Lillegull*2
Glad i forumet
Jeg er fra før av vant til å snakke mye med meg selv, så det blir nå et par ganger om dagen at jeg kommenterer oppførselen hennes, men ellers er jeg dårlig på det altså.
Har så lyst til å synge nattasang for henne også, men føler det blir så kunstig på et vis, føler det så rart når jeg gjør det..
Pappan er også på samme måte, synes det er rart å snakke til magen. Synge gjør han ikke uansett, så det er i alle fall uaktuelt. Har prøvd å tipse han om å fortelle et eventyr til henne, men han er heller ikke komfortabel med det.
Gleder meg til Trulte er ute og vi kan snakke til henne uten at det blir rart
Har så lyst til å synge nattasang for henne også, men føler det blir så kunstig på et vis, føler det så rart når jeg gjør det..
Pappan er også på samme måte, synes det er rart å snakke til magen. Synge gjør han ikke uansett, så det er i alle fall uaktuelt. Har prøvd å tipse han om å fortelle et eventyr til henne, men han er heller ikke komfortabel med det.
Gleder meg til Trulte er ute og vi kan snakke til henne uten at det blir rart