Pappa kjørte meg til flyplassen i dag, og da jeg tok farvell, var klemmen god og lang. En skikkelig bamsebjørn. Syns alltid det er så trist å reise, men gleder meg allerede til jeg skal tilbake, så jeg tusler inn på flyplassen, litt smådeppa, men ellers helt grei 
Sender bagen min avgårde, stiller meg o sikkerhetskøen, legger fra meg håndbaggagen, tusler gjennom og skal til å ta kofferten min... Da legger en mann hånden på den å sier: Er denne din?? Ja, sier jeg. Han spør da om han kan kikke i den.
Jaha, tenker jeg. har jeg glemt å ta ut noe flytende... Jeg har jo kun klær i denne kofferten... Han avbryter tankene mine å sier: Har du en zippo lighter opp i her? Zippi lighter tenker jeg... næææ... JO, det har jeg jo. Han kan da fortelle meg at selv om den ikke går på gass, kan jeg ikke ta den med meg, jeg kan prøve å sjekke den inn, men jeg får neppe lov til det...
Jeg tar med meg alle tingene mine, tilbake til innsjekk, spør pent om jeg kan få sjekke inn zippoen, eventuelt legge den i kofferten for så å sjekke den også inn.
NEI!!! Det kan du IKKE. Det er ikke lov, på noen som helst måte. Du får den IKKE med deg!! Svarer damen så "pent"... Jeg kjenner hormonene komme, kjenner jeg blir våt i øyekroken, tenker at jeg kan ringe pappa å høre om han hadde kommet seg langt unna...
Jeg er nesten i Porsgrunn allerede, jeg... Hva tenkte du på? Sier pappa, men den mest omtenksomme stemmen man kan tenke seg. DER skrur vannkrana seg på!!! Tårene mine triller, mens jeg forteller at jeg ikke får sjekke inn Liverpool lighteren han kjøpte til mannen min, da han var i England. Jeg kunne ikke ha den med inn på flyet, og ikke fikk jeg sjekke den inn på noen som helst måte. JEG kunne ikke brydd meg mindre om den zippo greia, med eller uten liverpool, men mannen min er Liverpool fan så det synger etter, og hadde Liverpool vært en tro, hadde han levd etter den... Likevel står jeg der, med pappa på telefonen, tårene som triller, og jeg er fra meg fordi jeg ikke får med meg den helsikkens suveniren.... WHAT!!!, liksom... Hva ærre som skjer med meg a... Tenker jeg inni meg
Pappa som så og si var hjemme, rakk ikke snu å hente den før jeg hadde kommet meg på flyet. Han foreslo derfor at jeg kunne legge den igjen, så skulle han hente den senere denne uken, da han selv skulle ut å fly. Jeg tørker tårene mine, tusler bort til servicekontoret, betaler 50 kr for å få de til å oppholde zippo lighteren, tørker litt fler tårer, for så å gå å møte litt flere problemer før flyet lander igjen
Da jeg fortalte mannen dette, bare lo han av meg Vet dere hva som skjer når jeg forteller denne tårevåte historien ( ja, for meg var den tårevåt, haha), joda, tårene mine renner igjen. For igjen tenker jeg hvor fælt det hadde vært om jeg måtte sette den stakkars suveniren igjen på en benk på flyplassen...
Lenge leve hormoner
Sender bagen min avgårde, stiller meg o sikkerhetskøen, legger fra meg håndbaggagen, tusler gjennom og skal til å ta kofferten min... Da legger en mann hånden på den å sier: Er denne din?? Ja, sier jeg. Han spør da om han kan kikke i den.Jaha, tenker jeg. har jeg glemt å ta ut noe flytende... Jeg har jo kun klær i denne kofferten... Han avbryter tankene mine å sier: Har du en zippo lighter opp i her? Zippi lighter tenker jeg... næææ... JO, det har jeg jo. Han kan da fortelle meg at selv om den ikke går på gass, kan jeg ikke ta den med meg, jeg kan prøve å sjekke den inn, men jeg får neppe lov til det...
Jeg tar med meg alle tingene mine, tilbake til innsjekk, spør pent om jeg kan få sjekke inn zippoen, eventuelt legge den i kofferten for så å sjekke den også inn.
NEI!!! Det kan du IKKE. Det er ikke lov, på noen som helst måte. Du får den IKKE med deg!! Svarer damen så "pent"... Jeg kjenner hormonene komme, kjenner jeg blir våt i øyekroken, tenker at jeg kan ringe pappa å høre om han hadde kommet seg langt unna...
Jeg er nesten i Porsgrunn allerede, jeg... Hva tenkte du på? Sier pappa, men den mest omtenksomme stemmen man kan tenke seg. DER skrur vannkrana seg på!!! Tårene mine triller, mens jeg forteller at jeg ikke får sjekke inn Liverpool lighteren han kjøpte til mannen min, da han var i England. Jeg kunne ikke ha den med inn på flyet, og ikke fikk jeg sjekke den inn på noen som helst måte. JEG kunne ikke brydd meg mindre om den zippo greia, med eller uten liverpool, men mannen min er Liverpool fan så det synger etter, og hadde Liverpool vært en tro, hadde han levd etter den... Likevel står jeg der, med pappa på telefonen, tårene som triller, og jeg er fra meg fordi jeg ikke får med meg den helsikkens suveniren.... WHAT!!!, liksom... Hva ærre som skjer med meg a... Tenker jeg inni meg
Pappa som så og si var hjemme, rakk ikke snu å hente den før jeg hadde kommet meg på flyet. Han foreslo derfor at jeg kunne legge den igjen, så skulle han hente den senere denne uken, da han selv skulle ut å fly. Jeg tørker tårene mine, tusler bort til servicekontoret, betaler 50 kr for å få de til å oppholde zippo lighteren, tørker litt fler tårer, for så å gå å møte litt flere problemer før flyet lander igjen
Da jeg fortalte mannen dette, bare lo han av meg
Vet dere hva som skjer når jeg forteller denne tårevåte historien ( ja, for meg var den tårevåt, haha), joda, tårene mine renner igjen. For igjen tenker jeg hvor fælt det hadde vært om jeg måtte sette den stakkars suveniren igjen på en benk på flyplassen... Lenge leve hormoner
