Smertelindring.

Real

Real

Gift med forumet
Hva er det som gjør at dere som velger å føde uten smertelindring, velger det? Jeg forstår meg bare ikke på det... Kan man få noe som lindrer, så skjønner jeg ikke hvorfor man vil la være..
Legene hadde vel nektet plent å gi hvis det var alvorlig farlig tenker jeg..
Hvorfor skal man ha det såå vondt når man idag har midler imot det?
 

Real skrev:
Hva er det som gjør at dere som velger å føde uten smertelindring, velger det? Jeg forstår meg bare ikke på det... Kan man få noe som lindrer, så skjønner jeg ikke hvorfor man vil la være..
Legene hadde vel nektet plent å gi hvis det var alvorlig farlig tenker jeg..
Hvorfor skal man ha det såå vondt når man idag har midler imot det?

jeg ønsker å føde naturlig, uten smertelindring grunnen er så mangt: 

1. Føder jeg med epidural, kan jeg være så uheldig at trykketrangen blir svakere og det kan da ta lengre tid før babyen kommer ut, og det er lettere for å rivne eller bli klippet (etter hva jeg har fått høre fra andre som har gjort både med og uten sm.lindring)

2. Det har vært noe så naturlig å føde i alle de år, uten smertelindring. Hvorfor skal jeg bruke smertelindring når jeg kan være så heldig å kjenne på den smerten som kroppen vår skal ha, i forhold til fødsel. at jeg kan være så heldig å få føde, så ønsker jeg å ha erfart hvordan flere milliarder av andre kvinner har gjort før. (kanskje tåplig grunn, men det er hva jeg tenker og føler om det). Jeg aner jo ikke hva jeg går til, men det skal prøvest! og det er ikke sikkert jeg får flere tjangser, eller at vi ønsker flere barn i forhold til plass i hus osv.. 

3.  Jeg tenker da også at har jeg måtte kjempet for det, og kjent på smertene så vil det være en ekstra stor gevinst når barnet kommer! (ikke at det iKKE er en gevinst, men kanskje jeg vil føle mer "kjærlighet" til barnet, eller mer knyttet.. :P .. ) 

4. kjenner jeg meg rett så er ikke jeg av typen som vil ligge når jeg har vondt! jeg vil nok helst ut og gå med prekestol eller lignende. hvor jeg da helst vil ha bena mine inntakt når jeg skal føde, og mest sannsynlig havner på knær i "doggystyle" med overkroppen på hjertebrettet i sengen når jeg skal føde. Så da trenger jeg benene mine. jeg vet at man kan skru opp og ned epiduralen, men jeg tar ingen sjanser..

5. epidural er jo forsovidt helt ufarlig, og ikke skadelig men! det har skjedd uhell før. Jeg er ingen nålperson, og jeg liker ikke å putte i meg medsiner eller lignende når jeg faktisk kan la være. Jeg har ikke noen ønske om å ha et plastrør i ryggen min, hvor jeg vet at det kan oppstå feilsetting, og ende opp med å bli lam ! Godt mulig jeg er hysterisk her, men det er hvert fall hva jeg selv føler og tenker om dette. :) 


det var noen punkt om hvorfor jeg ikke ønsker smertelindring. 
men står jeg der, og fødselen varer mye lenger enn vanlig, og jeg blir anbefalt smertelindring pga at jeg er utslitt og ikke klarer å presse så mye mer pga det, så hvem vet. godt mulig jeg sier ja til tilbudet :) fødsel er ikke noe jeg kan planlegge fra punkt og prikke. men det vet jo vi alle :P tar det som det kommer, så ser jeg hva som skjer:) jeg går med godt mot hvert fall!:) 


 

kailin skrev:

Real skrev:
Hva er det som gjør at dere som velger å føde uten smertelindring, velger det? Jeg forstår meg bare ikke på det... Kan man få noe som lindrer, så skjønner jeg ikke hvorfor man vil la være..
Legene hadde vel nektet plent å gi hvis det var alvorlig farlig tenker jeg..
Hvorfor skal man ha det såå vondt når man idag har midler imot det?

jeg ønsker å føde naturlig, uten smertelindring grunnen er så mangt: 

1. Føder jeg med epidural, kan jeg være så uheldig at trykketrangen blir svakere og det kan da ta lengre tid før babyen kommer ut, og det er lettere for å rivne eller bli klippet (etter hva jeg har fått høre fra andre som har gjort både med og uten sm.lindring)

2. Det har vært noe så naturlig å føde i alle de år, uten smertelindring. Hvorfor skal jeg bruke smertelindring når jeg kan være så heldig å kjenne på den smerten som kroppen vår skal ha, i forhold til fødsel. at jeg kan være så heldig å få føde, så ønsker jeg å ha erfart hvordan flere milliarder av andre kvinner har gjort før. (kanskje tåplig grunn, men det er hva jeg tenker og føler om det). Jeg aner jo ikke hva jeg går til, men det skal prøvest! og det er ikke sikkert jeg får flere tjangser, eller at vi ønsker flere barn i forhold til plass i hus osv.. 

3.  Jeg tenker da også at har jeg måtte kjempet for det, og kjent på smertene så vil det være en ekstra stor gevinst når barnet kommer! (ikke at det iKKE er en gevinst, men kanskje jeg vil føle mer "kjærlighet" til barnet, eller mer knyttet.. :P .. ) 

4. kjenner jeg meg rett så er ikke jeg av typen som vil ligge når jeg har vondt! jeg vil nok helst ut og gå med prekestol eller lignende. hvor jeg da helst vil ha bena mine inntakt når jeg skal føde, og mest sannsynlig havner på knær i "doggystyle" med overkroppen på hjertebrettet i sengen når jeg skal føde. Så da trenger jeg benene mine. jeg vet at man kan skru opp og ned epiduralen, men jeg tar ingen sjanser..

5. epidural er jo forsovidt helt ufarlig, og ikke skadelig men! det har skjedd uhell før. Jeg er ingen nålperson, og jeg liker ikke å putte i meg medsiner eller lignende når jeg faktisk kan la være. Jeg har ikke noen ønske om å ha et plastrør i ryggen min, hvor jeg vet at det kan oppstå feilsetting, og ende opp med å bli lam ! Godt mulig jeg er hysterisk her, men det er hvert fall hva jeg selv føler og tenker om dette. :) 


det var noen punkt om hvorfor jeg ikke ønsker smertelindring. 
men står jeg der, og fødselen varer mye lenger enn vanlig, og jeg blir anbefalt smertelindring pga at jeg er utslitt og ikke klarer å presse så mye mer pga det, så hvem vet. godt mulig jeg sier ja til tilbudet :) fødsel er ikke noe jeg kan planlegge fra punkt og prikke. men det vet jo vi alle :P tar det som det kommer, så ser jeg hva som skjer:) jeg går med godt mot hvert fall!:) 



Flott og et godt gjennomtenkt svar! Takk :)
 
Jeg tenker at disse tusener av kvinner som har født før oss som ikke har fått smertelindring, gladelig hadde takket ja, om det hadde fantes på dems tid...
 
Jeg tror neppe gleden el mestringsfølelsen blir noe mindre om man har fått noe for smertene.. Jeg tror man får en ide om hvor smertfullt det er, selv med lindring...
Men jeg har aldri gjort dette før, så har null peiling..jeg vet bare at jeg ikke skjønner meg på de som vil "Føde naturlig", og vil bare ha greie på hva som gjør det..

Det med at riene kan bli svakere, er jeg helt med på..

 
Alle fødsler er så forskjellige at det er ingen som kan si noe om hva noen andre burde og skulle gjort.
Jeg fødte uten smertelindring forrige gang og det var helt greit. Så klart var det vondt, men ikke uholdbart. Jeg hadde ordentlig vondt i 40 minutter før han kom ut, men det var ikke ekstremt vondt.

Jeg er i utgangspunktet veldig restriktiv på hva jeg putter i meg av medisiner og med alle de bivirkningene man kan få av smertelindringene ville jeg helst la være, så lenge jeg orket det. Og vips, var han ute. 

Hadde fødselen vært vondere, vart lengre eller jeg hadde vært utslitt ville veien til smertelindring vært svært kort. Jeg er ingen prinsipiell motstander.
 
Det beste er jo å føde naturlig og ikke full proppet av smertelindring medisiner. Grunnet til at jeg velger å ikke ta noe er for det første at jeg har veldig høy smerteterskel og syns ikledd at fødselen er så vond at jeg trenger noe for det. Og for det andre så har jeg enorm sprøyteskrekk. Så fødselen er ikke så vond at den over vinner sprøyteskrekken og da ser jeg ikke grunn til at jeg skal ha noe mot smertene.
 
Jeg liker når dere sier det var vondt, men ikke uholdbart.. Det er vel der det ligger. Frykten for at det skal bli uholdbart og at man skal få panikk.. Jeg har ikke for vane å få panikk, men man vet jo ikke hvordan man vil reagere når man aldri har gjort det før..Min umiddelbare tanke er: Smertelindring-JATAKK!! :) Jeg har ingen angst el er redd for fødselen, jeg er bare veldig veldig spent på det hele..
 
Første gangen rakk jeg ikke, spurte om det men var ikke sjans når det var 9 cm 45 min etter ankomst på sykehuset.. Jeg er like åpen for smertelindring denne gangen, nekter ingenting, planlegger ingenting og tar alt som det kommer;) Som noen skrev før meg: Om smertelindring hadde eksistert for x antall år siden så et jeg ganske sikker på at MANGE kvinner ville valgt det;)
 
Med guttungen hadde jeg epidural, og den virka nesten for godt. Riene stoppet og måtte få drypp. Og når jeg skulle presse, kjente jeg ingenting til de berømte pressriene...og det er litt vanskelig å presse på komando. Til slutt ble han tatt med tang og jeg revna mye.

Derfor ønsker jeg å klare meg uten nå, vet ikke om jeg klarer det...for er veldig redd smerter egentlig. Men jeg ønsker iallefall å forsøke så langt som mulig uten denne gang.
 
Alle fødsler er forskjellige,og jeg aner ikke hvordan denne blir i forhold til sist.. Men jeg har overhodet ingen ønsker om å føde uten smertelindring. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan det er mulig å føde uten jeg, og er livredd for at det skal gå raskere denne gang,for da rekker jeg ikke epiduralen. Jeg hadde sterke rier som ikke bremset opp selv om jeg hadde epidural, og helt for j***** vondt var det selv om jeg hadde epidural og lystgass. Kanskje mestringsfølelsen er sterkere om man føder uten smertelindring,det kan jeg godt forstå..Men gleden den blir ikke mindre!:D

Kanskje jeg har lav smerteterskel? ikke vet jeg...  Jeg må si at jeg bøyer meg i støvet for dem som klarer å gå gjennom en fødsel uten smertelindring, men det er ikke noe for meg!;)

 
Alle fødsler er forskjellige og alle fødende er forskjellige så det handler vel bare om å velge det som er riktig for en selv.

Da jeg skulle ha første mann fikk jeg epidural. Etter noen timer med rier som ikke viste noe særlig fremgang, jeg var litt ensom siden mannen ikke rakk det, litt nervøs og redd for hva jeg gikk til så følte jeg at det var nok smerter og jeg fikk epidural.

Med nummer to gikk jeg rett på rier som fungerte veldig godt, mannen var med og jeg følte meg tryggere på alt. Da hadde jeg rett og slett ikke behov for noe smertelindring og fødte uten.

Hva jeg velger nå denne gangen kan jeg ikke svare på i forkant. I utgangspunktet tenker jeg at det er greit å føde uten smertelindring. Men kommer selvsagt an på hvor lang tid det tar.
 
Jeg skal føde på ullevål og ser at de har kurs om fødselen og smertelindring, tenker at det er lurt å være med på et slikt kurs. Håper at de har plass til oss, siden jeg er veldig sent ute med å bestille plass. Men tenker selv at jeg ønsker å ta det litt som det kommer (er førstegangs fødende). Hvis det viser seg at smerten blir for mye så blir det nok en epidural. men jeg tenker også at hvis det ikke er nødvendig så er det best å la være.
 
Jeg fødte uten smertelindring sist mest fordi jeg var redd epiduralen men denne gangen ønsker jeg uten fordi jeg er redd en epidural skal gjøre fødselen lengre og jeg er redd for ikke kejnne riene like godt.. Hadde en ganske så lang fødsel sist men det er ikke smertene jeg i hovedsak gruer meg for- det er mer å miste kontrollen, ikke vite hva som skjer så da ønsker jeg å være mest mulig "med" :)Men jeg har sagt ifra at jeg kan prøve epidural om det denne gangen skulle bli ekstremt vondt! Greit å gå til fødsel med et åpent sinn tenker jeg:)
Husker jeg rett så ønsket jeg mer bedøvelse ETTER fødselen hehe..huffameg, ikke godt å sitte rett etterpå nei..denne gnagen får besøket vente noen timer:))
 
Jeg hadde ikke noen form for smertelindring med nr. 1, rett og slett fordi jeg følte jeg klarte meg greit uten, og orket rett og slett ikke noe styr. Jeg hadde nok med å puste meg gjennom riene, og følte at jeg hadde "hodet over vann" hele tiden. MEN jeg syns absolutt at de som føler at de vil ha noe som lindrer under fødselen skal ta alt de kan få, og at det ikke betyr at noen er tøffere eller mer pinglete enn andre. Aner ikke hvordan min neste fødsel blir, men prøver uten så langt jeg orker, rett og slett for å slippe styret....
 
Æ fekk epidural sist å hadd en flott fødsel Æ va så sliten etter 20 tima me ria, så fekk epidural, sovna 1 times tid å våkna full av krefter å like etterpå va gullet ut 3 pressria,så va gutn ut :)
 
Tror du bør være litt mer forberedt på å kjenne fødselsmertene, siden smertelindring fungerer forskjellig på alle. Epidural fungerte kjempe bra på riene mine, men da jeg skulle presse fant jeg fort ut at epiduralen i mitt tilfelle ikke fungerte i dåse området! Sånn fungerte det på meg, og hørt om mange som har hatt så som så effekt av de smertelindringene de får. Ellers blir man også satt på drypp ved epidural fordi de bremser dkne egne rier. Så du blir gående rundt med drypp og kanyle og jeg følte det var veldig ubehagelig. Denne gangen skal jeg ikke ha smertelindring!
 
Jeg er utgangspunktet ikke redd for smertene. Tror jeg takler det bra, og jeg har ingen plan på det hele- tar det som det kommer, men hvis man kan unngå " unødvendig" smerter, tror jeg nok at jeg ønsker det.
 
Å for gudsskyld ikke la en turnus eller en anestesi under læring få sette på deg! Har 2 gode venninner som gjorde det og de sliter med div plager enda. Ellers skjønner jeg godt hva du mener! :) Man må gjøre det som er rett for en selv!
 
Jag tänker att jag vill ha det så "naturligt" som möjligt med badekar, varm rispåse och eventuellt lustgas på det mesta.
Kanske naivt och typisk förstegångsfödande?:-)
Men - vem vet hur jag väl reagerar när det sker? Här och nu är det min plan iaf!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp