Snakk om å grine

Actrine

Actrine

Forumet er livet
Leste en tråd på generell om hva man savnet mest. Så utrolig mange englebarn det er![:(]
 
Jeg er så takknemlig for at Aslak "bare" har hatt de plagene han har (hatt) og ikke noe mer alvorlig enn det. Det har vert tøft men er så takknemlig for at han har det godt tross alt!
 
Blir stadig minnet på at livet er ikke forutsigbart. Ungene har en tremenning som gradvis vil visne bort! Det er grusomt å se henne sammen med Aslak! For før så var hun kommet lenger i den motoriske utviklingen men nå er det han som ligger fremst og slik vil det alltid være. Hun er bare 2 mnd eldre enn han.
 
Men den jeg savner mest nå er Mormor!!! Har et like stort savn og føler mye sorg enda selv om hun døde for snart 2 år siden.
 
huff.. skjønner deg godt.. jeg priser meg lykkelig for det samme med malin.. at vi har hatt "små" prolemer med henne da hun var liten i forhold til mange andre.. hver gang hun var syk satt jeg og tenkte hardt på min venninne med en blodsyk sønn[:)][:(] måtte fokusere på de som hadde det verre.. og savnet av bestemor sitter i enda.. hun døde i 97.. ogikk eminst morfar.. han gråter jeg for nesten daglig[:(][:(][:(] 
 
så gråt det du kan actrine.. jeg tror de er det eneste som hjelper mot sorgen jeg[:)] sender deg en klem[:)]
 
At noen har det verre enn oss betyr ikke at vi ikke sliter - men det kan få problemene våre til å virke mindre. Jeg unner ingen å miste barnet sitt, men jeg unner heller ikke Aslak de plagene han har vært igjennom heller, eller deg dine søvnproblemer og alt du har slitt med Trillemor.

Det må være ufattelig vondt å miste en som står en så nær - jeg har vært heldig, som "bare" har mistet besteforeldre, de er borte alle fire. Jeg har en tante som var min favorittante hele barn- og ungdommen min som lever men som er som død for meg - hun har isolert seg fra familien og drikker seg sakte til døde - henne gråter jeg for om jeg tillater meg å tenke på henne
 
Jeg er helt enig og det er da, men er priser seg lykkelig for å ha et barn som fungerer godt i hverdagen. Selvom det har vært MANGE nedturer med Mina, men så endelig går det fremover.

Men det har vært knall tøft og det jeg savner mest er å dele de oppturene og nedturene med[:(][&o]

Da jeg fikk bekreftelse på bhg plass i Oslo til Mina, så stod det på lappen at vi disponerer plassen t.o.m 2012. Og det var et skikkelig SLAG i tryne synes jeg[:o] Jeg er VELDIG bekymret for skolegangen til Mina at jeg ikke kan få uttrykt det nok..
 
Det er sant Lenemor at plagene som Aslak og andre små har hatt /har kan være tøffe de også! Man har lov til å føle at det er tungt selv om at andre har det verre!
 
Hva tenker du om skolestart for Mina Oslojente?
 
ORIGINAL: Actrine

Det er sant Lenemor at plagene som Aslak og andre små har hatt /har kan være tøffe de også! Man har lov til å føle at det er tungt selv om at andre har det verre!

Hva tenker du om skolestart for Mina Oslojente?


Jeg er rett og slett livredd for at hun ikke utvikler normalt språk[:(][&:] Dette igjen medfører mange utfordringer for henne mtp videre læring, men også sosialt. Kjempe redd for at hun skal bli mobbet og at ting skal være veldig utfordrende for henne[:o] Jeg er blitt selv mobbet mange år på skolen og livredd for at hun skal oppleve det samme[:(][&o]
 
[:(][:(][:(]
 
Får håpe at overgangssamtalen mellom bhg og skole er knallbra og at hun begynner på en god skole!!
 
Forstår frustrasjonen din oslojente - for alle foreldre bekymrer seg vel for at barnet skal bli utstøtt eller mobbet på skolen, og selv om ikke Mina fortjener det så kan hun risikere å bli det bare fordi hun har et mindre utviklet språk. Det kan også være at hun blir kjempepopulær - hun kan være den som er mest spennende å leke med for eksempel? Jeg håper du klarer å la bekymringene ligge en stund til - tenk så mye som kan skje på de to og et halvt årene som gjenstår før skolestart
 
Oslojente: Jeg skjønner at du tenker på om Mina vil bli mobbet, men barn er så uforutsigbare at det er umulig å vite. Noen blir mobbet fordi de er annerledes, men andre blir mobbet selv om de er helt vanlige barn. Det er bare snakk om uflaks. bestevenninna til Frida ble mobbet i sin forrige barnehage, men i den hun går nå er hun veldig populær. Jeg er som sagt tante til to jenter som er syke og de skiller seg ut på mange måter, men de er populære på skolen og har mange venner. Jeg tror ikke du har større grunn enn oss andre til å være redd for at jenta di skal bli mobbet, for man kan aldri vite. Det er sjelden en "logisk forklaring" bak mobbing.

Jeg klarer ikke lese om barn som dør, se nyheter eller noe jeg for jeg tar det så tungt. Jeg er så overfølsom. Jeg mistet mamma da hun nettopp hadde fyllt 39 år. Det tok jeg veldig tungt i mange år. Det er trist å tenke på at det ikke er mer enn litt over åtte år til jeg er like gammel som det hun var da hun døde.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp