lillelise
Elsker forumet
Jeg MÅ bare skryte av samboeren min.
Etter omtrent total forbud mot å gå ut på fylla det siste året, så fikk han faktisk lov å dra ut på fredag. Jeg hadde store betenkeligheter med å la han dra, spesielt siden jeg ikke klarte å bli med. Så jeg tok en laaaang prat, begynte allerede på dagen om å snakke om det. Fortalte hva jeg følte, tenkte og var redd for. Han skulle i et bryllup og her er det helt vanlig at bryllups-festen varer i 2 dager... Jeg fortalte også om at jeg ikke ville at han skulle føle seg fanget hjemme, noe som kan gjøre ondt værre. Og at dette var hovedsaklig mitt problem, noe JEG må jobbe med. Jeg må jo teste både han og meg med tanke på tilliten.
Han kom hjem en tur etter middagen, så da snakket vi litt til. Han sa utrolig mye bra, nye ting, som veldig tydelig kom i fra hjertet. Jeg ble meget glad for å høre det han sa, men tenkte fortsatt at det bare var ord. Truet han bare enda en gang om at: er du ikke hjemme når jeg står opp så drar jeg.... (brukt den mange ganger, den har ikke spesielt funksjon lenger) [8|]
Så vi fikk snakka en del, fikk god tone også kjørte jeg han til en kompis som hadde vors. Etterhvert gikk jeg å la meg med planer om å dra om mårran, fordi jeg regnet med at han ikke er hjemme...
DEN GANG EI!!! Hvem kom å hoppa i senga klokken 4 om natta????[:D] Han var dritings men i perlehumør....[8|][:)] Måtte stå opp for å hjelpe han av med kofter å stæsj også sovnet han av. Om mårran stod han opp (ca 11). Humøret var like god bortsett fra kraftig redusert. Men ikke et ord negativt![:D] Han var våkent med meg i par timer, ble med en tur til bygda osv.. Når vi kom hjem igjen så lovte han gull å grønne skoger hvis han fikk lov å sove litt til...[:D][:D]
Så det fikk han lov til... når han da stod opp igjen så gjorde han sine ting først, en kompis kom innom å ba han være litt sjåfør... Når han da kom hjem og 2 timer senere, så var huset shinet, ommøblert, vært en tur i kiosken med dattra mi og med pizza i ovnen[:D][:D][:D][:D][:D] Det var bare kos kos kos... og fortsatt ikke et ord negativt om praten min og at han følte kanskje at han "måtte" komme hjem så tidlig...
Moralen er: det hjelper å snakke med hverandre. Få ut ting som plager deg. Ta i mot hans synspunkter og ta dem seriøst. Jeg vet at jeg ikke har vært så veldig flink til å snakke, men med tiden har jeg fått se og føle verdien av en god kommunikasjon. Mye unødvendig krangling og diskusjoner kunne ha vært unngått, bare man hadde tatt seg tid til å snakke og å lytte.
Dette ble selvfølgelig langt, men denne frøkna klarer aldri å fatte seg i korthet... (sikkert derfor det er vanskelig å ta seg tid å snakke) Men har da prøvd å forkorte det litt ihvertfall.
Etter omtrent total forbud mot å gå ut på fylla det siste året, så fikk han faktisk lov å dra ut på fredag. Jeg hadde store betenkeligheter med å la han dra, spesielt siden jeg ikke klarte å bli med. Så jeg tok en laaaang prat, begynte allerede på dagen om å snakke om det. Fortalte hva jeg følte, tenkte og var redd for. Han skulle i et bryllup og her er det helt vanlig at bryllups-festen varer i 2 dager... Jeg fortalte også om at jeg ikke ville at han skulle føle seg fanget hjemme, noe som kan gjøre ondt værre. Og at dette var hovedsaklig mitt problem, noe JEG må jobbe med. Jeg må jo teste både han og meg med tanke på tilliten.
Han kom hjem en tur etter middagen, så da snakket vi litt til. Han sa utrolig mye bra, nye ting, som veldig tydelig kom i fra hjertet. Jeg ble meget glad for å høre det han sa, men tenkte fortsatt at det bare var ord. Truet han bare enda en gang om at: er du ikke hjemme når jeg står opp så drar jeg.... (brukt den mange ganger, den har ikke spesielt funksjon lenger) [8|]
Så vi fikk snakka en del, fikk god tone også kjørte jeg han til en kompis som hadde vors. Etterhvert gikk jeg å la meg med planer om å dra om mårran, fordi jeg regnet med at han ikke er hjemme...
DEN GANG EI!!! Hvem kom å hoppa i senga klokken 4 om natta????[:D] Han var dritings men i perlehumør....[8|][:)] Måtte stå opp for å hjelpe han av med kofter å stæsj også sovnet han av. Om mårran stod han opp (ca 11). Humøret var like god bortsett fra kraftig redusert. Men ikke et ord negativt![:D] Han var våkent med meg i par timer, ble med en tur til bygda osv.. Når vi kom hjem igjen så lovte han gull å grønne skoger hvis han fikk lov å sove litt til...[:D][:D]
Så det fikk han lov til... når han da stod opp igjen så gjorde han sine ting først, en kompis kom innom å ba han være litt sjåfør... Når han da kom hjem og 2 timer senere, så var huset shinet, ommøblert, vært en tur i kiosken med dattra mi og med pizza i ovnen[:D][:D][:D][:D][:D] Det var bare kos kos kos... og fortsatt ikke et ord negativt om praten min og at han følte kanskje at han "måtte" komme hjem så tidlig...
Moralen er: det hjelper å snakke med hverandre. Få ut ting som plager deg. Ta i mot hans synspunkter og ta dem seriøst. Jeg vet at jeg ikke har vært så veldig flink til å snakke, men med tiden har jeg fått se og føle verdien av en god kommunikasjon. Mye unødvendig krangling og diskusjoner kunne ha vært unngått, bare man hadde tatt seg tid til å snakke og å lytte.
Dette ble selvfølgelig langt, men denne frøkna klarer aldri å fatte seg i korthet... (sikkert derfor det er vanskelig å ta seg tid å snakke) Men har da prøvd å forkorte det litt ihvertfall.