Bollebaker
Glad i forumet
Jeg kjenner meg igjen i en tidligere tråd om dilemmaet når man selv opplever glede mens andre nær en opplever urettferdig smerte. Kjenner jeg er litt usikker på tida som ligger framfor meg nå, og hadde vært godt å få lufte det litt her.
Den eldste niesa mi, på mannen min sin side, kan nemlig dø når som helst. Nesten garantert før jul... Hun ble diagnostisert med en hjernesvulst for et par år siden, men ble operert og behandla med stråling og cellegift. Etter masse arbeid med å lære seg å gå igjen og annen rehabilitering, fikk søstera til mannen min den grusomme beskjeden om at kreften er tilbake. Og at det ikke er noe å gjøre.
Midt oppi dette bestemer vi oss altså får å lage en unge. Jeg vet jeg ikke må tenke slik, men det virker veldig urettferdig at vi skal få en unge når de mister en unge. Broren til mannen min fikk nettopp en unge, men den var jo produsert før jenta fikk tilbakefall.
Jeg lurer på når vi bør fortelle nyheten vår? Nå mens jenta lever, så hun også får vite det? Eller vil det bare bli kjipt? Samtidig vil ikke akkurat foreldrene ha det bedre etter at hun er død, og den akutte sorgen kommer nok til å vare i mange måneder. Vi har tenkt på å gi ungen vår et mellomnavn som minner om niesa vår sitt navn, som en måte å gjøre ære på henne på, ta henne med videre. Men vil foreldrene hennes bare synes det er vondt?
Er også redd for at min egen sorg skal påvirke forsteret negativt. Kjenner ikke på så mye nå, men det er jo så uvirkelig. Når hun dør, vil vi nok bli slått av sorgen. For ei tid å bringe en familie inn i verden på..,
"Heldigvis" bor vi på en annen kant av landet, og har vårt eget liv... Men selvfølgelig blir jo vi også påvirka av det som skjer med resten av familien.
Blei et langt innlegg dette, men er ikke så lett å skrive kort om slikt. Har noen noen tanker om hva de ville gjort? Når/hvordan de ville fortalt? Jeg er 5+6 uker på vei nå, og vil være over de 12 ukene til jul. Da skal familien evt komme nedover og feire den første jula uten jenta si... Er det tida for å fortelle nyheten...?
Den eldste niesa mi, på mannen min sin side, kan nemlig dø når som helst. Nesten garantert før jul... Hun ble diagnostisert med en hjernesvulst for et par år siden, men ble operert og behandla med stråling og cellegift. Etter masse arbeid med å lære seg å gå igjen og annen rehabilitering, fikk søstera til mannen min den grusomme beskjeden om at kreften er tilbake. Og at det ikke er noe å gjøre.
Midt oppi dette bestemer vi oss altså får å lage en unge. Jeg vet jeg ikke må tenke slik, men det virker veldig urettferdig at vi skal få en unge når de mister en unge. Broren til mannen min fikk nettopp en unge, men den var jo produsert før jenta fikk tilbakefall.
Jeg lurer på når vi bør fortelle nyheten vår? Nå mens jenta lever, så hun også får vite det? Eller vil det bare bli kjipt? Samtidig vil ikke akkurat foreldrene ha det bedre etter at hun er død, og den akutte sorgen kommer nok til å vare i mange måneder. Vi har tenkt på å gi ungen vår et mellomnavn som minner om niesa vår sitt navn, som en måte å gjøre ære på henne på, ta henne med videre. Men vil foreldrene hennes bare synes det er vondt?
Er også redd for at min egen sorg skal påvirke forsteret negativt. Kjenner ikke på så mye nå, men det er jo så uvirkelig. Når hun dør, vil vi nok bli slått av sorgen. For ei tid å bringe en familie inn i verden på..,
"Heldigvis" bor vi på en annen kant av landet, og har vårt eget liv... Men selvfølgelig blir jo vi også påvirka av det som skjer med resten av familien.
Blei et langt innlegg dette, men er ikke så lett å skrive kort om slikt. Har noen noen tanker om hva de ville gjort? Når/hvordan de ville fortalt? Jeg er 5+6 uker på vei nå, og vil være over de 12 ukene til jul. Da skal familien evt komme nedover og feire den første jula uten jenta si... Er det tida for å fortelle nyheten...?
