Snart vår tur :)

Sportymamma86

Glad i forumet
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Har sett på fødeavdelingen nå å kjenner på gleden ved at det snart er min tur, har 6 uker igjen å klarer nesten ikke å vente til å møte jenta mi :) hvordan er deres tanker rundt fødsel? Gruer/gleder dere? :)
 
7 uker igjen her. Jeg gruer meg veldig (overraskende) lite til selve fødselen. Førstegangs, så vet jo ikke hva jeg går til, men føler meg veldig trygg på Ullevål. Jeg gleder meg dog bare mer og mer hver eneste dag til å møte han :welcome
 
Gleder meg veldig men gruer meg også en del, er andrerangs og på tross av at første fødselen gikk fint, kan ikke si at jeg gleder meg til å oppleve denne delen akkurat :) Kanskje fordi jeg vet hva jeg kan forvente, var bedre da jeg ikke visste
 
Så også på, og begynte å kjenne veldig på at det nærmer seg selv om det er 10 uker igjen for meg. Spent på hvordan fødsel blir mot første fødsel!!
 
Hadde en utrolig fin fødsel med førstemann så håper på reprise :) det var vondt fra start til slutt-men det var en fin fødsel og ikke minst å mestre noe som var så krevende, følte jeg kunne løfte fjell etterpå :)
 
Så også på, og begynte å kjenne veldig på at det nærmer seg selv om det er 10 uker igjen for meg. Spent på hvordan fødsel blir mot første fødsel!!
Ja jeg også er veldig spent på hvordan denne fødselen blir i forhold til forige :)
 
Åh jeg gleder meg ja!! :D gruet meg så mye til første fødselen at jeg tilslutt måtte få keisersnitt. Klarte ikke å slappe av og bare skrek og skrek. Angret på alt sammen :(
Men nå går det mye bedre, har gått på mange samtaler både til min jordmor og en jordmor på sykehuset. Og i brevet jeg hadde med til jordmor idag sto det til og med at jeg gleder meg til å føde :D ;)
 
Så ikke på, men har tatt det opp ;) når det er sagt, så gruer jeg meg ikke til fødselen, men er veldig spent! Spent på hvordan jeg kommer til å takle det og hvordan det blir :) Gleder meg også veldig til å møte lillegutt nå!
 
Kjenner at jeg begynner å gru-glede meg nå. Begynner å huske smerten og spesielt når jeg ser på sånne fødeprogram. Min forrige fødsel varte i to døgn på riedrypp så var veldig smertefullt. Håper på en lettere og raskere fødsel denne gangen. Vil heller ha en rask med mer smerter enn en lang og utmattende fødsel der man såvidt vet hvor man er til slutt i all utmattelsen.. Forrige gang når jeg var førstegangs gledet jeg meg bare, og ville få det overstått, denne gangen er litt annerledes kjenner jeg:)
 
Jeg gleder meg skikkelig :D er så spent på hele fødselen og alt rundt det. Er første babyen, så vet ikke hva jeg går til. Vet det mest sannsynlig blir vondt, men siden jeg ikke vet hvor vondt så ser jeg ikke poenget med å grue meg :D

Enig!! Jeg blir så irritert når folk BER MEG om å grue meg. Da blir det noen tunge uker fremover, med både plager og å grue seg! :p gjør alt jeg kan for å tenke positivt siden jeg ikke aner hvordan akkurat min kropp taklet fødselen. Kanskje går det som en drøm :D
 
Gleder meg egentli veldi :) blev satt igang sist gang i uke 36 pga SF og kroppen var ikke klar så etter 33 timer med vonde rier og uten særli fremgang så endte det i keisersnitt, har fått go oppfølging den her gangen og ser ut til att jeg slipper SF denne gangen :) så nå håper jeg på att fødsel starter av seg selv og att jeg får føde vaginalt :) som sagt gleder meg skikkeli da jeg følte jeg blev tadd ifra den spenningen med og vente til det begynner av seg sjøl :) og vet att jeg takler riene over lang tid og att samboeren min er en fantastisk fødselpartner :)
 
66 dager igjen så kan ikke si det nærmer seg akkruat :grumpy::meh::hungover:
Postitivt tanker rundt fødsel så bare gleder meg til å møte vår elskede lille prinsesse :dummy1:
 
Grugleder meg til fødsel, vasker nå babyklær (vil pakke hentebag til sykehuset og stoler ikke på at mannen pakker de babyklærne jeg vil ha på sykehuset om noe skulle skje :-p )

Er fortsatt en stund igjen og håper han holder seg inne til uke 37. Ellers møtte jeg mange hyggelige damer på en sosial greie i går, "å når skal du ha? ja da har du den verste tiden igjen og du kommer til å vokse sååå mye mer...." - ehhh, jo takk.... (Hva med bare et enkelt "gratulerer, fin mage" samtale slutt :-p )
 
Grugleder meg til fødsel, vasker nå babyklær (vil pakke hentebag til sykehuset og stoler ikke på at mannen pakker de babyklærne jeg vil ha på sykehuset om noe skulle skje :-p )

Er fortsatt en stund igjen og håper han holder seg inne til uke 37. Ellers møtte jeg mange hyggelige damer på en sosial greie i går, "å når skal du ha? ja da har du den verste tiden igjen og du kommer til å vokse sååå mye mer...." - ehhh, jo takk.... (Hva med bare et enkelt "gratulerer, fin mage" samtale slutt :-p )
Å! Syns sånne kommentarer er så unødvendige :o hva med å fokusere på det positive som skjer framover istedet? Ja magen kommer til å bli større, men det er jo fordi en skjønn liten baby vokser inni der! Og hva vet de om hvordan tiden som kommer blir for deg? Du kan få flere kjempeflotte uker framover du :D
 
Har sett på fødeavdelingen nå å kjenner på gleden ved at det snart er min tur, har 6 uker igjen å klarer nesten ikke å vente til å møte jenta mi :) hvordan er deres tanker rundt fødsel? Gruer/gleder dere? :)

Først; søren altså at jeg gikk glipp av den episoden i går, hadde tenkt å se det, men var ikke hjemme.. :P
Har ca 6 uker igjen jeg og, og kjenner jeg gleder meg skikkelig! :) Er så utrolig spent på å få møte lillegutt :D Også som førstegangs er jeg ekstra spent på alt rundt fødsel, som når det skjer, hvordan det blir, hvordan jeg takler det osv.. Og gleder meg så sinnsykt til å kjenne på den følelsen av å se ham for første gang<3
 
Kjenner mer at jeg er forventingsfull! Hopper mellom å glede meg og grue meg :) Gleder meg til å møte lille, samtidig som jeg gruer meg til smertene både under fødsel, renselsen og komme i gang med amming. Synes jeg har hørt så mye skrekkhistorier, så vanskelig å ikke grue seg litt og :p
 
Grugleder meg til fødsel, vasker nå babyklær (vil pakke hentebag til sykehuset og stoler ikke på at mannen pakker de babyklærne jeg vil ha på sykehuset om noe skulle skje :-p )

Er fortsatt en stund igjen og håper han holder seg inne til uke 37. Ellers møtte jeg mange hyggelige damer på en sosial greie i går, "å når skal du ha? ja da har du den verste tiden igjen og du kommer til å vokse sååå mye mer...." - ehhh, jo takk.... (Hva med bare et enkelt "gratulerer, fin mage" samtale slutt :-p )
Sånne kommentarer er så unødvendige!!! Man er jo sårbar og hormonell og det er virkelig ikke det man trenger!! Dessuten vet jo ingen hvor mye mer du kommer til å vokse, det er helt individuelt.
 
Back
Topp