Er det flere enn meg som kjenner på dette i disse slanketider?
Jeg har vært beinhard fra dag 1 i forhold til godteri, og har ikke rørt det (har tatt litt salt snacks i helgene, men ikke en neve tilsammen engang siden slankekrigen startet). MEN på bursdager så mener jeg at jeg bør kunne ta det, men da særlig fordi jeg ikke ønsker at sønnen vår skal merke at jeg slanker meg.
MEN greia her er at jeg faktisk ikke har lyst på De to siste bursdagene har jeg tatt 1 stykke kake, kun fordi jeg merker at det er forventet av meg... "skal ikke også du ha??"... Og ingen av kakestykkene har smakt godt....
Så da stiller jeg meg spørsmål til HVORFOR jeg på død og liv skal ta det kakestykket jeg ikke ønsker hvis det ikke engang er godt?!
Flere som kjenner på dilemmaet?
Jeg har vært beinhard fra dag 1 i forhold til godteri, og har ikke rørt det (har tatt litt salt snacks i helgene, men ikke en neve tilsammen engang siden slankekrigen startet). MEN på bursdager så mener jeg at jeg bør kunne ta det, men da særlig fordi jeg ikke ønsker at sønnen vår skal merke at jeg slanker meg.
MEN greia her er at jeg faktisk ikke har lyst på De to siste bursdagene har jeg tatt 1 stykke kake, kun fordi jeg merker at det er forventet av meg... "skal ikke også du ha??"... Og ingen av kakestykkene har smakt godt....
Så da stiller jeg meg spørsmål til HVORFOR jeg på død og liv skal ta det kakestykket jeg ikke ønsker hvis det ikke engang er godt?!
Flere som kjenner på dilemmaet?