Sosial angst og jobb

[Karinalinami]

Noen her som sliter med sosial angst?

Jeg har vært i arbeidspraksis igjennom NAV nå i snart 6 mnd. I begynnelsen gikk det veldig greit og jeg følte meg som en del av de som jobbet der. Men har nå begynt å jobbe med noen nye som behandler meg som om jeg ikke er tilstede på jobb. Føler meg veldig sett ned på, og angsten har nå kommet tilbake for fullt. Gruer meg veldig til å gå på jobb hver dag nå, og det hender jeg bare må ringe å si jeg ikke kommer da angsten er altoppslukende

Følte jeg hadde kommet så langt og har nå tatt 10 skritt tilbake igjen.

Noen som har erfaring med å ha angst å likevel klare å fungere som alle andre i hverdagen?

 

[Orly]

Jeg har sosial angst, men er nok av dem som er flink til å skjule det i det daglige. Vil si jeg fungerer ganske bra, selv om det ofte blir for mye for meg. Hender jeg spiser lunsjen min ute, alene, feks. Haha.
Men er ikke noen god følelse. Har du tatt det opp med veilederen din, siden du er gjennom nav? Evt nærmeste leder på jobb?
Hvis det har begynt noen nye der, så kan det jo være at de rett og slett føler seg usikre og? Aldri gøy å være nykommer. Prøver alltid å tenke at det ikke er "min feil" når jeg er i slike situasjoner. For som oftest er det jo ikke det.
Har igrunnen ikke så mange flere råd. Enn å puste med magen, snakke med nav og eller leder.
Klem til deg!

 

[Karinalinami]

Jeg har sosial angst, men er nok av dem som er flink til å skjule det i det daglige. Vil si jeg fungerer ganske bra, selv om det ofte blir for mye for meg. Hender jeg spiser lunsjen min ute, alene, feks. Haha.
Men er ikke noen god følelse. Har du tatt det opp med veilederen din, siden du er gjennom nav? Evt nærmeste leder på jobb?
Hvis det har begynt noen nye der, så kan det jo være at de rett og slett føler seg usikre og? Aldri gøy å være nykommer. Prøver alltid å tenke at det ikke er "min feil" når jeg er i slike situasjoner. For som oftest er det jo ikke det.
Har igrunnen ikke så mange flere råd. Enn å puste med magen, snakke med nav og eller leder.
Klem til deg!

Takk <3

Det er en helt grusom følelse, har snakket med veilederen min idag, da jeg hadde ett lite håp om å avslutte praksisen så snart som mulig. Men vet jo at det blir litt feil, da jeg lar angsten vinne.
De ville gjerne hjelpe med å redusere arbeidstid eller gjøre hva som helst for at det skal bli enklere for meg. Men jobber bare 3 timer hver dag nå, da jeg venter på en operasjon av bihulene så føler ikke jeg kan redusere tiden mer.
Jeg kunne også avslutte praksisen nå, men skulle tenke litt over det. Synes det er så vanskelig, for jeg føler meg så dum hvis jeg bare avslutter og plutselig ikke kommer på jobb på mandag.

Men sliter med å sove og med å spise om dagene da jeg kun tenker på at jeg skal på jobb igjen dagen etter. Veldig slitsomt. Dette går jo da utover hele familien, da jeg blir deppa av å ha det sånn

 

[Orly]

Takk <3

Det er en helt grusom følelse, har snakket med veilederen min idag, da jeg hadde ett lite håp om å avslutte praksisen så snart som mulig. Men vet jo at det blir litt feil, da jeg lar angsten vinne.
De ville gjerne hjelpe med å redusere arbeidstid eller gjøre hva som helst for at det skal bli enklere for meg. Men jobber bare 3 timer hver dag nå, da jeg venter på en operasjon av bihulene så føler ikke jeg kan redusere tiden mer.
Jeg kunne også avslutte praksisen nå, men skulle tenke litt over det. Synes det er så vanskelig, for jeg føler meg så dum hvis jeg bare avslutter og plutselig ikke kommer på jobb på mandag.

Men sliter med å sove og med å spise om dagene da jeg kun tenker på at jeg skal på jobb igjen dagen etter. Veldig slitsomt. Dette går jo da utover hele familien, da jeg blir deppa av å ha det sånn

Uff, ja, sånn kan du virkelig ikke ha det! Vet ikke helt hva jeg ville ha gjort, for å være ærlig. Angsten blir jo ikke bedre av å "bli dullet med", av mangel på bedre ord.
Samtidig så vet jeg godt hvor uoverkommelig det føles. Er det ingen på arbeidsplassen du kan prate med? Personalsjef eller leder? De kjenner kanskje til de nye, og vet kanskje litt om hva som egentlig foregår...
Tenker litt som så, at det er veldig synd om du avslutter praksisen, pga noe som egentlig/kanskje ikke er "reelt". Nå vet jeg ikke hvordan det er for deg, men har skjedd flere ganger med meg, at jeg har vært sikker på at den og den irriterer seg og har noe sterkt imot meg... og så plutselig inviterer de meg gjerne med ut en kveld, liksom. Tror det er noe med den angsten, at man mistolker mange signaler til det verre. Kan som sagt være at det ikke er slik for deg, og at du faktisk har god grunn til å tro det tror nå. Men ville bare nevne det iallefall.

 

[Prox]

Jeg hadde det før! Hadde noen tøffe første år i arbeidslivet ja.. Der er ett hardt marked og folk er ikke særlig greie eller forståelsesfulle...... Jeg fortsatte bare å jobbe og ble etter flere år kvitt angsten Og jeg er ett helt annet menneske idag

Har lært meg å lukke øyne og øre for tull og fanteri, og bare konsentrere meg om det positive!!!
Har lært at det viktigste jeg kan gjøre for å holde meg frisk er å fortsette i jobb, det skumleste jeg gjør er å stenge meg inne!!!

Kanskje du bør bytte jobb?
Tror ikke man jommer langt med å snakke om sånt for folk forstår det virkelig ikke og blir heller irritert fordi de mener angst og psykiske lidelser er tull!!!!

 

[Karinalinami]

Har heldigvis skaffet ny praksisplass, men veilederen vil jeg skal avslutte den jeg har før jeg begynner på ny, slik at det blir en ryddig avslutning.
Har fortsatt rundt 5 uker igjen der jeg er nå.

Dette er så vanskelig! Har dere tatt utdannelse innen noe?

Har begynt på opptil flere ulike utdanninger, men har også avsluttet på grunn av angsten. Føler liksom jeg gir opp så fort jeg får litt motgang.

 

[Krösa Maja]

Jeg har sosial angst, og det skjuler jeg for omverden så ikke mange som vet. Jeg gruer meg til jobb hver dag, jeg hyperventilerer ofte rett før jeg går inn og noen ganger tisser jeg nesten på meg og har så vondt i magen
Jeg stopper opp, trekker pusten dypt lukker øynene å konsentrere meg med å sette en fot foran den andre.
Jeg må jobbe med meg selv, for jeg nekter at angsten skal styre livet mitt.
Etter noen timer så slipper angsten den dagen og jeg har det da veldig fint på jobb.
Jeg forstår dette er vanskelig, men det eneste man kan gjøre er å jobbe med angsten og nekte å la den styre livet. Jeg har vært hos en psykolog også, fikk da beskjed om at å møte angsten var den beste medisinen.
Ble det for voldsomt så kunne jeg prøve angstdempende medisiner.
Jeg ble mye bedre før jeg igjen ble gravid, nå kjenner jeg at angsten er tilbake så det haster å komme seg i jobb. Prøv å tenk at det er ikke deg, men dem og at dette klarer du!
Lykke til

 

[Karinalinami]

Jeg har sosial angst, og det skjuler jeg for omverden så ikke mange som vet. Jeg gruer meg til jobb hver dag, jeg hyperventilerer ofte rett før jeg går inn og noen ganger tisser jeg nesten på meg og har så vondt i magen
Jeg stopper opp, trekker pusten dypt lukker øynene å konsentrere meg med å sette en fot foran den andre.
Jeg må jobbe med meg selv, for jeg nekter at angsten skal styre livet mitt.
Etter noen timer så slipper angsten den dagen og jeg har det da veldig fint på jobb.
Jeg forstår dette er vanskelig, men det eneste man kan gjøre er å jobbe med angsten og nekte å la den styre livet. Jeg har vært hos en psykolog også, fikk da beskjed om at å møte angsten var den beste medisinen.
Ble det for voldsomt så kunne jeg prøve angstdempende medisiner.
Jeg ble mye bedre før jeg igjen ble gravid, nå kjenner jeg at angsten er tilbake så det haster å komme seg i jobb. Prøv å tenk at det er ikke deg, men dem og at dette klarer du!
Lykke til

Takk

Gikk også til psykolog for rundt ett år siden og var med i angst gruppe. Ble så og si angst fri etterpå.

Har også prøvd tabletter, men synes ikke det hjalp noe på angsten. La på meg over 10 kg da, så ikke særlig gøy. Hehe...

Vet også med meg selv at det beste er å være i jobb. Etter at ungene begynte i barnehage og jeg kun var hjemme, holdt jeg på å gå på veggene. Ble deperimert og var på nippet til å søke skilsmisse da jeg trodde mannen ville få det bedre uten meg.. Så vil virkelig ikke havne der igjen.

Takk for hjelpen dere <3