Snakker/synger dere til babyen i magen?

Lillegull*2

Glad i forumet
Jeg er fra før av vant til å snakke mye med meg selv, så det blir nå et par ganger om dagen at jeg kommenterer oppførselen hennes, men ellers er jeg dårlig på det altså.

Har så lyst til å synge nattasang for henne også, men føler det blir så kunstig på et vis, føler det så rart når jeg gjør det..

Pappan er også på samme måte, synes det er rart å snakke til magen. Synge gjør han ikke uansett, så det er i alle fall uaktuelt. Har prøvd å tipse han om å fortelle et eventyr til henne, men han er heller ikke komfortabel med det.

Gleder meg til Trulte er ute og vi kan snakke til henne uten at det blir rart :)
 
Jeg snakker til han om faren gjør noe teit ;) Ellers poker jeg han og spør om det er noe liv.. det er det hele tiden :p
Spør om han har tenkt å bli der i en evighet, eller om vi får treffe han snart osv..
Utenom det blir det som du sier litt kunstig..
Faren snakker til han også om jeg gjør noe teit. Sier de må holde sammen og sånt ;) Hehe.

Ellers tenker jeg at han hører stemmene våre, så om vi snakker til hverandre eller til han så merker han ikke forskjell.. :)
 
Jeg pleier å synge nattasanger for guttungen og jentungen jeg har fra før, å de synger sanger for meg som de har lært på skolen . Så denne jenta i magen kommer ik bare til å kjenne igjen stemmen min;) men oxo søstera og broren sin.....
 
Det hender jeg snakker til han, men synging og slikt synes jeg også blir kunstig på et vis. Men jeg går jo mye og synger for meg selv, og synger masse for kommende storesøster :)
 
Back
Topp