn i "før" og "etter". Jeg synes du skal legge ut så mye som du føler deg komfertabel med. Jeg tror det er viktig at slike historier når lyset.

Den vondeste dagen er den vanskeligste å skrive om. Det er så sterkt. Jeg synes enda det er vanskelig å tenke på det og skrive om selve dagen jeg fant Loke død, for jeg blir så sendt tilbake. Det er nesten som om jeg høre skrikene mine når jeg innså at han har død. Setter seg liksom en stein i hjertet når jeg tenker på det. Når jeg prøver å beskrive/skrive om det går jeg så veldig inn i det at det blir vanskelig for meg.

Du er ikke for åpen i det du skriver. Åpenhet er flott!

 

[Hjertemor]

Man blir jo totalforandret. Så kanskje det ikke er så rart likevel? Det er som om livet kan deles inn i "før" og "etter". Jeg synes du skal legge ut så mye som du føler deg komfertabel med. Jeg tror det er viktig at slike historier når lyset.

Den vondeste dagen er den vanskeligste å skrive om. Det er så sterkt. Jeg synes enda det er vanskelig å tenke på det og skrive om selve dagen jeg fant Loke død, for jeg blir så sendt tilbake. Det er nesten som om jeg høre skrikene mine når jeg innså at han har død. Setter seg liksom en stein i hjertet når jeg tenker på det. Når jeg prøver å beskrive/skrive om det går jeg så veldig inn i det at det blir vanskelig for meg.

Du er ikke for åpen i det du skriver. Åpenhet er flott!

Ja livet mitt før dette er totalt annerledes, jeg ser helt nytt på ting. Jeg er fortsatt meg, men ting blir så veldig satt i nytt lys og i et nytt perspektiv at jeg blir en annen. Ja, virkelig en «før» og «etter».
Ja forstår godt hva du mener når du skriver om å skrive om den verste dagen. Den dagen er helt omtåket føler jeg. Men samtidig så spør alle meg om den dagen og hvordan jeg la merke til det. Jeg har nå greid å skrive om den dagen, men om jeg husker alt og i riktig rekkefølge, kan jeg ikke være sikker på. For som du sier, den dagen er helt grusom å skrive om. Og jeg blir sjokkert hvor mange ganger jeg har fortalt om dagen til personer som spør om den dagen, men hver gang så kommer jeg rett tilbake og kjenner at jeg må numme meg selv ned for å greie å foretrekke om den.

Ja jeg skriver om meg selv og mitt barn, og unnlater navn på bf og holder de fleste detaljer om han unna bloggen, så da burde det være greit.

 

[Turkistliv]

Ja livet mitt før dette er totalt annerledes, jeg ser helt nytt på ting. Jeg er fortsatt meg, men ting blir så veldig satt i nytt lys og i et nytt perspektiv at jeg blir en annen. Ja, virkelig en «før» og «etter».
Ja forstår godt hva du mener når du skriver om å skrive om den verste dagen. Den dagen er helt omtåket føler jeg. Men samtidig så spør alle meg om den dagen og hvordan jeg la merke til det. Jeg har nå greid å skrive om den dagen, men om jeg husker alt og i riktig rekkefølge, kan jeg ikke være sikker på. For som du sier, den dagen er helt grusom å skrive om. Og jeg blir sjokkert hvor mange ganger jeg har fortalt om dagen til personer som spør om den dagen, men hver gang så kommer jeg rett tilbake og kjenner at jeg må numme meg selv ned for å greie å foretrekke om den.

Ja jeg skriver om meg selv og mitt barn, og unnlater navn på bf og holder de fleste detaljer om han unna bloggen, så da burde det være greit.

Det er totalforandrende. Man ser alt på en annen måte. Man får liksom et nytt liv. Man er forstsatt seg selv ja, men med så mye mer. Man blir liksom så mye visere. Skal lese mer på bloggen din senere, må få samlet meg litt først. Det tar mye å lese andres historier også selv om det gir veldig mye. Man kjenner seg liksom så mye igjen.

Det er sikkert lurt. Da har du ditt på det rene hvis det skulle være noe.

 

[Hjertemor]

Det er totalforandrende. Man ser alt på en annen måte. Man får liksom et nytt liv. Man er forstsatt seg selv ja, men med så mye mer. Man blir liksom så mye visere. Skal lese mer på bloggen din senere, må få samlet meg litt først. Det tar mye å lese andres historier også selv om det gir veldig mye. Man kjenner seg liksom så mye igjen.

Det er sikkert lurt. Da har du ditt på det rene hvis det skulle være noe.

Ja, forstår akkurat det du sier der. Les heller om du orker en dag, om det blir for mye for deg og at du gjenopplever ditt så forstår jeg det veldig godt. Så på videoen på din blogg av sønnen din, og jeg gråt så ekstremt og kjente en ekstrem smerte. Min egen og din. Jeg har lest mye på din og er enig i det du skriver, men kjenner seg så utrolig godt igjen. Så ta din tid, om du aldri leser det så forstår jeg deg virkelig godt. Det jeg skriver forsvinner heller ikke[emoji173]️ Takk for du selv har skrevet så mye flott som jeg leste både rett etter jeg hadde fått beskjeden og rett etter fødsel. Visste ikke at det var din blogg. Men ja den har hjulpet mye og det må du vite[emoji173]️

 

[Turkistliv]

Ja, forstår akkurat det du sier der. Les heller om du orker en dag, om det blir for mye for deg og at du gjenopplever ditt så forstår jeg det veldig godt. Så på videoen på din blogg av sønnen din, og jeg gråt så ekstremt og kjente en ekstrem smerte. Min egen og din. Jeg har lest mye på din og er enig i det du skriver, men kjenner seg så utrolig godt igjen. Så ta din tid, om du aldri leser det så forstår jeg deg virkelig godt. Det jeg skriver forsvinner heller ikke[emoji173]️ Takk for du selv har skrevet så mye flott som jeg leste både rett etter jeg hadde fått beskjeden og rett etter fødsel. Visste ikke at det var din blogg. Men ja den har hjulpet mye og det må du vite[emoji173]️

Det er veldig godt å lese andre historier også. Jeg er bare slik som må ta meg skikkelig tid til det. Sette av noen timer, liksom. Være helt alene, og virkelig lese det. Jeg har lest litt til nå og det er så trist og samtidig godt å se hvor likt det er. Selv om jeg ikke unner andre den smerten er det godt å vite at man ikke er alene om den. Så godt å høre at du har funnet bloggen min og fått hjelp av den. Min baktanke var at mennesker som kom etter meg og mistet kunne få litt hjelp av å lese mine ord, så det gjør så godt å høre at den meningsløse opplevelsen har litt mening i verden.