Sommerfugler i magen!

Verpesyk90

Forumet er livet
Januarlykke 2016
Snøfnuggene 2018
Septemberlykke 2021
Shit!! Ligger her i sofaen og slapper av (som vanlig:p ) og går plutselig opp for meg at mini kan komme når som helst! Er jeg klar? Fysisk og psykisk? Nå skal det virkelig skje! Jeg skal bli mamma og det er ingen vei tilbake! Har heftige sommerfugler i magen. Begynt å bekymre meg for hvordan barseltiden blir. Kommer jeg til å klare å slappe av eller være livredd hvert sekund? Er kjæresten min klar? Vi har vært sammen i to år til mars, men bodd sammen like lenge så vi kjenner hverandre ganske godt. Men vi kommer jo til å forandre oss en del etter gutten kommer til verden. Jeg har ikke vært redd eller bekymret i det hele tatt siden vi bestemte oss for å bli gravid. Og forrige fredag fikk jeg et angstanfall som har gjort at jeg har begynt å tenke mer på alt dette. Jeg vet at det meste handler om å puste med magen og alt dette er naturlig. Men nå blir verden et mye finere og skumlere sted. Jeg smiler samtidig som jeg er livredd!
 
Å få sitt første barn sammen endrer mye. Absolutt. Det går nok bra, skal du se. Den første tiden er en unntakstilstand uansett, da.

Vi venter vårt tredje nå, så vi vet nå sånn ca hva vi skal vente oss. Har kjent hverandre snart 15 år og vært foreldre i over 7, så de helt store overraskelsene venter jeg ikke.
 
Å få sitt første barn sammen endrer mye. Absolutt. Det går nok bra, skal du se. Den første tiden er en unntakstilstand uansett, da.

Vi venter vårt tredje nå, så vi vet nå sånn ca hva vi skal vente oss. Har kjent hverandre snart 15 år og vært foreldre i over 7, så de helt store overraskelsene venter jeg ikke.
Det er veldig betryggende å høre det :)
Når mamma og pappa fikk meg og min bror så skjærte det seg for de. Og endte med skilsmisse. Så jeg tenker nok litt på det også. Heldigvis så er foreldrene til kjæresten min fortsatt sammen og har fire barn tilsammen. Så jeg klarer å se at det funker i hverdagen også. Men når jeg var yngre syns jeg det var vanskelig å se for meg langvarige forhold pga erfaringen av mine egne foreldre.
 
Et brudd som kommer når man får barn tyder på et forhold som ikke var optmalt uansett.

Å få barn endrer mye, det gjør det, men for vanlige folk endrer det likevel ikke hvem vi er, men det forsterker visse deler av oss. Og så går man omkring med søvnunderskudd, hormonene herjer vilt i noen mnd til og i det hele tatt. Ta ingen store, viktige avgjørelser så lenge du har et barn under et år i hus. Det er ikke en normaltilstand.
 
Husker så godt spenningen, bekymringene og forventningene når jeg ventet første for over 9 år siden (shit, er det så lenge siden:eek:)! Det første drøye året er unntakstilstand med konstant søvnmangel, mange omveltninger for både deg og mannen, hormoner som herjer og en uendelig lykke blandet med frykt og usikkerhet. Babytiden er fantastisk og tøff, men nyt hvert minutt om du klarer, de blir store så alt for fort :) Eldste var kronisk syk fra han var 2 uker, det tæret på både det ene og det andre, jeg klarte nok ikke å kose meg så mye som jeg skulle ønske (var alene med han frem til jeg møtte mannen min når gutten var 6 mnd). Med nr. 2 koste jeg meg mer, men eldste var da 2 år og krevde en del pluss at jeg studerte fulltid så mannen tok permisjonen etter de første 6 ukene. Nå er det endelig min tur til å kose meg hjemme i mange mnd, store barn som klarer det meste selv og et helt annet liv nå enn med de to første. Kjenner forventningene, gleden og sommerfuglene kommer når jeg tenker på det :D
 
Et brudd som kommer når man får barn tyder på et forhold som ikke var optmalt uansett.

Å få barn endrer mye, det gjør det, men for vanlige folk endrer det likevel ikke hvem vi er, men det forsterker visse deler av oss. Og så går man omkring med søvnunderskudd, hormonene herjer vilt i noen mnd til og i det hele tatt. Ta ingen store, viktige avgjørelser så lenge du har et barn under et år i hus. Det er ikke en normaltilstand.
Sant nok det :) nå ventet de med å skille seg til jeg var 5 år da, og min bror er ett år eldre. Men det var vel helst det at pappa ikke rørte oss og mamma måtte gjøre alt selv. Som resulterte i at det ikke ble noe kjæresteforhold mellom de lengre. Heldigvis er min kjæreste helt annerledes enn min far og veldig glad i barn og nærhet. Han har jobbet i barnehage tidligere og gleder seg nesten mer til mini kommer til verden enn meg :p bare gleder meg til å se det og føle det. Jeg kan bare se for meg at han blir verdens beste pappa. <3
 
Dere har et bedre utgangspunkt enn dine foreldre da, ja.

Jeg visste at jeg hadde en "barnevennlig mann" før jeg fikk barn med ham. Så ham deltar helt naturlig i stell og kos med ungene fra de er født. Ja, han prater med magen også for den del.
 
Ikke bekymre deg! Jeg og min bedre halvdel hadde bodd sammen i bare litt over 1 år da jeg ble gravid. Jeg hadde til og med gått på antidepressiva, men trappa ned før jeg slutta helt for å se hvordan jeg fungerte uten, før jeg kunne bli gravid. Etter at jeg blei gravid var det litt skummelt, men mest av alt gledet vi oss. Jeg var forberedt på at etter babyen kom, ville vi sikkert forandre oss, kanskje krangle mer.. Men alt gikk så fint av seg selv! Jeg var nesten sjokkert over all den moderlige tolmodigheten og styrken som jeg pluttselig fikk, mens papsen forelsket seg på nytt i både meg og den lille nye.

Såklart møter man noen utfordringer av og til, men man finner ut av det :)
 
Ikke bekymre deg! Jeg og min bedre halvdel hadde bodd sammen i bare litt over 1 år da jeg ble gravid. Jeg hadde til og med gått på antidepressiva, men trappa ned før jeg slutta helt for å se hvordan jeg fungerte uten, før jeg kunne bli gravid. Etter at jeg blei gravid var det litt skummelt, men mest av alt gledet vi oss. Jeg var forberedt på at etter babyen kom, ville vi sikkert forandre oss, kanskje krangle mer.. Men alt gikk så fint av seg selv! Jeg var nesten sjokkert over all den moderlige tolmodigheten og styrken som jeg pluttselig fikk, mens papsen forelsket seg på nytt i både meg og den lille nye.

Såklart møter man noen utfordringer av og til, men man finner ut av det :)
Ja det er det jeg håper på! :) jeg er bare redd for å bli veldig dårlig (er blitt 100% uføretrygdet nå pga leddgikt). Og håper ikke det blir for mye ansvar og press for kjæresten min å håndtere. Han er ikke særlig glad i å rydde, ta husarbeid eller å lage mat :p det kommer liksom ikke helt av seg selv. Og har jeg overskudd og lite smerter så er det vel helst ikke husarbeid jeg har lyst til å gjøre heller. Men det er vel bare å finne en løsning som fungerer for oss. Vi har flyttet tre ganger i løpet av graviditeten og får liksom aldri kommet i gang. Mulig vi må flytte igjen over nyttår, men vi tar det som det kommer :)
 
Ja det er det jeg håper på! :) jeg er bare redd for å bli veldig dårlig (er blitt 100% uføretrygdet nå pga leddgikt). Og håper ikke det blir for mye ansvar og press for kjæresten min å håndtere. Han er ikke særlig glad i å rydde, ta husarbeid eller å lage mat :p det kommer liksom ikke helt av seg selv. Og har jeg overskudd og lite smerter så er det vel helst ikke husarbeid jeg har lyst til å gjøre heller. Men det er vel bare å finne en løsning som fungerer for oss. Vi har flyttet tre ganger i løpet av graviditeten og får liksom aldri kommet i gang. Mulig vi må flytte igjen over nyttår, men vi tar det som det kommer :)
Heldigvis merker ikke babyer noe til hybelkaninene og rotet på benken ;) Mannen her i huset er ikke veldig glad i husarbeid, men tar et tak når jeg ber om det. Er veldig flink til å ta seg av ungene, det hjelper meg mye i forhold til å orke husarbeidet selv.
 
Ja det er det jeg håper på! :) jeg er bare redd for å bli veldig dårlig (er blitt 100% uføretrygdet nå pga leddgikt). Og håper ikke det blir for mye ansvar og press for kjæresten min å håndtere. Han er ikke særlig glad i å rydde, ta husarbeid eller å lage mat :p det kommer liksom ikke helt av seg selv. Og har jeg overskudd og lite smerter så er det vel helst ikke husarbeid jeg har lyst til å gjøre heller. Men det er vel bare å finne en løsning som fungerer for oss. Vi har flyttet tre ganger i løpet av graviditeten og får liksom aldri kommet i gang. Mulig vi må flytte igjen over nyttår, men vi tar det som det kommer :)
Hjelpe meg, det var mye flytting! Håper at dere kan få mye god hjelp om dere må flytte over nyttår da, og ta godt vare på deg selv!

Nei det med husarbeid er ikke alltid så greit. Er ikke flink til det selv, men man må jo bare la det ligge litt det som man ikke MÅ ta. Men etter det jeg leser oppover her så virker det som om kjæresten din gleder seg til å stelle med babyen iallfall, og da er du på god vei allerede med å få god help ;)
 
Heldigvis merker ikke babyer noe til hybelkaninene og rotet på benken ;) Mannen her i huset er ikke veldig glad i husarbeid, men tar et tak når jeg ber om det. Er veldig flink til å ta seg av ungene, det hjelper meg mye i forhold til å orke husarbeidet selv.
Hehe ja det er godt :p Hehe
Ja jeg tenker at det er sånn det må foregå her i huset også :)
 
Back
Topp