Snusslutt..

Bkno4633992

Første møte med forumet
Hei.

Nå trenger jeg hjelp, muligens en heiagjeng? Ikke halshugg meg værsåsnill..


Hadde en SA i oktober i fjor, så klaffet det igjen den like før nyttår.. Men det er den j*vla snusen jeg plages med! Så værsåsnill og ikke halshugg meg nå..

jeg sliter så sinnsykt med å slutte med snus, en ting er sikkert nå som jeg skriver dette og får det svart på hvitt, dette er min siste boks i svangerskapet.

Var på innvendig ultralyd den 14 februar og fikk se ett bankende hjerte og høre hjertelyden. Jeg er i dag 7+5 på vei, men jeg klarer ikke å knytte meg, er så redd for enda en SA eller en Ma. Er sikkert derfor det er så vanskelig å slutte denne gangen for frykten sitter i meg og jeg blir helt irrasjonell i forhold til «frøet» i magen.

Er det noen som har noen gode råd og tips, evt kan hjelpe meg og heie meg fram? Føler meg helt idiot som skriver dette men ikke halshugg meg er dere snille, er det siste jeg trenger nå.
 
Hm, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg sluttet i det jeg så positiv test, og jeg har snust i 8 år. Sikkert ikke det du vil høre, men jeg synes ikke det var noe vanskelig i det hele tatt. For meg var det liksom ikke noe spørsmål engang.

Det er dritt i sånn 2 dager, og etter det går det faktisk helt fint!
 
Hei.

Nå trenger jeg hjelp, muligens en heiagjeng? Ikke halshugg meg værsåsnill..


Hadde en SA i oktober i fjor, så klaffet det igjen den like før nyttår.. Men det er den j*vla snusen jeg plages med! Så værsåsnill og ikke halshugg meg nå..

jeg sliter så sinnsykt med å slutte med snus, en ting er sikkert nå som jeg skriver dette og får det svart på hvitt, dette er min siste boks i svangerskapet.

Var på innvendig ultralyd den 14 februar og fikk se ett bankende hjerte og høre hjertelyden. Jeg er i dag 7+5 på vei, men jeg klarer ikke å knytte meg, er så redd for enda en SA eller en Ma. Er sikkert derfor det er så vanskelig å slutte denne gangen for frykten sitter i meg og jeg blir helt irrasjonell i forhold til «frøet» i magen.

Er det noen som har noen gode råd og tips, evt kan hjelpe meg og heie meg fram? Føler meg helt idiot som skriver dette men ikke halshugg meg er dere snille, er det siste jeg trenger nå.
Har en venninne som gikk over til onico i svangerskapet. Hun mente det hjalp henne:Heartred mannen min sluttet 1jan å har sett på han hvor vanskelig han har syns det har vært. Han har og av og til tatt seg onico og tygger mye tyggis. Prøv å tenk på at det er ikke på grunn av deg selv du skal slutte, men det er en helt annen person som er avhengig av deg nå. Tror du kommer til å angre når du sitter på fødestuen med lille i armene å vite at du har snust med han/henne i magen. Lykke til, du klarer det:wav:wav
 
Onico, tyggis/pastiller. Kast boksen nå, skyll snusen ned i do f.eks. Du må bare slutte uten å tenke over det.
 
Skjønner at det er vanskelig.. Jeg er snuser selv. Dette er 4 gangen jeg er gravid, og det har vært tøft å slutte alle gangene, men likevel så har jeg greid det hver eneste gang. Jeg har lagt bort snusen på dagen når jeg har fått positiv test og brukt onico og tyggis den første tiden etter slutt. Jeg pleier å tenke at det er bare en pause, ikke et stopp:p Det har hjulpet meg. Når det kommer til at du har opplevd sa og ikke klarer å knytte deg denne gangen, så kan jeg forstå det, men det er ikke frøet i magen din sin «feil» at det ble til. Og du bør i alle fall prøve så godt du kan å slutte så fort som mulig. Jeg har en historie bak meg selv, mistet i uke 34. Men det betyr ikke at jeg bare kan snuse meg gjennom dette svangerskapet:) Legg snusen på vente-hylla:)
 
Sniker -
Bytt ut snusen med en liten skive rå ingefær. Det hjalp meg da jeg sluttet :chicken:
 
Jeg skjønner godt at det er vanskelig! Jeg har stumpet røyken nå når vi plutselig ventet en til, og det er skikkelig tøft! Men jeg tygger tyggis og spiser kjærligheter og drops, også må jeg holde meg oppdratt med noe, enten det er jobb, husarbeid, andre ærend, besøk borte, strikking etc, så går det seg til til slutt. Det er verdt det! Spiren kommer først:love017
 
Jeg snuser ikke og røyker heller ikke, så er nok lettere sagt enn gjort for min del. Jeg skjønner at det er vanskelig, men det å bli mamma handler om å sette barnets behov foran en selv og dette er første valget. Du må bare kaste snusboksen din og tenke at dette gjelder babyens helse. Kjipt om noe skulle skje og man går med det på samvittigheten at man snuste under svangerskapet. Jeg vet at mange har klart det og at du også kan få dette til! :D
:smiley-bounce016
:gen014:gen014:gen014:gen014:gen014
 
Jeg heier på deg!! Dette har jeg gjort selv og både klart det, å faktisk ikke klart det. I det ene svangerskapet snuste jeg minimalt men sluttet ikke om jeg husker rett.

I det siste svangerskapet så gikk jeg over til nikotinfri snus, kick up. Bruker den enda men jeg snuser kanskje en boks i uka mot 1 boks normal snus PR dag. Du kan jo ta en nikotinfrisnus i overgangen da. For meg så ga det ikke samme stimuli så jeg sluttet men samtidig så var det ikke så godt så bruker det svært sjeldent.
 
Jeg er litt radikal så bestemte meg for å slutte og så slutter jeg. Blir et år i april at jeg har sluttet. Det var tøft mye verre enn da jeg avsluttet å røyke, hadde abstinense en uke og savnet snus lenge etter å ha avsluttet, jeg brukte app slutta. Som noen har skrevet prøv med tyggis, nikotinfri snus, begyn kanskje med å redusere hvis du klarer det. Kanskje prøv å unngå situasjoner du er vant å snuse.

Det er ikke lett med du kan!! Det er bare å finne det som funker best for deg
 
Hei! Jeg snuser ikke og kjenner meg derfor ikke igjen i denne situasjonen. Men kanskje du kan bruke pengene du vanligvis ville bruke på snus på tidlig ultralyd? Da får du jo se lille spiren og kanskje føle deg mer knyttet også? :joyful:
 
Onico og tyggis!! Og ellers bare en god dose selvdisiplin. Jeg stoppet momentant ved nr. 1. Men nå 3 år senere så har jeg fremdeles lyst på snus. For meg gikk aldri det over. Så du må bare ta et valg. Og belønne deg selv med noe annet. Men som sagt. Onico. Den hvite slim er best og føles som vanlig snus. Lykke til :hilarious:
 
Heia, heia! Dette klarer du! Du har krefter du ikke engang vet om - det må du bare stole på!
Når det kommer til råd har jeg flere:

  • Sett deg ned og visualiser ditt fremtidige barn. Gi hen et kosenavn, bruk fantasien til å se for deg hvordan det første møtet vil bli eller forestill deg lukten og lydene. Dette kan hjelpe deg med det som ser ut til å være din største utfordring nå: å knytte deg til spiren i magen. Husk at her kan du også få profesjonell hjelp. Jeg forstår at det kan være vanskelig, skummelt og kanskje kan det fremkalle vonde følelser mtp det du har vært gjennom, så det kan kanskje være godt å gjøre det i samråd med noen med masse kompetanse. Det er i alle fall mye lettere å forsake ting når man gjør det for andre, og for meg hjalp det skikkelig!
  • Last ned slutta-appen og se hvor mye du sparer på snus + hvilke helseeffekter det gir. Her får du også gode tips når det står på som verst.
  • Onico funka for meg! Og tyggis, drops, kjærlighet, you name it.
  • Allen Carr’s bok «Endelig ikke-røyker» hjalp meg å takle abstinenser også. Den hjelper deg å forstå egen situasjon og følelser o slutte-perioden synes jeg.
Lykke til, dette skal gå bra!
 
Jeg synes denne teksten er dritbra:

https://www.lommelegen.no/rusmidler...i-taler-faktisk-nikotinabstinens/69038909/amp

Har lest den flere ganger (har også slutta å snuse flere ganger:hilarious:)

Og ellers kjenner jeg meg igjen i mye som er skrevet tidligere i tråden; jeg kommer visst aldri til å slutte å ha lyst på snus, så jeg ser mer på det som en pause. Men suget blir fort mindre.

Og tyggis er gull.

Fy søren for en rå tekst! Den hadde virkelig noe psykologisk i seg, og jeg tror faktisk den kan gjøre en forskjell for alle som leser den. Dritkult!
 
Hm, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg sluttet i det jeg så positiv test, og jeg har snust i 8 år. Sikkert ikke det du vil høre, men jeg synes ikke det var noe vanskelig i det hele tatt. For meg var det liksom ikke noe spørsmål engang.

Det er dritt i sånn 2 dager, og etter det går det faktisk helt fint!
Som om jeg skulle skrevet dette selv. Det har vært et ikke tema for meg å snuse fra den dagen jeg har sett positiv test.
De to første var planlagt og jeg var noenlunde innstilt på å slutte når testen ble positiv mens nr 3 var overhodet ikke planlagt, men noe skjer automatisk oppe i huet når jeg har stått der med testen. Det som var vanskelig med å slutte var vanen med å ta seg en snus, ikke selve nikotinen utrolig nok, og jeg har snust i 10 år... Hi, Kan egentlig ikke gi deg noen råd annet enn at du bør fokusere på barnet i magen og tenke på at det er det beste for han/henne.
 
Jeg sliter litt med det samme, men jeg har vært av og på snuser siden november 2019 etter 12år med snus. Jeg synes Onico Pure White lindrer MYE selv om jeg snuser den mye mer enn jeg snuste Skruf superwhite. Sikkert fordi jeg får en trang til å ta en ny fordi kroppen ikke får nikotin som den er vant til.

Målet videre er å klare å slutte helt, men onico inneholder jo ikke nikotin eller tobakk, så det er en begynnelse ihvertfall.

Jeg er ca 5uker på vei.
 
Hei.

Nå trenger jeg hjelp, muligens en heiagjeng? Ikke halshugg meg værsåsnill..


Hadde en SA i oktober i fjor, så klaffet det igjen den like før nyttår.. Men det er den j*vla snusen jeg plages med! Så værsåsnill og ikke halshugg meg nå..

jeg sliter så sinnsykt med å slutte med snus, en ting er sikkert nå som jeg skriver dette og får det svart på hvitt, dette er min siste boks i svangerskapet.

Var på innvendig ultralyd den 14 februar og fikk se ett bankende hjerte og høre hjertelyden. Jeg er i dag 7+5 på vei, men jeg klarer ikke å knytte meg, er så redd for enda en SA eller en Ma. Er sikkert derfor det er så vanskelig å slutte denne gangen for frykten sitter i meg og jeg blir helt irrasjonell i forhold til «frøet» i magen.

Er det noen som har noen gode råd og tips, evt kan hjelpe meg og heie meg fram? Føler meg helt idiot som skriver dette men ikke halshugg meg er dere snille, er det siste jeg trenger nå.

Jeg føler med deg så totalt! Jeg skal ikke halshogge deg, for frykten for å bli det selv er stor.
Du er flink dersom du klarer dette uten å få vansker. Vet at alt handler om viljestyrke osv osv. Men er ikke lett å slutte på rappen. Jeg må si at jeg misunner dem som klarer dette og også klarte dette. Jeg er i uke 31 nå. Jeg klarer ikke å slutte. Jeg prøvde for ikke lenge siden, det var det værste jeg har vært igjennom selv om jeg klarte det i 2 dager. Jeg sleit med hodeverk,abstinenser så totalt at det var rett og slett helt forferdelig. Men jeg gir ikke opp. Prøve og prøve. Er dyrt å snuse og røyke. Men som sykehuset sa at det er forferdelig å slutte og snuse. Men beste er å kutte drastisk ned. Beste er å kutte med engang.
Alle vet jo dette. Og selv om du snuser eller røyker så skal du vite at dette gjør det ikke til noe dårlig mor av det.

Sier ikke at det er greit å snuse og røyke for jeg hater tanken på at jeg ikke KLARER å slutte bare sånn PANG. Jeg klarte å slutte og røyke da første gutten ble født (helt frisk, og er evig takknemlig for dette) men så gikk jeg på en smell etterpå ved å starte opp igjen ettersom jeg ikke klarte å slappe av.

Men mitt mål var å slutte å snuse fra starten av. Men det ble tyngre og tyngre etter jeg fant jeg var gravid igjen. Jeg snuser vel bare 4 snus på en dag, godt fordelt utover dagen. Men burde ikke ha den i lenger enn max 5 minutter. (Fikk høre det på sykehuset. Og jormor samt lege) spurte om jeg kunne få hjelp som å få noe som hjalp meg enda mer, men var ikke noe som jeg kunne ta som skulle hjelpe. Blir så frustrert over dette.
Så jeg prøver å slutte å snuse, men ble for deprimert og stressa at dette var tungt for alle. Det er synd at det er sånn.
For ønsket er stort, så håper jeg du klarer å slutte fort. Jeg skal ikke dømme noen som sliter med å snuse eller røyke. Been there... and still are...

Jeg er stolt over alle som klarer å kutte ut med engang! Det er tøft. ❤❤❤
 
Det er absolutt ikke lett å slutte. Jeg sliter med røyken. Har vært flink og ikke røyket siden positiv test. 22 dager og 10 timer siden. Men suget blir ikke borte. Tygger tyggis til den store gullmedaljen. Det hjelper å holde munnen opptatt liksom. Eller prøver jeg ikke å si til meg selv at jeg aldri skal røyke igjen. Det blir liksom litt for mye, så jeg bare skyver det forover liksom. At jeg kan røyke senere...men jeg gjør det det ikke da... har også begynt å strikke så hendene er opptatt.
 
Back
Topp