Jeg vet seriøst ikke hva vi skal gjøre snart.
Snuppa på snart 3 valgte i jula å gi bort smokkene sine i bytte for en gave. Hun var selv med på det og vi hadde snakket mye om det i løpet av høsten. I starten var hun avvisende, men som høsten gikk, ble hun mere og mere med på idéen. Hun har siden i sommer bare brukt smokk når hun skulle sove sammen med kosekluten sin
På kvelden forstod hun plutselig konsekvensen av handlingen og ble veldig lei seg og sint. Vi trøstet så godt vi kunne, anerkjente savnet, men sa også at nå hadde hun vært så flink og stor jente som ga bort smokkene sine og at de kom ikke tilbake. Da også at hun hadde jo fortsatt kosen sin (som jeg nå har skjønt har vært nærmest symbiotisk med smokken). Det tok et par timer og så sovnet hun av bare utmattelse. Dagene gikk og det var ikke særlig hyggelige kvelder. Hun gjorde alt for å ikke sovne. Samtidig var hun selvfølgelig sint og frustrert på dagen (hun var jo også trøtt). Men, etter et par uker sluttet hun å si at hun savnet smokken og hun ble mer seg selv igjen på dagen.
Nå, snart 4 uker senere er det fortsatt lvanskelig rundt sengetid. Fra å være en som kunne legges på 10-15 min tar det nå minst 45 min, men gjerne over en time, og jeg må ligge med henne hele tiden, noe som kan være litt utfordrende da jeg også har lillebror på 4 mnd å ta meg av. Men, det har nå gått til nå og jeg vil selvfølgelig gjerne være der for henne. Det tar gjerne dobbelt så lang tid hvis det er pappaen hennes som legger.
Leggestunden er veldig hyggelig helt opp til lyset slukkes og hun skal legge seg til å sove. Hun kaster seg rundt i sengen, prøver å forhandle (en bok til mamma...), lager rare lyder etc etc. Alt for å stresse seg opp på et vis. Men, hun roer seg til slutt og sovner inntil meg. Der hun sovnet rundt 19 tiden før, sovner hun nå som oftest 1-1,5 time senere. Dette kunne jeg forsåvidt leve med hvis det ikke var fordi hun nå også våkner veldig tidlig (4-5 tiden) og har vanskelig for å sovne igjen. Så hun (og vi...) er konstant trøtte og stemningen er trykket.
Jeg ser jo at hun trenger å lære seg å sovne uten smokken. Vi har vært ute og finne en "sovevenn" (bamse) og en ny bok, begge som hun valgte helt selv. Hun har skjønt at disse er ment for kveldstid for det sier hun selv. Men, spørsmålet er, hvor lang tid skal dette ta?? Eller er det bare sånn det skal være nå? Det er jo tydelig at hun ikke var helt klar til å gi den bort helt ennå (men tennene hennes var uten tvil klar...), men nå ble det jo sånn.
Synes vi har prøvd ganske mye nå uten at vi ser særlig bedring. Det eneste vi ikke har gjort, er å gi tilbake smokken... Noe som helt ærlig er noe jeg tenker hver dag nå. Selv om jeg innerst inne vet at det er no-go. Vi er bare så slitne....
Når jeg leser andres historier så går det hele tiden "over all forventning".... det gjør ikke akkurat denne situasjonen lettere.
Snuppa på snart 3 valgte i jula å gi bort smokkene sine i bytte for en gave. Hun var selv med på det og vi hadde snakket mye om det i løpet av høsten. I starten var hun avvisende, men som høsten gikk, ble hun mere og mere med på idéen. Hun har siden i sommer bare brukt smokk når hun skulle sove sammen med kosekluten sin
På kvelden forstod hun plutselig konsekvensen av handlingen og ble veldig lei seg og sint. Vi trøstet så godt vi kunne, anerkjente savnet, men sa også at nå hadde hun vært så flink og stor jente som ga bort smokkene sine og at de kom ikke tilbake. Da også at hun hadde jo fortsatt kosen sin (som jeg nå har skjønt har vært nærmest symbiotisk med smokken). Det tok et par timer og så sovnet hun av bare utmattelse. Dagene gikk og det var ikke særlig hyggelige kvelder. Hun gjorde alt for å ikke sovne. Samtidig var hun selvfølgelig sint og frustrert på dagen (hun var jo også trøtt). Men, etter et par uker sluttet hun å si at hun savnet smokken og hun ble mer seg selv igjen på dagen.
Nå, snart 4 uker senere er det fortsatt lvanskelig rundt sengetid. Fra å være en som kunne legges på 10-15 min tar det nå minst 45 min, men gjerne over en time, og jeg må ligge med henne hele tiden, noe som kan være litt utfordrende da jeg også har lillebror på 4 mnd å ta meg av. Men, det har nå gått til nå og jeg vil selvfølgelig gjerne være der for henne. Det tar gjerne dobbelt så lang tid hvis det er pappaen hennes som legger.
Leggestunden er veldig hyggelig helt opp til lyset slukkes og hun skal legge seg til å sove. Hun kaster seg rundt i sengen, prøver å forhandle (en bok til mamma...), lager rare lyder etc etc. Alt for å stresse seg opp på et vis. Men, hun roer seg til slutt og sovner inntil meg. Der hun sovnet rundt 19 tiden før, sovner hun nå som oftest 1-1,5 time senere. Dette kunne jeg forsåvidt leve med hvis det ikke var fordi hun nå også våkner veldig tidlig (4-5 tiden) og har vanskelig for å sovne igjen. Så hun (og vi...) er konstant trøtte og stemningen er trykket.
Jeg ser jo at hun trenger å lære seg å sovne uten smokken. Vi har vært ute og finne en "sovevenn" (bamse) og en ny bok, begge som hun valgte helt selv. Hun har skjønt at disse er ment for kveldstid for det sier hun selv. Men, spørsmålet er, hvor lang tid skal dette ta?? Eller er det bare sånn det skal være nå? Det er jo tydelig at hun ikke var helt klar til å gi den bort helt ennå (men tennene hennes var uten tvil klar...), men nå ble det jo sånn.
Synes vi har prøvd ganske mye nå uten at vi ser særlig bedring. Det eneste vi ikke har gjort, er å gi tilbake smokken... Noe som helt ærlig er noe jeg tenker hver dag nå. Selv om jeg innerst inne vet at det er no-go. Vi er bare så slitne....
Når jeg leser andres historier så går det hele tiden "over all forventning".... det gjør ikke akkurat denne situasjonen lettere.
i dag tok hun den nye bamsen sin og ga den en god klem, la seg ned med den og spurte om jeg kunne kile henne under foten. Sovnet på ti minutter!!!
dag to med det jeg valgte å introdusere som "sovevenn"... Jeg kan ikke tro at det ser ut til å ha virket!
)!