Sorg..oppgitt..trist..

[Guttemammatil4]

Hvor skal vi starte?.. Har 3 gutter fra før 7, 6 og 15 mnd. Jeg har hele tiden ønsket meg en jente helt ærlig. Denne gangen visste jeg ikke jeg var gravid fordi jeg hadde ingen symptomer. Ingen ting tydet på graviditet. Men etter uteblitt mens og siden den aldri kom tok jeg sjekk. Joda GRAVID lyset det opp på Clearblue. Åhneiii tenkte jeg først, vi skulle stoppe med 3 gutta våre. Siden jeg hadde ingen symptomer, hadde jeg følelsen på jente. Opptil flere ganger. Kinesiske kartet visste også jente. Kjente litt på håp, vet det er utrolig urettferdig å ønske at det stemte. Sjekket Google for alle andre som opplevde samme symptomer som meg ventet jente. Idag hadde jeg ultralydtime, den UOL. Gjett hva som visste, enda en gutt. Jeg kjente jeg ble helt målløs, kald, varm, lei meg, sint, følte liksom alt på engang. Noe så urettferdig følte jeg, alle jeg kjenner har jente. Hvorfor skal IKKE jeg få. Her sitter jeg i bilen, gråter og gråter. Enda en gutt, liten del av meg ble ikke glad i det hele tatt. Er ikke det feil av meg å si... vet med meg selv gi det tid så blir det BRA, jeg kan glede meg over en nytt barn. Men akkurat nå er jeg lei meg. Skammer meg veldig å skrive dette men, kanskje flere som føler slik og kanskje best å få skrive det bare. Få det ut. Bittelillebror du blir elsket, men mamma din må få lov til å gråte litt <3

 

[Vifårse]

Ingen skam å kjenne på disse følelsene!

Du er jo ikke lei deg for gutten du får, du er lei deg for jenta du aldri fikk

Det er lov å gråte og være lei seg, men jeg er sikker på at når gutten blir lagt på brystet ditt etter fødsel så kjennes alt veldig riktig ut likevel

Lykke til videre med graviditeten

 

[Koalabjørn]

Hvor skal vi starte?.. Har 3 gutter fra før 7, 6 og 15 mnd. Jeg har hele tiden ønsket meg en jente helt ærlig. Denne gangen visste jeg ikke jeg var gravid fordi jeg hadde ingen symptomer. Ingen ting tydet på graviditet. Men etter uteblitt mens og siden den aldri kom tok jeg sjekk. Joda GRAVID lyset det opp på Clearblue. Åhneiii tenkte jeg først, vi skulle stoppe med 3 gutta våre. Siden jeg hadde ingen symptomer, hadde jeg følelsen på jente. Opptil flere ganger. Kinesiske kartet visste også jente. Kjente litt på håp, vet det er utrolig urettferdig å ønske at det stemte. Sjekket Google for alle andre som opplevde samme symptomer som meg ventet jente. Idag hadde jeg ultralydtime, den UOL. Gjett hva som visste, enda en gutt. Jeg kjente jeg ble helt målløs, kald, varm, lei meg, sint, følte liksom alt på engang. Noe så urettferdig følte jeg, alle jeg kjenner har jente. Hvorfor skal IKKE jeg få. Her sitter jeg i bilen, gråter og gråter. Enda en gutt, liten del av meg ble ikke glad i det hele tatt. Er ikke det feil av meg å si... vet med meg selv gi det tid så blir det BRA, jeg kan glede meg over en nytt barn. Men akkurat nå er jeg lei meg. Skammer meg veldig å skrive dette men, kanskje flere som føler slik og kanskje best å få skrive det bare. Få det ut. Bittelillebror du blir elsket, men mamma din må få lov til å gråte litt <3

Det er veldig lov å føle på det! Og veldig fint at du setter ord på det. Jeg hørte en gang noen si at skuffelse over kjønnet til barnet ikke handler om at man ikke elsker barnet, men sorgen over å "miste" barnet med det andre kjønnet. Jeg opplevde det med første. Jeg hadde egentlig ikke noe preferanse mellom jente og gutt, men jeg måtte sørge over jenten jeg ikke fikk uansett. Jeg hadde sikkert reagert likt dersom det ble jente. Tillat deg å være litt trist

 

[Tekopp]

Er jo veldig lov å tenke og føle ting rundt kjønn. Det betyr jo ikke noe i forhold til hvor glad du blir i babyen til slutt, men dine følelser er normale. Kjenn på de, jobb med de, og gå videre etterhvert

 

[Elida]

Sniker. Jeg er også fjerdegangs og har tre jenter fra før. Denne gangen vil jeg ikke vite kjønn da jeg ikke vil bli skuffa. Har en tanke om at hvis det kommer ei jente til så vil jeg få vite det når hun er ute for da er hun der og alt er bra. Skuffelsen er ikke så stor når man får ungen i armene sine. Da jeg fikk vite at nr 3 var jente så gråt jeg en hel kveld, var lei meg ei uke, og så begynte jeg å bli vant med tanken. Etter hvert klarte jeg å glede meg. Nå er hun 4 år og jeg kan ikke se for meg livet uten henne. Hun er helt perfekt i vår familie da hun har er fantastisk bånd med sine storesøstre. Pga av det kjenner jeg at jeg er roligere på om at det muligens kommer ei lillesøster til om ikke for lenge. Litt praktisk vil det også være mtp deling av rom, utstyr osv. jeg ønsker meg en gutt, og om det blir jente vil jeg nok sørge over at jeg aldri fikk bli guttemamma, og aller verst er det nok at jeg vet mannen min hadde synes det var gøy med gutt. Men om det blir ei jente så er hun likevel det perfekte tilskuddet i søskenflokken. Poenget mitt er at det er helt ok å kjenne på det man ikke fikk. Det betyr ikke at man ikke er glad for barnet man har.

 

[lyse gul]

Hvor skal vi starte?.. Har 3 gutter fra før 7, 6 og 15 mnd. Jeg har hele tiden ønsket meg en jente helt ærlig. Denne gangen visste jeg ikke jeg var gravid fordi jeg hadde ingen symptomer. Ingen ting tydet på graviditet. Men etter uteblitt mens og siden den aldri kom tok jeg sjekk. Joda GRAVID lyset det opp på Clearblue. Åhneiii tenkte jeg først, vi skulle stoppe med 3 gutta våre. Siden jeg hadde ingen symptomer, hadde jeg følelsen på jente. Opptil flere ganger. Kinesiske kartet visste også jente. Kjente litt på håp, vet det er utrolig urettferdig å ønske at det stemte. Sjekket Google for alle andre som opplevde samme symptomer som meg ventet jente. Idag hadde jeg ultralydtime, den UOL. Gjett hva som visste, enda en gutt. Jeg kjente jeg ble helt målløs, kald, varm, lei meg, sint, følte liksom alt på engang. Noe så urettferdig følte jeg, alle jeg kjenner har jente. Hvorfor skal IKKE jeg få. Her sitter jeg i bilen, gråter og gråter. Enda en gutt, liten del av meg ble ikke glad i det hele tatt. Er ikke det feil av meg å si... vet med meg selv gi det tid så blir det BRA, jeg kan glede meg over en nytt barn. Men akkurat nå er jeg lei meg. Skammer meg veldig å skrive dette men, kanskje flere som føler slik og kanskje best å få skrive det bare. Få det ut. Bittelillebror du blir elsket, men mamma din må få lov til å gråte litt <3

Sender deg all medfølse. det gjør så vondt å være så skuffa og samtidig bære et liv i magen. Håper du har god støtte i partner. jeg måtte holde all skuffelse for meg selv og det var ekstra hardt.

 

[Mammakatt2124]

Da jeg ventet mitt første barn i 2021, så var jeg også sikker på at jeg skulle ha en jente. Helt til vi kom på den ordinære ultralyden i uke 20 og fikk beskjed om at vi ventet en gutt. I dag er jeg takknemlig og glad for at jeg har fått en frisk og fin gutt, men husker selv disse vonde følelsene fra det første svangerskapet. Det føltes som om jeg hadde mistet datteren jeg hadde drømt om. Så sender deg masse medfølelse og du er ikke alene om å føle det sånn

 

[Guttemammatil4]

Sender deg all medfølse. det gjør så vondt å være så skuffa og samtidig bære et liv i magen. Håper du har god støtte i partner. jeg måtte holde all skuffelse for meg selv og det var ekstra hardt.

Holder det for meg selv her også ja.. (

 

[lyse gul]

Holder det for meg selv her også ja.. (

Vi er mange som er her for deg. dette gjør vondt å gå igjennom alene. jeg husker at folk gratulerte meg ikke en gang når de fikk høre om gutt nr 4. eller kommenterte at det ikke ble jente nå heller nei. som om han ikke betydde noen ting. da skrudde mitt morsinnstikt seg på og jeg elsket det barnet hardere enn noen av de andre i magen. som om jeg måtte veie opp for all kjærlighet og glede alle burde følt. og vårt bånd er i dag sterkere enn til de andre barnas.