snakker dere til magen? (samme som juli)

T

Tjolahopp

Elsker forumet
ja... gjør dere det?
for meg er det helt unaturlig å gjøre det, skjønner ikke hvorfor jeg skal, og hadde da bare følt meg dum... Greit nok at barnet kan høre morens stemme gjennom magen, bli vant til den, evt beroliget av den osv. Men stemmen hører den jo hele tiden mens en snakker med andre folk også, ungen merker jo ikke forskjell på om det er den eller andre det blir snakket til, og forstår heller ikke hva som blir sagt... skjønner dere hva jeg mener?

Hører hele tiden om folk som snakker med magene, så begynner å lure på om jeg bare er kald rett og slett... hvorfor i allverden jeg ikke på noen måte kan få meg til å gjøre det???[8|]
 
Hverken sambo eller jeg har snakka direkte / sunget til magen. Synger med dattra mi, og "trollmor" hver kveld for hu... Ikke no direkte til magen nei... En må jo gjøre det som er naturlig, og det faller seg ikke naturlig for oss...
 
Jeg snakker til magen nesten hver dag jeg. Sambo sier god natt og skravler i vei ved leggetid. Er koselig. [:)]
 
Snakker litt og synger natta sang. Gjorde det samme med den første, og han får ennå de samme 2 natta sangene sunget hver kveld ved legge tid.
 
ja, søstera mi snakker også masse med babyen hennes. tror hun har sunget og snakket med magen siden før babyen kunne høre noe særlig...
 
kansje det har en sammenheng med at jeg ikke helt klarer å forholde meg til at det faktisk er en baby der inni, et menneske liksom!?? syns fremdeles det er vanskelig å forstå, hehe [;)]
 
Jeg snakker ikke til magen, men tenker at babyen min hører jo stemmen min masse likevel når jeg snakker med andre[;)]
 
 
Halloen....
Samboeren min har snakket svært skjelden til magen, Jeg tror at han synes det er litt rart....
Jeg har snakket noen ganger, Men det er heller Ikkje såh ofte...
Jeg synger heller "Trollmor" og "Puff Den Lille Dragen" til Den... [:D]
 
Nei, det føles helt unaturlig for oss også. Det får holde at jeg "snakker" til han inni meg og stryker over magen innimellom.
 
Ikkje meir enn at eg av og til ler og sier hei når lillemann plutselig setter i med noen kraftspark slik at magen dirrer[:D] Men da er eg aleine. Gjør det aldri om eg har selskap, sjølv om eg må flire av han da og!
 
Prater og synger litt av og til, og mannen min spiller litt gitar 
 
ORIGINAL: **Flash**

ja... gjør dere det?
for meg er det helt unaturlig å gjøre det, skjønner ikke hvorfor jeg skal, og hadde da bare følt meg dum... Greit nok at barnet kan høre morens stemme gjennom magen, bli vant til den, evt beroliget av den osv. Men stemmen hører den jo hele tiden mens en snakker med andre folk også, ungen merker jo ikke forskjell på om det er den eller andre det blir snakket til, og forstår heller ikke hva som blir sagt... skjønner dere hva jeg mener?

Hører hele tiden om folk som snakker med magene, så begynner å lure på om jeg bare er kald rett og slett... hvorfor i allverden jeg ikke på noen måte kan få meg til å gjøre det???[8|]

 
Jeg føler det også sånn!
Klarer ikke få meg til å begynne å snakke til magen...
 
Jeg hadde faktisk tenkt å lage en tråd om dette... Deilig å se at jeg ikke er unormal når jeg ikke prater til magen! Det er helt fjernt for meg og for mannen min også! Vi er heldigvis forskjellige, og sjelden alene[:)]
 
jeg snakker/synger ikke nei.fordi jeg føler ikke for det rett og slett[:)]
 
er med på hva du sier om at babyen hører stemmen din uansett når du snakker til andre og den kjenner igjen andre ord,settninger som du sier mye.slik som den kan huske sanger dikt osv.for det er jo det dem husker...ord/setninger som blir repitert.eller kjenner den bare igjen mor stemme.
 
 
så når jenta vår kommer ut er det bare å kjefte på hunden så sovner hun sikkert[:D][8D]
 
Både jeg og sambo snakker med magen.
Virker som lillegutt reagerer veldig når pappa snakker til magen, blir full baluba da. Så han synger og snakker med magen hver dag.
Faktisk mer enn jeg gjør.....men vi har felles kosestund hver kveld med magen.
 
 
Jeg har ikke snakket til magen før nå nylig. Syns det var helt unaturlig tidligere, men nå føles det mer "riktig" av en eller annen grunn.
 
Jeg pleier å svare han når han sparker meg, og så forteller jeg han ofte om ting vi skal gjøre når han kommer ut. Syns det er koselig jeg da.
 
tusen takk for svar alle sammen!!
Kjempebra å lese at jeg ikke er den eneste som føler det slikt... at jeg ikke bare er "unormalt kald"...
Mulig det blir mer naturlig for meg også senere i svangerskapet. Evt når vi har fått kommet på plass i ny leilighet, tingane er handlet og alt vi da har igjen er ventetiden... blir nok litt mer fokus rundt den lille da, og den føles kansje nermere også da!? nei, ikke vet jeg! Får sørge for å ta igjen alt det tapte om et par mnd uanz!!! [:)]
 
Vi prater litt, men ikke så mye. Stryker over magen innimllom og sier til lille "Milli" at mamma er glad i ham/henne og at jeg håper h*n har det bra. Sambo prater også litt og sier god natt og sånn. Selv om vi vet at det er lenge til småen hører noe, er det litt koselig å vise at h*n er med i familien vår allerede. Kommer nok til å bli mer prating etter hvert som jeg merker mer til at det bor noen der inne. [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp