Snart tilbake på jobb igjen.

[B]

Vel, snart og snart, men føles slik. Og det føles vondt. Tror det er en kombinasjon av at jeg synes hun fortsatt er veldig lita og det p forlate henne på dagtid er litt vondt og trist selv om jeg vet at pappaen tar godt vare på henne , det at det er siste babyen vår og at vi ikke får oppleve dette igjen og at jeg ikke egentlig trives så godt på jobb. Mistrives ikke men trives ikke heller. Var gjennom dette med storebror også, men da var det mer permisjon å ta etter en kort periode med jobb og jeg ble gravid igjen og fikk mye tid sammen med han.

Hvordan går det med dere andre?

 

[4 barns mamma]

Tiden frem til jobbstart går alt for fort! Liker ikke tanken på å måtte gå fra henne, synes også hun er for liten. Ammer fortsatt ofte og stresser med det i hodet mitt, hvordan jeg skal gjøre det.
Vil bare ha henne med meg å kose

 

[B]

Tiden frem til jobbstart går alt for fort! Liker ikke tanken på å måtte gå fra henne, synes også hun er for liten. Ammer fortsatt ofte og stresser med det i hodet mitt, hvordan jeg skal gjøre det.
Vil bare ha henne med meg å kose

Stresser også litt med ammingen. Har hatt en ammenekt som gikk over 2 mnd,og leser at det er ganske vanlig med det også rundt 8 mnd. Jeg klarer med litt ferie å forlenge til hun er 7,5 mnd før det blir jobb, men da må jeg på jobb. Er litt redd for om ammingen kan bli problematisk. Huff,gruer meg og har allerede felt noen tårer over dette, men prøver nå å nyte tiden med henne fremfor å tenke for mye på om 2 mnd.

 

[Veslejenta88]

Dette er første gangen jeg skal noe etter permisjon og siste babyen. Men er på aap og min siste permisjondag er 2 april så får nok en fin påske alle sammen. Men å Grue seg trur jeg aldri går over uansett. Grua meg til nr 1 skulle begynne i bhg når hu var 3.5 år gammel, nr 2 var 2 år og nr 3 begynner vel ca når han er 1 år.

 

[B]

Dette er første gangen jeg skal noe etter permisjon og siste babyen. Men er på aap og min siste permisjondag er 2 april så får nok en fin påske alle sammen. Men å Grue seg trur jeg aldri går over uansett. Grua meg til nr 1 skulle begynne i bhg når hu var 3.5 år gammel, nr 2 var 2 år og nr 3 begynner vel ca når han er 1 år.

Tror det samme. Vi vil grue oss uansett. Det blir aldri lett.

 

[LilleTeeniesMor]

Vel, snart og snart, men føles slik. Og det føles vondt. Tror det er en kombinasjon av at jeg synes hun fortsatt er veldig lita og det p forlate henne på dagtid er litt vondt og trist selv om jeg vet at pappaen tar godt vare på henne , det at det er siste babyen vår og at vi ikke får oppleve dette igjen og at jeg ikke egentlig trives så godt på jobb. Mistrives ikke men trives ikke heller. Var gjennom dette med storebror også, men da var det mer permisjon å ta etter en kort periode med jobb og jeg ble gravid igjen og fikk mye tid sammen med han.

Hvordan går det med dere andre?

Jeg skal tilbake siste uken i april 50%. Jobber da 50% i 2 uker.
Skal kanskje begynne i ny jobb i mai så akkurat nå er jeg mest spent på å komme tilbake! Og savner faktisk å gjøre noe annet. Savner noe hjernetrim
Mannen har vært hjemme hver dag siden fødsel så jeg slipper å tenke på hvordan det vil gå når jeg er borte. Eneste jeg er nervøs for er om vi får til at mini tar flaske innen da. Men har enda et par mnd på oss så jeg håper det går

Ganske fleksibel jobb så dersom jeg må være hjemme eller noe så kan jeg ta hjemmekontor. Den følelsen gjør meg ganske rolig

 

[twinsplusone]

Begynner ikke på jobb før juni, men ååå, gruer meg veldig. Synes han er så liten når jeg skal begynne igjen. I tillegg så er dette mest sannsynlig (men ikke definitivt) siste barnet. Heldigvis hadde jeg endel ferie på fjoråret som jeg brukte til å forlenge permisjonen + at det ikke er så mange uker igjen til sommerferie når jeg komner tilbake. Liker jobben da, heldigvis.

 

[B]

Begynner ikke på jobb før juni, men ååå, gruer meg veldig. Synes han er så liten når jeg skal begynne igjen. I tillegg så er dette mest sannsynlig (men ikke definitivt) siste barnet. Heldigvis hadde jeg endel ferie på fjoråret som jeg brukte til å forlenge permisjonen + at det ikke er så mange uker igjen til sommerferie når jeg komner tilbake. Liker jobben da, heldigvis.

Gjorde samme med første.
, og jobbet og så gradert,så var faktisk hjemme med han til han var 11 mnd. Det var jo luksus. Men må klarer jeg tyne over påske, og da er hun 7,5 mnd gammel. Det går seg nok til, men gruer meg veldig til å ikke være hjemme med henne.

 

[Smorblomst82]

Begynner å jobbe når han er 7 mnd og jeg gruer meg skikkelig! Men han tar flaske og elsker all mat har blir tilbudt. Ammer mye enda, så litt usikker på hvordan det skal gå. Men skal jobbe i noen mnd før jeg skal ha lang ferie.

men er siste ungen her også så veldig kjipt å ha så kort permisjon

 

[B]

Begynner å jobbe når han er 7 mnd og jeg gruer meg skikkelig! Men han tar flaske og elsker all mat har blir tilbudt. Ammer mye enda, så litt usikker på hvordan det skal gå. Men skal jobbe i noen mnd før jeg skal ha lang ferie.

men er siste ungen her også så veldig kjipt å ha så kort permisjon

Hun tar flaske,me tilvenning til grøt går ikke så voldsomt bra. Huff nei, det er ikke enkelt. Skulle ønske jeg kunne være hjemme litt til,men det går dessverre ikke.

 

[Kobberfruen]

Skal jobbe mai måned, og deretter være hjemme ut juli. Jeg sparte fjorårets ferie og tar ferie og to måneder ulønnet permisjon for å få det til å gå opp. Er så sinna på det håpløse permisjonssystemet vi har i dag! Mannen min kan ikke ta mer enn en måned, og sånn er det. Så JEG taper penger og pensjonspoeng....
Denne gang ble det flaskebarn, så jeg slipper å tenke på ammingen i mai, og gleder meg jo vilt til å jobbe igjen.
Jeg synes imidlertid det samme som landets jordmødre; at det er helt håpløst at mor skal på jobb igjen i en fase av barnets liv hvor mor er viktigere enn noen gang, og hvor ikke alle er så godt i gang med fast føde.
Når det er sagt, så hadde min mor 16 uker permisjon(ferie inkludert), og det gikk det også.

 

[Stavanger1985]

Jeg fikk barn i august og har begynt på jobb for noen tre uker siden. For meg har det passet veldig bra i hovedsak fordi jeg har sluttet og amme og pumpe. Det er ikke alle dette passer for, men jeg vil gjerne skrive at jeg synes det har vært veldig fint! Tiden etter jobb og helgene har blitt enda bedre fordi jeg har fått litt nye impulser og overskudd til å være 100% babymamma når vi er sammen. Lykke til til de som er på vei tilbake!