Hei februar-jenter!
Jeg sitter her litt ekstra nostalgisk i dag og tenker tilbake til i fjor sommer. Da var jeg ny-gravid, trøtt, kvalm og utafor, og livredd for at lille spire ikke skulle klare seg hele veien. De neste månedene ble en fantastisk reise, jeg var heldig og slapp for mye plager og hadde i det store og det hele et fint svangerskap. Milepælen i uke 12 var fantastisk, og se lille på skjermen på tidlig ultralyd, smelt ❤ Nedtelling til oul, få vite at alt var bra og at det var en gutt inni der. Å kjenne han stryke meg fra innsiden av magen, og senere sparke og turne rundt. Å kjenne døgnrytmen hans, "nå sover han", "nå er han våken". At mannen fikk kjenne spark, og ta del i denne lille hemmeligheten. Høre hjerteslag. Utålmodigheten mot slutten og fødselen som resulterte i min nydelige, fantastiske lille gutt.
Jenter, dere skal ut på deres livs reise! Et lite barn vokser inni dere, blir stor og sterk og venter på å bli kjent med dere.❤
Nå er min lille gutt 4,5 måned, han smiler og ler og sjarmerer oss i senk. Vår solstråle beriker hver dag! Selv søvnløse netter, tøffe runder med amming og problemer med låsninger i nakke og rygg har ikke satt en demper på gleden vår. Og dere er akkurat i startgropa jenter, men det går så fort! Forsøk å nyte, eller hvertfall å glede dere. Et svangerskap kan være tøft, en fødsel kan være tøft,men det venter et mirakel på andre siden. Et sprell levende barn med egen personlighet fra dag én. Det er så fantastisk! ❤
Ønsker dere alt vel i tiden fremover, før dere vet ordet av det har dere en liten bylt i armene og skjønner ikke at han/hun kan ha bodd inne i dere i 9 måneder.. Han eller hun er inni der nå og bare venter. Gled dere!
Jeg sitter her litt ekstra nostalgisk i dag og tenker tilbake til i fjor sommer. Da var jeg ny-gravid, trøtt, kvalm og utafor, og livredd for at lille spire ikke skulle klare seg hele veien. De neste månedene ble en fantastisk reise, jeg var heldig og slapp for mye plager og hadde i det store og det hele et fint svangerskap. Milepælen i uke 12 var fantastisk, og se lille på skjermen på tidlig ultralyd, smelt ❤ Nedtelling til oul, få vite at alt var bra og at det var en gutt inni der. Å kjenne han stryke meg fra innsiden av magen, og senere sparke og turne rundt. Å kjenne døgnrytmen hans, "nå sover han", "nå er han våken". At mannen fikk kjenne spark, og ta del i denne lille hemmeligheten. Høre hjerteslag. Utålmodigheten mot slutten og fødselen som resulterte i min nydelige, fantastiske lille gutt.
Jenter, dere skal ut på deres livs reise! Et lite barn vokser inni dere, blir stor og sterk og venter på å bli kjent med dere.❤
Nå er min lille gutt 4,5 måned, han smiler og ler og sjarmerer oss i senk. Vår solstråle beriker hver dag! Selv søvnløse netter, tøffe runder med amming og problemer med låsninger i nakke og rygg har ikke satt en demper på gleden vår. Og dere er akkurat i startgropa jenter, men det går så fort! Forsøk å nyte, eller hvertfall å glede dere. Et svangerskap kan være tøft, en fødsel kan være tøft,men det venter et mirakel på andre siden. Et sprell levende barn med egen personlighet fra dag én. Det er så fantastisk! ❤
Ønsker dere alt vel i tiden fremover, før dere vet ordet av det har dere en liten bylt i armene og skjønner ikke at han/hun kan ha bodd inne i dere i 9 måneder.. Han eller hun er inni der nå og bare venter. Gled dere!
Det må ha vært hjerteknusende 
