Sorg og fødsel

Dropset

Betatt av forumet
hei, endelig på mange måter nærmer det seg januar og termin. På en annen måte er jeg så langt fra klar som det går an å bli. Mamman min har i flere år hatt uhelbredelig kreft og nå går det virkelig nedover. Vi er der at vi er usikre på om vi i det hele tatt runder nyttår sammen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det da blir å skulle føde like oppi en ev.begravelse. Er så fortvilt:( aner ikke hva jeg vil med innlegget desverre. Noen som har opplevd noe lignende?
 
Huff så vanskelig :(
 
Huff, vet ikke helt hva jeg skal si, men skjønner at dette er forferdelig vanskelig.
Vi mennesker er heldigvis skrudd sammen på en måte som gjør at vi kommer igjennom det meste, men jeg har virkelig forståelse for at dette er en tung tid.
Sender deg en klem
 
Skjønner at det er vanskelig og være glad og glede seg til å bli mamma, når det er så mye usikkerhet og trist som skjer samtidig.
Ønsker deg alt vell :)
 
hei, endelig på mange måter nærmer det seg januar og termin. På en annen måte er jeg så langt fra klar som det går an å bli. Mamman min har i flere år hatt uhelbredelig kreft og nå går det virkelig nedover. Vi er der at vi er usikre på om vi i det hele tatt runder nyttår sammen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det da blir å skulle føde like oppi en ev.begravelse. Er så fortvilt:( aner ikke hva jeg vil med innlegget desverre. Noen som har opplevd noe lignende?
Vil bare si at jeg føler med deg og vet litt om hvordan det føles selv. Mamma fikk en alvorlig kreftdiagnose i sommer, som vi fortsatt ikke vet utfallet av. Og det tærer mye på meg psykisk under dette svangerskapet. Akkurat som om alle positive ting i livet får en bismak og det ligger en tristhet konstant å gnager i bakhodet :/ Sender deg gode tanker og medfølelse.
 
Neimen dette var ikke noen god situasjon å være i.. kan tenke meg at det er utrolig vanskelig å skulle glede seg over det nye tilskuddet som kommer når bekymringen om mor alltid sitter i bakhodet.

Tror du vil ha mest glede ut av hele situasjon dersom du klarer (i det minste en gang innimellom) å ''legge bort'' bekymringene om når det kommer triste nyheter. Kanskje kommer beskjeden allerede veldig snart, men på den andre siden kan den også komme en god stund frem i tid. Er ikke få tilfeller man hører om, og opplever at de syke kan overaske alle med hvor lenge dem faktisk klarer seg. Når man er så hjelpesløs på sidelinjen er det beste å se positivt på den tiden man ennå har sammen.
Dette er jammen ikke lett - verken for deg eller hun, så ikke la den siste tiden gå til å være bekymret. Prøv å nyt hver dag og lev så normalt du bare klarer.

Jeg ønsker både deg og din mor alt godt i denne verden og håper på lysere dager fremover. Sender også en stor og god klem <3
 
Uff, så trist å høre at det går så dårlig med moren din! Skjønner godt at det er en tøff tid for dere, spesielt nå med babyen og mange blandede følelser. Krysser fingrene for at dere får en siste jul sammen, og kanskje hun får møte barnebarnet sitt også. I alle fall håper jeg babyen kan være et lyspunkt i sorgen.

Stor klem til deg <3
 
Hadde to dødsfall i familien rett etter fødsel sist, var tungt, spessielt med en liten baby med kolikk og veldig lite søvn. Hunden til min mormor døde også i samme periode, eg hadde bodd med den noen år så var knyttet til den :( Det er tungt, men livet går heldigvis videre :)
 
Har du snakka med jordmor om dette? Vet om folk som har blitt forløst før tiden pga slikt. Venninna mi har en pappa med kreft som de ikke vet når det går den gale veien med. Hun har vært på samtale på sykehuset ang tidligere forløsning. Fikk ikke innvilget pga han ikke var døden akkurat nå. Men fikk tilbud om modnings akupuntur og stripping de siste ukene.

Sender masse klemmer til deg [emoji173]️
 
Min bestemor døde rett før termin. Kan ikke tenke meg hvor vondt det er å skulle miste mammaen sin, men jeg sørget veldig. I min situasjon hjalp det å få baby. Jeg hadde noe å fokusere på og som ga meg glede slik at jeg ikke druknet i sorgen. Håper moren din får treffe barnebarnet sitt <3

Jeg ville snakket med jordmor. Kanskje hun har noen gode råd? De har sikkert vært borti lignende situasjoner før
 
Stakkars deg!

Tenker du trenger å få luftet litt tanker. Forstår deg godt!
Håper det kan trøste/hjelpe litt med gode ord og tanker!

Min far fikk kreftdiagnose rett etter fødselen til forrige. Utredning og bekymring i mnd før. Det var ubeskrivelig. Kontrastene ble veldig store, men pga eldstemann og nytt tilskudd til familien, ble vi alle tvunget til å tenke på andre ting. Barn er fine sånn, de lever i "nuet" og forventer det samme av deg. Godt, men også slitsomt i situasjoner/ perioder som dette.

Min situasjon var ikke i nærheten av like tøff som den du er i, men den traff meg veldig. Om det skulle være aktuelt for deg å undersøke mulighetene for igangsettelse, så har jeg også hørt om igangsetting pga fare for besteforeldres mulige bortgang. Hun jeg kjenner til fikk det innvilget (også her hadde mormor terminal kreft).

Varme tanker til deg! ❤️
 
Føler med deg i situasjonen! Jeg mistet mammaen min av lungekreft når jeg var 20, og kjenner på dette veldig nå under mitt første svangerskap. Søsteren min har dessverre fått samme diagnose som mamma nå i april, og søstrene mine er de nærmeste jeg har igjen. Vi har også fått vite at det er uhelbredelig og hun lever på "lånt" tid..
Vet ikke helt hva jeg kan si til deg som kunne hjulpet annet enn å prøve å involvere henne så mye som overhode mulig i forberedelser og sånn. Gjerne også det går ann å bli satt igang før termin hvis det er usikkert om hun er her når baby kommer. Så får hun vertfall truffet barnebarnet <3 ellers så har du virkelig en skatt å holde deg oppe for i sorgen og gjerne prosessen vil bli enkelere på mange måter når du har baby hos deg <3
 
Så trist å høre. Eneste gode råd jeg kan komme med er at uansett hva som skjer, så hadde mammaen din ville at du skulle prøvd så godt du kunne å være glad og sterk på babyens vegne, selv om jeg kan tenke meg at det ikke kan være så lett. :)
 
Back
Topp