Fredag 13 november.
Jeg var på besøk hos barnefaren den kvelden, og vi satt i sofaen og spilte tekken etter en liten akt for å prøve å få ting igang, da jeg plutselig fikk den første ria rundt kl halv 9. Den var helt annerledes fra de jeg hadde hatt før, for denne kjennte jeg kun som kraftige menssmerter i ryggen. Jeg sa til han at jeg hadde begynnt og kjenne noe, også kjørte han meg hjem igjen med en gang. Noen som fikk litt panikk ja:P (vi var ikke sammen lenger, og han skulle ikke være med på fødselen heller så)
Når jeg kom hjem fant jeg masse blodig slim i trusa mi, ingen tvil, slimproppen hadde gått.
Riene fortsatte utover kvelden og natta med alt fra 15-5 min mellomrom, og ble gradvis sterkere. Men aldri så sterke at jeg tok det noe særlig seriøst, og jeg slappa godt av imellom.
Lørdag 14 november
Utpå morgenkvisten var de blitt så kraftige at jeg hadde litt problemer med å puste når de var på topp, men siden de ikke var særlig vonde trodde jeg det fortsatt bare var maserier. Jeg tok meg en prat med søstera mi, og hun sa hun hadde gått sånn i 5 døgn før det skjedde noe, så jeg slo meg til ro med det.. Når klokka nærmet seg 12 på formiddagen fikk mamma meg til å ringe til føden for å høre om det kunne være noe på gang for nå kom riene med 4-7 min mellomrom. Da fikk jeg beskjed om at siden jeg bodde så langt fra sykehuset(tar 45 min å kjøre) så kunne jeg komme opp på en sjekk når jeg følte for det iløpet av dagen.
I 14.00 tiden ankom vi sykehuset og der gjorde de de standar tingene, sjekket blodtrykk, urin, kjente på magen osv. Litt over halv 3 ble jeg koblet til sparketest maskinen, og der fant de ut at jeg hadde effektive rier, 4 stk på 10 min. Ble litt sjokka da for jeg trodde jo at rier skulle gjøre vondt. Jeg fortsatte med sparketesten frem til klokka 15.00. Da hørte jeg et høyt plopp, og det kjentes ut som om babyen stanga hodet hardt i urinblæra mi og plutselig fylte buksa mi seg med noe vått. Dette fortalte jeg til min mor, og hun ble like overaska som meg. Nå var det virkelig noe på gang her. Så var det tid for vaktskifte og jeg fikk ei ny veldig koslig jordmor. Vi dro inn på fødestue 3(latexfri fødestue), mens mamma henta baggen min. For nå var det ingen vei tilbake.
Inne på fødestua fant jeg meg godt tilrettes i senga, og BANG der kom de vonde riene. Siden jeg ikke hadde peiling på hvordan jeg skulle puste ble jeg sittende og stenge inne riene en stund, frem til jeg fikk streng beskjed fra jordmor og mamma om at her måtte det pustes. Inn med nesa og laaaangt ut med munnen. Nå begynnte riene å gjøre så vondt at jeg kasta opp mellom hver rie. Derfor var ikke lystgass noe alternativ for den ville bare gjøre kvalmen værre. Derfor ble det satt akupunktur. En i hode, en i hver hånd og en i foten. Og mamma masserte korsryggen med olje og kom med kalde kluter i ett sett.. Ikke at det var særlig behagelig, for oljen stinka julegran og jeg ble bare enda mer kvalm..
Halv 4 ble åpningen sjekka, 4 cm, joda fødselen var igang. De neste to timene gikk med på rier, vanndrikking, oppkast, og massasje.Frem til jeg fant ut at jeg MÅTTE på do, da var klokka halv 6. Jordmora ville sjekke åpningen først, og da fikk vi oss litt sjokk, her var det jo allerede 8,5 cm åpning så det var nok ikke på do jeg måtte. Pressriene hadde ankommet for fullt. Jeg brukte den første timen med pressrier til å få babyen lengre ned. Prøvde ut mange forskjellige stillinger før jeg fant ut at jeg ikke orket mer, og la meg på ryggen. Da fant jordmora ut at jeg trengte litt intravenøst siden jeg hadde kasta opp alt jeg hadde i magen. Veneflonen ble satt, og med ett fikk jeg en ekstra dose energi.
Litt over 19.00 fikk jeg lov å begynne å presse skikkelig, jeg pressa, hadde litt pause, og klagde litt, og pressa litt mer, og klagde enda litt mer før knotten kom ut med et plopp klokka 19.28. Jeg skjønnte ingenting da han plutselig var ute for han kom så fort. Det første jeg gjorde når han kom var jo selvfølgelig å løfte hodet litt og stirre ned, og det var ikke akkuratt så vakkert syn. Masse blod og gugge og navlestreng og gudene vet hva som var der nede. Akkuratt som om jeg ikke var kvalm nok fra før av! Men så fikk jeg løftet gutten på brystet, og vips så var kvalmen glemt. Jeg hadde det litt morsomt mens jeg ble sydd for jeg synes det kilte sånn, men plutselig var ikke det så behagelig heller...
Etter at jeg hadde fått litt pyntesting ble jeg flytta over i en sykeseng, og vi fikk litt tid til å bli kjent med hverandre, og ble oppverta med flagg, champanjebrus og skive med ost og syltetøy! Så ble jeg "tvingt" til å gå på do og tisse, og det var vel ikke akkuratt det smarteste trekket. Etter jeg hadde gjort mitt ble alt svart og jeg gikk bokstavligtalt rett i veggen :P Men jordmora kom inn og tok på meg klærna, og forte meg med cola så var jeg okei igjen:) Etter det ble jeg beordra rett i senga igjen, også ble jeg og lille Ravn Kenneth trilla inn på barsel:)
