Snart 3 år og plutselig mørkeredd

L

Lille meg 90

Glad i forumet
Hei alle dere. Har en på snart 3 år som plutselig er blitt mørkeredd. Før kunne han springe i stua på morran selv om det va mørkt der. Men no plutselig så går han så vidt ut soveromsdøra. Han bøyer seg for å se ut til stua, men tørr ikke gå dit. Samme på bade. Han tørr ikke gå dit heller. Vi har prøvd å ha et lite lys på i stua, men han går ikke dit før vi blir med.
 
Kanskje du kan spørre han, og se om de får noe fornuftig som du kan jobbe med. Det er ikke så veldig rart at små barn plutselig kan bli redd for noe nytt. Det skjer enormt mye med utviklingen av hjernen og plutselig så tenker de på veldig mye forskjellig. Det kan bli litt kaotisk og føre til litt usikkerhet.
Det kan være greit å ikke gjøre et for stort nummer av det. Det er litt kjedelig om barnet skammer seg og føler på at det er galt å være redd.
Hvordan er det på natten når han våkner? Er han like redd da? Er det vanskelig å vite når det er natt og når det er morgen?
 
I fare for å provosere her, men i hundeverdenen kaller vi det «spøkelsesfase» når valpen plutselig er redd for ting den ikke reagerte på før. Ville ikke overrasket meg om vi mennesker går gjennom lignende faser som barn. Tror det er naturlig, og ikke noe dere trenger å tilrettelegge så mye rundt. Bare ha på mer lys. Barnet har vel bare blitt mer bevisst på konseptet «mørkt» og «alene», og at det kan oppleves som utrygt. Så må det gå en tid og kjenne på at det er trygt igjen. I mellomtiden vil jeg tro at dere bare må ha på mer lys og så følge inn på bad og stue. Ikke gjør en stor sak av det.
 
Vår 4-åring var likedan i fjor. Vi begynte bare å ha på mer lys, og være med der hun var redd - så fikk hun erfare at det ikke var skummelt. På rommet var hun også litt redd, så der har hun nattlampe og lyslenke. Ikke like redd nå lengre ☺️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp