Snart arbeidsledig..

[Pcosogprover]

×

 

[AL93]

Sender deg mange klemmer! Håper det ordner seg for deg!

 

[Snurri]

Jeg kjenner jeg sitter med så utrolig mye frustrasjon, redsel og bekymringer nå, at jeg må lette litt på det. Trenger ikke få svar, men forhåpentligvis hjelper det meg å bare få skrevet ned mine tanker.

Jeg er 23 år og ferdig utdannet helsefagarbeider. Fra jeg var 18 har jeg jobbet i omsorgssektoren som vikar, vært lærling og siden jobbet som helsefagarbeider som vikar. Nå har jeg fått beskjed om at endringer vil skje, som vil føre til at jeg får lite eller ingenting framover. Jeg har søkt på utallige mange jobber, innenfor alle mulige områder. Men jobb er det ikke å få. De siste dagene har jeg ringt rundt og sendt eposter, men enten får jeg ikke svar, eller så har de ikke behov for folk.

Dette er så frustrerende.. jeg har veldig gode referanser, god arbeidsmoral, ingen fravær og vil si jeg er dyktig i mitt fagfelt, alltid stått på og satt jobben min høyt. Men her sitter jeg da. Uten noen ting ganske snart, og også gravid.

Det var kanskje dumt å starte prøvingen før jeg hadde fast jobb, men å få fast som helsefagarbeider er så vanskelig, at jeg ikke ville vente i 5-10 år på å få barn, kun fordi jeg ikke hadde fast jobb. Det var relativt stor sikkerhet ang. vikarjobb at jeg ikke var bekymret, i tillegg til at gubben har en bra jobb og tjener nok penger til å forsørge oss alle tre.. men det er jo ikke sånn jeg vil ha det! Jeg vil klare meg selv uten å være avhengig av han økonomisk.

Jeg har grått i flere dager nå, for jeg er så bekymret. Tenk om jeg må flytte langt fra mannen, huset vårt, hjemmet vårt og livet vårt, kun for at det ikke er jobb til meg akkurat her vi bor

Jepp, livet som arbeidssøker/vikar er noe dritt. Er du fortsatt i jobb? Isåfall kan en svangerskapsrelatert sykemelding være redningen nå inn mot permisjon. Hvis ikke risikerer du dagpenger og foreldrepengene regnes da etter dagpengene, og blir tilsvarende lav.
Ikke gråt. Her må det kreative løsninger til. Finner du ikke jobb i ditt felt? Søk på et annet felt, så du har noe enn så lenge.
Ta diskusjonen om å eventuelt flytte når du har gått minst ett år uten å finne jobb der du bor. For nå som gravid gjelder det å berge seg til permisjonsstart.
Vurder jobber innen pendleradius på 1-2 timer hver vei. Seriøst. Det er snakk om noen måneder, og går det ikke med helsa så har du sykepenger igjen. Det viktigste nå er jobb, ikke hvor eller hva slags. Bare jobb med ok inntekt. Jeg anbefaler bemanningsbyrå og å være veldig åpen for hva som helst. Så kan du legge ny plan når permisjonen nærmer seg slutten.

Men ja, det er noe dritt å være i den situasjonen. Men ting har en tendens til å løse seg. Utnytt nettverket ditt for det det er verdt: skriv ut CV’n din/send CV på e-post til venner og bekjente og vær helt åpen om at du jakter etter jobb frem til du går ut i permisjon. Plutselig har noen noe til deg. Si ja, uansett hva det er, så lenge lønna er innafor.

 

[Pcosogprover]

+

 

[Chawa]

Huff, det må være tungt å ha det sånn. Jeg håper du klarer å finne noe fort. Det er ikke noen god følelse å stå utenfor arbeidslivet i dagens samfunn, det kan jeg dessverre skrive under på. Jeg tror det er en god sjanse for at det vil ordne seg for deg, siden det høres ut som dere er ganske fleksible, men det blir ikke noe mindre tungt for det frem til det er på plass. Sender en god klem

 

[Marihøne9]

Føler med deg! Vært arbeidsledig en god stund nå.. Ikke lett å få noe jobb!!! Går dags dato på dagpenger, å har bare 6 mnd igjen! Heldigvis har engangsstønaden økt om jeg må ta den.. Nå var ikke dette svangerskapet planlagt, men får bare gjøre de beste ut av det!

 

[Barnehagelæreren]

Kjære deg. Skjønner dette tynger deg! Krysser fingrene for at du får deg en jobb.
Kan tipse deg om å søke i barnehager! Det er mange helsefagutdannet folk i barnehagen (fagarbeidere og barnepleiere), og der får du garantert napp - med gode sjanser når du allerede har en fot innenfor omsorg. I barnehagene er det også vikarbehov. Vi har vikarer som jobber 80-100% hos oss, for det er ALLTID noen som er syke eller langtidssykemeldt.

Ellers kan du også sykemelde deg nå i graviditeten, så vil det hjelpe deg økonomisk kontra dagpenger. Bruk facebook og rop ut etter jobb. Som sagt: i barnehagene er det sååårt behov for vikarer.
Klem

 

[Snurri]

Jeg har forsøkt å ringe rundt og sende eposter til all mulige slags jobber, jeg søker på alt som dukker opp, tilogmed jobber jeg igrunn ikke har utdanning for, men bare for å søke. Jeg har jobb per idag, og kan hende jeg får jobb der jeg er nå ut året, men det er ikke sikkert og muligens mindre enn det jeg har hatt til nå (100%). Om jeg kan få sykemelding vet jeg ikke, ettersom at jeg ikke har noen spesielle plager i forhold til svangerskapet, enda hvertfall.

Ja jeg tenker også at jeg orker ikke tenke på en løsning for så lang tid framover, men en løsning mot permisjon for å få mest ut av den tiden. Mannen er veldig redd for at jeg skal flytte, men vi er også inne på tanken på å leie oss en leilighet/hybel i en annen by dersom det kan være jobb for meg der, fram mot permisjonstiden. Han jobber turnus og er borte i en og en halv måned, hjemme i en måned. Dermed vil det være enklere for han å kunne følge med meg andre plasser, men dette er siste utvei. Vi ønsker ikke forlate huset vårt som er under oppussing heller..

Jeg skal fortsette ringerunde rundt i morgen for å høre om det kan være noe ledig. Butikkjobber har jeg sålangt ikke spurt etter ettersom jeg har satt de lengst ned på lista, men selvfølgelig utelukker jeg ikke det dersom det ikke er andre muligheter. Håper bare dette ordner seg, er så tungt å gå å være lei seg og bekymret når jeg har lyst å være glad og lykkelig for at jeg faktisk er gravid tiltross for pcos

Hvor langt er du på vei?
Det er ikke uvanlig å få plager etterhvert, om du ikke har plager ennå. Om du merker noe, så utsett ihvertfall ikke legetime.

 

[RosaGull]

Sender deg en klem og håper alt ordner seg for deg