Solving - barn 2 år, fortvilet

[Forglemmegei20]

Nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre lenger. Vår datter har aldri sovet fantastisk, og vi har nok ofte tatt snarveier for å få en god natts søvn men nå vet jeg ikke mine arme råd lenger...

Hun er litt over to, og da hun begynte å sove noe bedre introduserte vi stor seng I håp om at det å ha kontroll selv for å komme seg Inn og ut av sengen skulle hjelpe. Det gikk over all forventning og hun sov natten igjennom for nesten første gang I sitt liv fem netter på rad. Samtidig ble hun vanskeligere og vanskeligere å legge, men for en god natts søvn var det ikke spørsmål hva vi foretrakk...

Så gikk det til helvetet og de siste nettene sover hun bare dårligere og dårligere igjen, våkner skrikende, ut av sengen, vi prøver og ikke ta henne i vår seng, men gir tilslutt opp, men der sover hun lett og bever seg mye, og jeg sliter med å sovne etter hver oppvåkning.

Jeg er nå på snart tredje natten nesten uten søvn og er i tillegg gravid (vi har jo lurt på om dette er en reaksjon på det at hun skal bli storesøster) og jobber 100% og vet ikke lenger hva i alle dager vi skal gjøre - vi skal ta kontakt med helsestasjonen, men tenkte jeg skulle høre her om noen hadde noen gode triks for nå går jeg snart på veggen...

 

[To be announced]

Høres litt ut som her: tar 100 og en halv evighet å få til å sovne, mye oppvåkninger som krever støtte på natten (fra datter) og ekstremt urolig (hun roterer flere gang rundt egen akse + legger seg gjerne oppå meg osv. At det finnes barn som sover på pute og med teppe er meg et mysterium).

Tips har jeg ikke, vi har også kjøpt stor seng men mest så pappaen kan legge seg der sammen med henne når baby nr2 kommer og det blir for mye uro fra babys side pga nattamming osv. Ellers har jeg henne bare hos meg i vår seng, det er det eneste som gir noenlunde søvn. Men jeg jobber ikke og sovner kjapt etter uroen… Så det er en vanskelig situasjon for deg! <3

 

[Mia_mini]

Vi har hatt samme problem. Men det løsnet til slutt
Kan nok være smart som foreslått over her at pappa begynner å ta over eldste.
Det gjorde vi før vi fikk nr.2, og det gjorde det hele mye lettere.
Hun var 3år da lillesøster kom og sov i seng med meg 2-3 netter i uken fremtil jeg var 6mnd gravid.
Det var vært uendelig lettere for meg når minste kom, og hun begynte også å sove mer alene i sin seng

 

[Veivalsa]

Først så vil jeg si at det høres utrolig slitsomt ut. Du har min fulle sympati

Jeg tenker det ikke er en reaksjon på å skulle bli storesøster. 2-åringene klarer nok ikke helt å se for seg at det faktisk innbærer at et helt lite menneske skal flytte inn og være med familien hele tiden, så de får seg som regel en overraskelse når babyen kommer hjem og ikke drar igjen det gjorde nok til og med min 3-åring selv om han nok skjønte litt mer. Men det går seg alltid til, for noen med en gang og for andre tar det litt tid

Men ved 2 år tenker jeg det kan være mye som skaper uro ved legging og soving. Det kan være de siste jekslene om dere ikke har fått dem, eller bearbeiding av nye ferdigheter. De fleste barn utvikler mye språk og språkforståelse i denne alderen, også de som ikke snakker så mye selv enda.
Men det kan også være for mye eller for lite søvn på dagtid, som oftest litt for mye eller for sent på dagen for 2-åringene. Men dette er veldig individuelt altså. Vi brukte som regel 1-2 timer hver kveld på å legge gutten vår da han var 2 år, inntil han selv plutselig nektet å sove på dagtid. Da var han 2år og 5mnd så jeg tenkte det var altfor tidlig men vi klarte ikke å få han til å sove på dagen lenger. Ettermiddagene ble veldig kaotiske, men han sovna på 2 min i armkroken min rundt 18:30 hver kveld og sov som en stein til 6-6:30 dagen etter.

Nå ser jeg av banneren din at din ble 2 å februar så hun er sikkert litt for liten til å stoppe dagsoving helt enda, men kan hende det hjelper å se på lengden hun sover og evt kutte ned.

Ellers er mitt beste tips egentlig å dele seg dersom det er mulig. Vi fikk vårt andre barn i mars i fjor, og hun har sovet i dobbeltsenga med meg siden det. Hun hadde først kolikk og generelt vært veldig urolig og sovet lite på dagtid, samt hyppige oppvåkninger på natt så jeg har vært avhengig av mest mulig søvn og hun sover best i dobbeltsenga. Hun er bare 14mnd da så ikke helt sammenlignbart, men poenget er at mannen min ligger i gjesteseng som er på rommet til sønnen min. Og det var en stor trygghet for 3-åringen da han ble storebror. Og ikke minst så er far uthvilt hver natt fordi han har sovet natta gjennom og kan bidra på andre områder fordi jeg er trøtt og ikke har sovet særlig godt.

Jeg vet ikke om jeg har noen magiske råd for rask legging eller at hun skal sove natta gjennom, men som gravid behøver du jo absolutt litt mer søvn. Er det mulig at mannen tar mesteparten av leggingen en periode og sover på rommet hennes?

 

[To be announced]

Altså, vår er 20 mnd (ikke engang 2) og enkelte dager er dagsøvnen helt kuttet…. Tror det er enorme individuelle forskjeller der. Eneste det påvirker er at hun sovner «fortere» på kvelden (rundt 19-20) iso 21-22. Våkner like mye på natten, er like urolig. Håper det bare går over av seg selv med utviklingssteg, men det ER unektelig fryktelig slitsomt å ha mye oppvåkninger når det ikke er en liten baby og amming…

 

[Forglemmegei20]

Først så vil jeg si at det høres utrolig slitsomt ut. Du har min fulle sympati

Jeg tenker det ikke er en reaksjon på å skulle bli storesøster. 2-åringene klarer nok ikke helt å se for seg at det faktisk innbærer at et helt lite menneske skal flytte inn og være med familien hele tiden, så de får seg som regel en overraskelse når babyen kommer hjem og ikke drar igjen det gjorde nok til og med min 3-åring selv om han nok skjønte litt mer. Men det går seg alltid til, for noen med en gang og for andre tar det litt tid

Men ved 2 år tenker jeg det kan være mye som skaper uro ved legging og soving. Det kan være de siste jekslene om dere ikke har fått dem, eller bearbeiding av nye ferdigheter. De fleste barn utvikler mye språk og språkforståelse i denne alderen, også de som ikke snakker så mye selv enda.
Men det kan også være for mye eller for lite søvn på dagtid, som oftest litt for mye eller for sent på dagen for 2-åringene. Men dette er veldig individuelt altså. Vi brukte som regel 1-2 timer hver kveld på å legge gutten vår da han var 2 år, inntil han selv plutselig nektet å sove på dagtid. Da var han 2år og 5mnd så jeg tenkte det var altfor tidlig men vi klarte ikke å få han til å sove på dagen lenger. Ettermiddagene ble veldig kaotiske, men han sovna på 2 min i armkroken min rundt 18:30 hver kveld og sov som en stein til 6-6:30 dagen etter.

Nå ser jeg av banneren din at din ble 2 å februar så hun er sikkert litt for liten til å stoppe dagsoving helt enda, men kan hende det hjelper å se på lengden hun sover og evt kutte ned.

Ellers er mitt beste tips egentlig å dele seg dersom det er mulig. Vi fikk vårt andre barn i mars i fjor, og hun har sovet i dobbeltsenga med meg siden det. Hun hadde først kolikk og generelt vært veldig urolig og sovet lite på dagtid, samt hyppige oppvåkninger på natt så jeg har vært avhengig av mest mulig søvn og hun sover best i dobbeltsenga. Hun er bare 14mnd da så ikke helt sammenlignbart, men poenget er at mannen min ligger i gjesteseng som er på rommet til sønnen min. Og det var en stor trygghet for 3-åringen da han ble storebror. Og ikke minst så er far uthvilt hver natt fordi han har sovet natta gjennom og kan bidra på andre områder fordi jeg er trøtt og ikke har sovet særlig godt.

Jeg vet ikke om jeg har noen magiske råd for rask legging eller at hun skal sove natta gjennom, men som gravid behøver du jo absolutt litt mer søvn. Er det mulig at mannen tar mesteparten av leggingen en periode og sover på rommet hennes?

Takk for langt og utfyllende svar - har tenkt en del på dette med dagsovingen, er jo litt en catch-22 for hun sover jo mer på dag for å ta igjen for dårlig søvn på natt. I barnehagen har jeg lite kontroll på luren men er ofte ikke mer enn maks 1.5t og gjerne opp før 14 - men ser det veldig de dagene hun er hjemme på dagen, da kan hun fort sove 2-3 timer t.o.m om vi skulle la henne, så må ofte vekkes så det ikke skal bli for sent...

I natt ga vi bare opp og pappaen tok henne i gjestesenger da hun våknet ved midnatt, er jo ofte det vi har tydd til, og tror han har skjønt at det er det som må til for at jeg ikke skal slite meg helt ut - men håper jo hver natt på at hun skal sove gjennom i sengen sin. En ting er når de er så små, men nå begynner hun jo å skjønne ganske mye, og i barnehagen sier hun stolt at hun sov i stor-jente sengen sin og sånn, men når natten kommer for fløyten fort en annen låt...